TONO for viseklubber og  visesangere

Her er skjemaet som skal fylles ut og sendes til TONO. Rapportene sendes fortløpende uoppfordret til TONO og senest 30. juni og 31. desember for foregående halvår. Rapporten sendes på epost til marked@tono.no

I feltet “Merknad” må dere oppgi at dere er tilknyttet rammeavtalen til Norsk musikkråd. Vi anbefaler at dere har musikkrapportskjemaet liggende klart for hver konsert, slik at det blir enkelt å holde oversikt.

Hva er et åndsverk – og hva er TONOs rolle?

Ei vise er et åndsverk. Den eller de som har laget tekst og melodi, har rettigheter til sitt verk. Disse rettighetene innebærer at deres verk kun skal framføres etter at de har gitt tillatelse til det, og at de som opphaverne får vederlag hver gang et av deres verk blir fremført offentlig. Opphavernes rettigheter er nærmere beskrevet i Åndsverksloven (1961) som er under revisjon. Ny Åndsverkslov er på høring og ventes vedtatt i 2018.

I Norge er det TONO som gir tillatelse til bruk av åndsverk på vegne av opphaverne. TONO samler inn penger fra dem som arrangerer konserter der disse verkene blir framført og sørger for at denne godtgjørelsen utbetales opphaverne.

Denne lovpålagte ordningen er med på å sikre økonomien for tekstforfattere og komponister, og den bidrar sterkt til at det fortsatt lages musikk i Norge.

Hva menes med «offentlig framføring»?

Når viseklubbene arrangerer interne medlemsmøter og synger for og med hverandre, regnes ikke disse framføringene som offentlige.

Men når viseklubben inviterer gjester, arrangerer egne konserter eller synger på ulike møter/arrangement, betraktes dette som offentlige framføringer og skal innrapporteres til TONO.

Eksempler på offentlige framføringer:

Åpne arrangement i regi av Viseklubben
Visekonserter, med og uten inngangspenger
Opptredener på større arrangement, også innsamlingsaksjoner til gode formål
Opptredener ved markeringer og demonstrasjoner
Opptredener på møter i lag og foreninger
Opptredener på institusjoner/aldershjem/pleie- og omsorgsboliger

Det er viktig å merke seg at alle viser som blir framført offentlig, også allsanger og sanger sunget ved åpen mikrofon, skal innrapporteres til TONO.

Det er arrangøren av arrangementet som er ansvarlig for å sende inn TONO-rapporten, med oversikt over hvilke verk som er framført.

Hvem er «arrangør» og hvilket ansvar har arrangøren?

Det er ikke alltid så enkelt å vite hvem som er arrangør, som man kanskje skulle tro.
Når viseklubben selv inviterer til konserter og samlinger, er det selvfølgelig styret (eller den som har fått dette ansvaret delegert) som har ansvar for å sende inn rapporter til TONO. Men hvem har ansvaret når viseklubben blir invitert til å synge ute?

Et eksempel:

Hvem har arrangøransvaret når viseklubben blir invitert av de frivillige ildsjelene i Røde Kors til å synge og lede allsang på et ettermiddagstreff på en kommunal institusjon?

De frivillige organisatorene har ofte ikke mandat til å inngå økonomiske avtaler på vegne av den organisasjonen de representerer. Institusjonen har heller ikke midler til kulturelle opplevelser for beboere (utenom avtalte konserter i regi av den kulturelle spaserstokken).
Likevel tilrettelegger disse for allsang og framføring av åndsverk, og da skal opphaverne ha sin godtgjørelse. Det hjelper ikke at organiseringen skjer av frivillige eller at viseklubbens medlemmer opptrer gratis. Svaret på spørsmålet ovenfor er at Røde Kors har initiert og er ansvarlig for arrangementet, derfor er Røde Kors arrangør.

Selv om åndsverksloven har eksistert i over 50 år, hersker det fortsatt stor uvitenhet om denne loven blant folk flest.

