Månedens artist: Anne Nymo Trulsen

Vi kjenner Anne Nymo Trulsen både som soloartist og som medlem i Hekla Stålstrenga. Hun trakterer en rekke instrumenter, deriblant gitar, piano, ukulele og trøorgel, men noen “flinkis” vil hun ikke være. Selv er hun mest opptatt av formidling, det å kunne fortelle en historie best mulig til publikum - det er da hun føler seg fri.

Hei, Anne Nymo Trulsen! Fortell litt om deg selv som artist!

Bagasjen jeg har med meg som artist er at jeg kommer fra Nymofamilien i Målselv, ei spellmannslekt. Jeg var med på spellmannstevner som lita, lærte piano ved å kompe felespillerne i familien, og fikk den musikalske interessene og utøvelsen inn fra jeg var lita jente. Så du kan si jeg som artist er en blanding av arv, erfaring og utprøving.

Jeg er en sjøllært sanger som synger med min lett rustne stemme og akkompagnerer meg selv på trøorgel, piano, ukulele eller gitar. Så jeg er ingen «flinkis». Jeg er opptatt av formidling, å fortelle en historie og lære meg tekster og historier utenat slik at jeg formidler best mulig til publikum, og føler meg fri. Dette krever mye øving, og en teknikk jeg bruker for å lære meg andres tekster er å tegne symbol fra tekstene. Du kan si jeg har en slags visuell hukommelse.

Jeg lager egne låter, men synger også andres sanger, avhengig av hvilken type prosjekt jeg gjør. Jeg er allsidig og sjøldreven, og prøver å leve av å være artist. Det er utfordrende fordi det er helt opp til meg selv hvor mye jeg får av oppdrag, og det krever mye egeninnsats. Det er mange om beinet, og ingen står og banker på døra mi. Jeg må selge meg selv inn, folk må snakke og jungeltelegrafen må gå. Noe av det jeg livnærer meg av er elevprosjekter i Den Kulturelle Skolesekken, i tillegg til private arrangementer der jeg synger og spiller i begravelser, bryllup, bursdager, dåp og konfirmasjon. Jeg gjør også eventer for næringslivet.

Jeg gjør solokonserter, men er også én av fem medlemmer i bandet Hekla Stålstrenga.

Du har både egen solokarriere og spiller også i Hekla Stålstrenga, hva er den største forskjellen på de to prosjektene?

Den største forskjellen er at i soloprosjektet under eget navn gjør jeg alt selv. Jeg spiller gitar, piano og ukulele, og skriver låtene aleine. Jeg leier inn medmusikanter om jeg skal bruke det, og i tillegg er jeg er min egen manager og forhandler alt selv.

I soloprosjektet spiller jeg ikke Hekla Stålstrenga sitt repertoar. Jeg prøver å skille rollene mine, noe jeg er tydelig på til kunden som leier inn Anne Nymo Trulsen.

I Hekla Stålstrenga har vi bookingbyrå og label, folk som jobber for og med oss. Vi er fem musikanter som lager låtene sammen. Noen i bandet kommer med en tekst og en melodiskisse, også rører vi rundt i den store Heklagryta sammen, før det til slutt blir laga «Heklamusikk» som vi kaller det. I Hekla spiller jeg trøorgel på instrumentallåtene og synger på sanglåtene. Vi lager både egne tekster og tonesetter andres tekster.

Hva er planene framover? Kommer det ny musikk? Blir det mer live?

Samfunnet og kultur-Norge har heldigvis åpnet opp igjen etter to år med restriksjoner, så nå håper jeg at vi alle våkner opp fra sofaen og netflixdvala vår og kommer oss på konserter. Det er morsomt og tryggest økonomisk å spille live om det kommer folk på konsertene. Så ja, det blir mere live både på Hekla Stålstrenga og på meg solo. Det artigste jeg gjør er å spille konserter! Så dere får høre mer fra meg i begge prosjektene!

I solokarriere har jeg utgitt to plater, Skråblikk i 2013 og Valg i 2018. Det er virkelig på høy tid med et tredjealbum. Jeg har alle låtene klare, og jeg er så klar til å dele disse låtene med folk. Det eneste jeg mangler for å gå i studio og spille inn plata er rett og slett penger. Så hver onsdag og lørdag venter jeg på at det skal ringe fra Hamar - jeg gir ikke opp så lett!

Da oppfordrer vi herved alle til å gå og høre Anne Nymo Trulsen live, så vi snart får muligheten til å høre!