Liv Hoel Sandstad er leder i Rælingen viseklubb og har vært med helt siden oppstarten i 1997. Hun har en oppvekst full av musikk, og har videre løftet sangen og musikken i sine mange år som lærer. Møt Månedens visevenn!
Liv Hoel Sandstad synger julestev under julemøte, arrangert av Åpen stue i Sandbekkstua. Foto: privat
Fortell om deg selv og ditt virke i visens verden!
Mitt virke i visens verden har nok vært mest preget av innsats for å holde liv i viseklubben vår i det siste, ved siden av å delta i selve aktiviteten med visesang på klubbkveldene og ved konserter vi arrangerer. Jeg er nå inne i min tredje runde som leder.
Jeg vokste opp i Oppdal, der jeg vokste opp på en tradisjonsrik gård som hadde vært i slektas eie siden 1700-tallet. På den fådelte grendeskolen var sang et fast innslag gjennom hele dagen, slik det var for den som begynte på skolen i 1958. Da jeg var 9 år, fikk jeg begynne i barne-leikarringen. Det var stas å følge i fotsporene til to eldre søstre. Å synge og danse sammen med andre barn, og etter hvert ungdom, ga mye glede og godt samspill.
Leikarringens årlige framsyning på scena i kinolokalet var et høydepunkt, likeså den årlige allsangkvelden samme sted. Der var Stordahl og Engerdal på scena noen ganger. I leikarringen på lærerskolen i Elverum var det også et godt miljø, og vi prøvde oss med både sang- og musikkdansene i praksisundervisningen. Gjennom mine 36 år ved Løvenstad barneskole i Rælingen, hvor jeg bor, har jeg vært opptatt av å ta vare på denne delen av kulturarven vår og gamle sangtradisjoner i kombinasjon med det nye i tiden.
Husker godt da jeg lærte en 5.klasse folkevisa og dansen til Margit Hjukse, for i neste runde å presentere gruppa Gåte sin versjon av den! De to versjonene traff til sammen flere, ja! Det ble noen luftgitarer i sving særlig blant guttene ved siste versjon. Skolen hadde klassesett av den gule Skolens visebok og den hvite Visesangboka, og de ble mye brukt. Å synge hver dag, gjerne hver time i skolestua har vært viktig for meg, om det så bare var å synge en beskjed til elevene. En elev sa en gang til meg: «Du Liv, du har en sang til alt, du.» Det likte jeg å høre, og at hun hadde lagt merke til det.
Jeg har også vært interessert i folkemusikk, og dans fra andre land og verdensdeler, og ble med i en internasjonal folkedansgruppe som holdt til ved Internasjonalt kultursenter her på Løvenstad. (Her var jeg også med i en afrikansk dansegruppe og tok kurs i spansk sevillanas.) Senteret var et interkommunalt samarbeid mellom Lørenskog, Skedsmo og Rælingen. Et flott tiltak og en verdifull møteplass for folk med ulik etnisk bakgrunn! En stund dro vi på en årlig dansefestival på Grepan på Tjøme, og i 1996 fikk vi der ei kursøkt med Øyonn Groven Myhren som lærte oss ymse stev og skillingsviser. Jeg hadde jo sunget folkeviser siden jeg var lita, men å lære å synge stev var nytt. Øyonn har hatt to konserter hos oss i Sandbekkstua, i desember i 1996 og 1998. Elfi Sverdrup hadde også ei sangøkt med stev og gamle viser på kurset et år. Jeg lager gjerne små stev for å introdusere noe eller noen. Jeg hadde ei tante som skrev ned gamle viser til meg i en bok, og blant disse var det noen skillingsviser. Hun sang også visene inn på et bånd til meg.