Erfaringen viser at en regning fra TONO til lokallaget for Røde Kors eller institusjonen/kommunen etter slike arrangement, blir betraktet som urimelig og blir i verste fall avvist. Det gjør at mange lar være å rapportere inn slike offentlige framføringer. Det betyr at opphavere går glipp av den godtgjørelsen de lovmessig har rett på.

I en musikkbransje der inntektene har falt dramatisk ved overgangen til digital streaming, er dette svært alvorlig for opphaverne og deres mulighet til å kunne fortsette å lage musikk. Inntektene fra TONO er nødvendig for å sikre levelige arbeidsforhold for både tekstforfattere og komponister.

TONO skal gi tillatelse til at åndsverk kan framføres, og ber derfor alle arrangører om å melde inn arrangementene før de gjennomføres. Da blir det også tydelig hvem som er ansvarlig for rapportering og innbetaling av godtgjørelse til opphaverne.

Norsk Viseforum har en egen avtale med TONO, framforhandlet gjennom Norsk Musikkråd. Viseklubbene er her fritatt fra plikten om å søke TONO i forkant av sine arrangement, men de har rapporteringsplikt i ettertid.
Når en viseklubb selv arrangerer en konsert på en institusjon er viseklubben arrangør, og bidrar dermed til at opphaveren får sin rettmessige godtgjørelse ved å melde inn musikkbruken.

TONO-rapportering

Etter at et arrangement er avholdt skal bruken av åndsverk rapporteres inn til TONO på eget skjema. Dette ligger på nettsidene til TONO, under fanen «Kunder».

Både visas tittel og navn på opphaverne, navn på viseklubben som er arrangør, adressen der verkene ble framført, antall publikum og eventuelt billettpris skal innrapporteres. Dette gjelder også sanger som oppvarming, allsanger og sanger framført ved åpen mikrofon.

På TONO.no ligger det skjema for innrapportering og en fyldig forklaring på hvordan dette skal gjøres.

Hva er TONO-vederlag?

Vederlaget opphaverne skal ha for offentlig framføring av deres verk, samles inn gjennom TONO-vederlaget som pålegges arrangørene etter gjeldende tariffer.

Norsk Viseforum betaler en fast sum i året til TONO. Dette dekker alle konsertene som arrangeres av alle typer av viseklubber i medlemsmassen. Da slipper TONO å kreve inn vederlag fra hver enkelt viseklubb og viseklubbene sparer mye tid og penger.

De gode betingelsene i avtalen er avhengig av at våre lag er flinke til å rapportere.

Når enkeltmedlemmer i viseklubbene tar på seg selvstendige sangoppdrag (egne konserter/opptredener på institusjoner etc.) er ikke disse framføringene dekket av avtalen med TONO. Disse arrangementene skal derfor både meldes inn i forkant og innrapporteres i etterkant, og det skal betales inn TONO-vederlag.

Når arrangørrollen er uklar, kan det være en god kutyme at den enkelte utøver selv sørger for innrapporteringen til TONO og tar ansvaret for innbetalingen av TONO-vederlaget. Dette kan praktisk gjøres ved at TONO-vederlaget spesifiseres i kontrakten med dem som har gitt oppdraget, og at utøveren krever inn denne (i tillegg til eventuelt eget honorar) og selv sørger for at giroen til TONO blir betalt i ettertid.

Den tøffe økonomiske situasjonen for mange arrangører i musikkbransjen, har gjort at flere «profesjonelle» konsert-arrangører, kafeer og klubber med «live-musikk» nå forsøker å unndra seg TONO-vederlaget ved å overlate arrangørrollen til eksterne frivillige og selv bare tilby lokale å være i. Her er det viktig å være våken og sørge for at ikke opphaverne blir skadelidende ved at deres åndsverk benyttes uten vederlag. Ansvaret for å betale inn det lovpålagte TONO-vederlaget kan ikke smuldre bort.