Når jeg nevner så pass mye om dette med barndom og arbeid med barn, så er det fordi jeg er opptatt av viktigheten av barnas sangopplevelse og – glede. Det må starte her. Sangene er også nyttige til kunnskapstilegnelse og som læringsknagger. I 2004 deltok jeg på en sangkulturkonferanse arrangert av Syng for livet, hvor Krafttak for sang hadde sitt utspring fra. Under et tema med mulighet for meningsutvekslinger, sa jeg da noe om sang i skolen og dens rolle og vilkår. I ettertid ble jeg oppringt av valgkomitéen ved Hans Kåre Flø og spurt om jeg i 2005 kunne tenke meg å gå inn som styremedlem, ev. vara- i Norsk Viseforum. Jeg takket ja til varamedlem og satt som det i 10 år. I løpet av den tida var det fint å se at flere unge kom inn i styret etter hvert. Det var inspirerende å treffe engasjerte folk fra hele landet, og drøfte erfaringer og idéer med. Jeg fikk også oppleve visemiljøer der det ble holdt landsmøter, slik som i Trondheim, Tromsø, Halden og Oslo. Mye spennende skjedde i denne perioden, f.eks. kom bladet Viser/Visor i gang. Det var ansettelser av dyktige folk, og flere driftige styreledere ledet an. Boka Norsk sang som vi fikk inn i skolen, kom også ut. Den kjøpte vi inn til allsang i viseklubben, og de aktive kjøpte sin egen.
En glad gjeng RVK-ere under årets juleavslutning kunne se tilbake på en jubileumshøst med mange aktiviteter og en vellykket jubileumskonsert.
Foran f.v. Oddrun Stoll og Kari Hareide Lønstad. 1. rad f.v. Liv Hoel Sandstad (leder), Ingelise Brynlund, Astrid M. Olsen, Liv Lønnkvist, Reidun Nilsen og Kari Batt-Rawden. 2. rad f.v. Kjell C. Hovde (styremedlem), Jan Skjerve (kasserer), Karl Anders Haugaard, Tom G. Bengtson, Jan Eigil Bakke og Mattias Damsgaard Woodson. Per Øby var ikke til stede da dette bildet ble tatt. Foto Geir Hareide Andersen
Da jeg gjennom styrearbeid i NVF og sangkulturkonferansene, som jeg har fortsatt å delta ved når det var mulig, ble kjent med Syngende kommuner, tenkte jeg at dette var noe å satse på for Rælingen kommune. Husker jeg nevnte det på et møte i kulturrådet i kommunen, trolig i 2014. I år var det Rælingen kommune sin tur til å få bli med som Syngende kommune. Rælingen viseklubb har deltatt ved et par arrangement i den anledning, og jeg skal nå være med i sangutvalget som skal jobbe med dette under ledelse av prosjektansvarlig Ingrid Dominique. Håper prosjektet kan bidra i positiv retning for viseklubben også. Kanskje blir allsangkvelder som jeg husker som positive fra egen oppvekst, også et aktuelt tiltak her? Vi har lenge hatt et flerkulturelt mangfold i kommunen vår, og inkludering blir her et viktig stikkord. Her får sangutvalget samle sine erfaringer fra egne aktiviteter. I 2016 var jeg på vegne av Rælingen viseklubb med i arrangementskomitéen for en veldedighetskonsert i forbindelse med flyktningesaken. Det var flyktninge- og inkluderingsenheten og diakonen i Den norske kirke i Rælingen som initierte samarbeidet, og hadde flere lag og foreninger med på dette. Vi deltok også under konserten, og det var en stor opplevelse å se hva det gjorde med flyktninger som var i salen, å få høre sang og musikk fra hjemlige trakter.
Hva betyr viser og visemiljøet for deg?
Sandbekkstua med sine tømmervegger og beliggenhet inne ved skogkanten, gir en trivelig ramme rundt vår aktivitet og en lun atmosfære. Med min oppvekst på en gammel gard føler jeg meg lett hjemme her i stua fra 1843. Å sitte på benkene rundt langbordet og synge sammen med visevenner her er noe jeg nødig vil miste. Gjennom visene kan vi dele følelser, gleder og sorger, minner og opplevelser, interesser (eks. naturen, turer i fjellet, til andre miljø). For meg er det viktig å få høre og synge Vårres jul av Hans Rotmo ved juletider fordi den tar meg tilbake til barndommen og juleforberedelser hjemme på garden. Viser om fjellet er også viktige for meg, f.eks. Fjelltur (F.Sandum/E.Lian-Bjørgum) framført av Sol i skuggeskog fra Oppdal, Skal hilse fra fjellet (tekst Jon Østeng Hov, melodi Ellen Gisetstad). Så må jeg ikke glemme visene fra 60-tallet og ungdomstida. Vreesvijk minner om gymnas-tida. Med bakgrunn i folkeviser/-musikk er det lett å like viseartister som er påvirket derfra. Etter en konsert med O. Nordstoga og I. Bratland har jeg gjerne sunget Landet imot nord. Den har dessverre vært like aktuell i ettertid som da Ry Cooder skrev originalversjonen. Åge Aleksandersen sin Tenk om rører meg også. Vi trenger slike tekster.