Hvis viseklubben tar på seg et arrangøransvar i slike enkelttilfeller, må dette tydelig avtales med de som stiller lokalene til disposisjon. Da gjelder viseklubbens avtale med TONO gjennom Norsk Musikkråd.

Skulle enkeltpersoner/grupper i viseklubben (i egen regi) ønske å arrangere konserter, står man altså selv ansvarlig for å rapportere inn til TONO og betale inn vederlaget ifølge gjeldende tariff.  

Hvordan beregnes TONO-vederlaget?

TONO-vederlaget beregnes av tariffer og brutto billettinntekter på arrangementene/tilstelningene der opphavernes verk blir framført. TONO har kalkulator som gjør det enkelt å regne ut størrelsen på vederlaget – se https://forms.tono.no/konsert/
 
I 2018 gjelder følgende satser for TONO-vederlag:

Gratiskonserter og konserter med billettinntekter (samt kirkekonserter med kollekt) med inntil 100 tilhørere: Minimumsvederlag 637 kr.

Gratiskonserter og konserter med billettinntekter (samt kirkekonserter med kollekt) med over 100 tilhørere: Minimumsvederlag 637 kr for de første 100 tilhørerne + et tillegg per person over 100 på 3 kr.

Konserter med billettinntekter inntil kr 6.370 :
Tonovederlag: Minimumsbeløp 637 kr.

Konserter med billettinntekter inntil kr 17.717 :
Tonovederlag: 10% av billettinntektene.

Konserter med billettinntekter mellom kr 17.717 og 53.257:
Tonovederlag: Grunnbeløp på 1.772,- kr + 8% av andelen over 17.717 kr.

Konserter med billettinntekter mellom kr. 53.257 og 177.170:
Tonovederlag: blir grunnbeløp på 4.615 + 4% av andelen over 53.257 kr.

Spillesteder med spesielle avtaler

TONO har vedtatt at det ikke skal kreves inn TONO-vederlag fra konserter på sykehus eller i fengsler. Slike framføringer skal likevel innrapporteres til TONO på vanlig måte. Ved konserter/
opptredener på andre institusjoner (sykehjem, rehabiliterings-senter etc.) gjelder ikke fritaket for TONO-vederlag.

Hvis samme arrangør arrangerer konsert i samme lokale med samme visesanger(e) mer enn tre ganger pr år, blir utbetalingen til opphaverne noe redusert.

Hvis man synger på gudstjenester eller andre kirkelige arrangement med «forkynnelse«, i den norske kirke eller i andre trossamfunn eller livssynsorganisasjoner, er disse offentlige framføringene fritatt for TONO-vederlag, da pengene til avregning kommer fra kulturdepartementet. Dette skal likevel innrapporteres til TONO på vanlig måte, og tydelig merkes med «kirkelige handlinger/møte i trossamfunn/møte i livssynsorganisasjon». Men hvis lokalene leies ut til rene konserter med billettinntekter eller kollekt, gjelder vanlig ordning med innbetaling av TONO-vederlag.

Det er mulig å søke om fritak for innbetaling av TONO-vederlag i spesielle situasjoner, som ved konserter til inntekt for veldedige formål. Men det er ingen automatikk i at dette blir innvilget.

Bruk av andres åndsverk

Viseskatten består av nye og gamle viser. På samlinger og konserter spiller vi for og med hverandre. God kutyme er å fortelle om opphaverne, altså hvem som har skrevet teksten og laget melodien til det man framfører.

Når man framfører andres åndsverk offentlig, har man ikke lov til å endre verken teksten eller melodien. Verket skal framføres slik opphaverne har laget det.
Hvis man ønsker å tilføre nye elementer eller lage andre endringer (dialekt, arrangement etc.) skal opphaver kontaktes for godkjenning før verket framføres offentlig. Dette gjelder også hvis man ønsker å skrive en ny tekst til en eksisterende melodi – eller tonesette et dikt.

Alle oversettelser skal godkjennes av originaltekstens opphavere før den kan framføres offentlig. TONO kan hjelpe til med å finne rette vedkommende for en slik godkjenning.