Visas betydning kommer fint fram i Monica Johansens artikkel Viser i kriser på viser.no, så den bør alle lese. Her intervjuer hun Daniela Reyes og Maj Britt Andersen, og vi får høre hvordan visa kan ha flere lag.
Miljøet i Sandbekkstua blir også spesielt rikt siden det i Rælingen kunstforening er flere datterklubber (vise-, male-, fotoklubb og Åpen stue med kåserier, sang/musikk, presentasjoner av aktiviteter) som deler lokaler hvor det er utstillinger på veggene. Kunstforeningen pleier å ha en minikonsert på utstillingsåpningene, og der bidrar ofte noen fra viseklubben/RVK.
Har du noen høydepunkter fra tida i viseklubb?
Jeg har allerede nevnt opplevelser i forbindelse med mine år knyttet til styret i Norsk Viseforum og sangkulturkonferansene til Krafttak for sang. Jeg nevner også gjerne en februartur til visefestivalen i Skagen med innlagt styremøte i NVF og visesangere fra alle nordiske land. I 2015 arrangerte vi konsert med Åse Kleveland. Jeg husker godt at hun vant Grand Prix i 1966 samme kveld som leikarringen hadde sin årlige framsyning i kinosalen. Da jeg som leder skulle presentere henne og musikerne i kultursalen, var det spesielt å gjøre det med min omskrevne versjon av Jeg vet om en gammel mann. Gjennom 25 år har det vært mange flotte konserter i Sandbekkstua med flere av våre store viseartister, også irske.
Å skape grobunn for ettervekst er en utfordring. Ved tre konserter i stua vår har vi hatt ungdom fra bygda som gjesteartister. I 2018 fikk vi innvilget Komp-midler til låtskriverkurs for unge. Kurset ble gjennomført i samarbeid med Rælingen bibliotek og Kaja Gunnufsen var kursinstruktør og fikk de unge til å trylle fram både gode tekster og melodier. Optimistisk søkte jeg om støtte til oppfølgingskurs, og kunne tilby det med Christine Henriksen fra De Ubrukelige. Det rakk vi så vidt å gjennomføre før pandemien satte en stopper for aktiviteten med de unge. Skulle gjerne hatt noen til å følge opp dette, for det var givende.
Interimstyret avbildet i mai 2022 på trappa i Sandbekkstua 25 år etter at Romerikes Blad tok et tilsvarende bilde av oss tre, i mai1997 ved oppstart av klubben. Jan Eigil Bakke, Liv Hoel Sandstad og Liv Lønnkvist. Foto: privat
Høsten 2022 med innvielse av nytt kultur- og helsehus i Rælingen, hvor vi har bidratt med opptreden tre ganger, og egen jubileumskonsert ble en travel tid, men en fin opplevelse. 25-årsjubileumskonserten på Fjerdingby Trivselssenter har vi fått gode tilbakemeldinger på, og vi opplevde den selv som vellykket. Vi sto selv på podiet, men fikk god hjelp av vår gjesteartist Per- Arne Brunvoll som med sin dyktighet framførte tre viser sammen med Roar Ødegård på bass.
Det var også taler med varmende ord og blomster-/gaveoverrekkelser fra ordfører Ståle Grøtte, Per-Arne Brunvoll, styreleder i Norsk Viseforum, Svein Johan Lindstad, styreleder i Østnorsk Viseforum og Eva Nigar, styremedlem i Rælingen kunstforening. Flere medlemmer fra Skedsmo Viseklubb var møtt fram og Evert Taubes venner var også til stede. Veldig trivelig med nabobesøk! Vi var også noen fra RVK på 50-årskonserten til SVK i mai, og kan konstatere at Bellmann gikk igjen på begge jubileumsscenene.
Vi laget et lite jubileumshefte som kom helt ferskt fra trykkeriet til konserten. Vi får beskrive denne dagen som et høydepunkt, noe hvert jubileum blir når framdriften er uviss. Nå er det å håpe at den gode oppslutningen rundt jubileumsmarkeringen og en veldig trivelig juleavslutning blir med oss inn i det nye året, ved at mange møter opp og bidrar på klubbkveldene slik at de blir månedlige høydepunkt.