Registrering av egne åndsverk

Når nye viser blir til, er det viktig at opphaverne melder disse inn til TONO, slik at man kan få vederlag når disse verkene framføres offentlig (enten av en selv eller andre).

Det første man må gjøre, er å kontakte TONO, enten via hjemme-siden under fanen «skapere« eller på tlf, og søke om å få en forvaltningskontrakt. Når denne er undertegnet av begge parter, blir avtalen gjeldende for alle verk som meldes inn til TONO framover, inntil annet blir avtalt.

Når forvaltningskontrakten er signert, får opphaver en egen «brukerside« på Mitt TONO. Her melder man selv inn nye verk, med tittel, verkslengde og opphavere til tekst og melodi (eventuelt også til arrangør av verket).  

Når en visesanger framfører egne verk offentlig, skal vedkommende registrere disse konsertene på Mitt TONO. Har man framført andres verk, skal disse selvfølgelig også meldes inn i samme konsertskjema. Denne registreringen skal visesangeren alltid gjøre, selv om arrangørene også sender inn sin konsertrapport. Innmeldingene fra  visesangerne blir kontrollert opp mot rapportene fra arrangørene, og slik sikrer man at alt går riktig for seg.

Blir konserten rapportert inn fra arrangøren før visesangeren selv rekker det, vil det framgå at sistnevnte innrapportering er avvist (altså allerede innrapportert).

Åndsverk som urframføres, får et eget «urframførings-tillegg» som automatisk blir generert første gang verket framføres.

Utbetaling av TONO-vederlag til opphavere

Hvert år i september/oktober blir TONO-vederlaget for hele fjoråret beregnet og utbetalt de respektive opphaverne. I tillegg betales det ut egne urframføringstillegg måneden etter.

Det er ikke så enkelt å forutsi eksakt hvilket beløp som kommer opphaverne til del. Avregningen avhenger av antall minutter verkene ble framført som andel av en konsert, publikumsantall, eventuell billettpris etc. Det går også an å lese mer her.

Beløpet som betales inn i TONO-vederlag for den aktuelle konserten/opptredenen, skal fordeles på alle opphavere av de verk som ble framført.
TONO samler også inn vederlag fra musikk som spilles i butikker, på kjøpesenter, hos frisører etc. Dette kalles «programløse midler«. Hvert år bestemmer TONO hvordan disse midlene skal benyttes til beste for opphaverne.
 
Fram til nå har en del av disse innsamlede midlene blitt brukt til å subsidiere opphavere, gjennom økt utbetaling av vederlag for små konserter med billettinntekter inntil 25.000 kr.

Nyttige fakta om TONO

TONO eies og styres av sine medlemmer (andelshavere) som er komponister, tekstforfattere til musikkverk og musikkforlag.
For å bli andelshaver må man ha en viss TONO-inntekt i året.

TONO ledes av et styre bestående av representanter fra Norsk Komponistforening, NOPA, Musikkforleggerne, uorganiserte  medlemmer og ansattes representanter. Årsmøtet er TONOs øverste organ og velger styremedlemmer for henholdsvis 1 og 2 år.

TONO deler hvert år ut medlemsstipender: TONO-stipendet som kan søkes av aktive komponister eller tekstforfattere til musikk – og Unge Talenter stipendet for unge i alderen 17–23 år.

TONO har delt ut EDVARD-prisen i flere kategorier siden 1998, til rettighetshavere som har utmerket seg med særskilt sterke prestasjoner i det foregående år.

TONO tilrettelegger for bruk av musikk i det norske samfunnet, og sørger for at komponister, tekstforfattere og musikkforlag får rettmessig betalt for bruken av deres musikkverk.
TONO arbeider også på ulike måter for å bidra til at det blir skapt ny musikk i Norge, til glede for hele samfunnet.
TONOs medlemsservice: 22 05 72 80
medlem@tono.no

Les mer på www.tono.no