Månedens visevenn i juli er leder av Østnorsk Viseforum og Horten Viser og Annet. Han er også en etterspurt trubadur og historieforteller. Vi har snakket med Svein Johan om hans viseliv.
Foto: Jan Nossen
Fortell om deg selv!
Jeg kjøpte min først gitar som 13 åring og da var det gjort og visebølgen var jo på vei opp til de store høyder på den tida. I 1969 startet jeg to viseklubber. Gjennom lag i Noregs Ungdomslag i Oslo var jeg aktiv i det visemiljøet som var der på 70 tallet.
Min yrkesmessige bakgrunn har jeg hatt i Posten, der jeg virket i nesten 47 år i mange forskjellige stillinger, mest som leder og rådgiver. Gitaren og sangen var ofte med på jobben og førte til at jeg fikk mange slags oppdrag på siden av det jeg egentlig arbeidet med.
Svein Johan Lindstad er månedens visevenn. Foto: Vegalind.
Nå er jeg leder av «Horten Viser og Annet» og «Østnorsk Viseforum» og styremedlem i «Nordvisa», som arbeider for visa på nordisk plan.
Hva betyr viser og visemiljøet for deg?
Jeg er opptatt av ordet og de gode historiene, der treffer visa meg og da helst viser på norsk. Det er morsomt å holde konserter for all slags folk, men å synge viser for folk i miljøet virker skjerpende. Visemiljøet liker jeg nok mest fordi det består av inkluderende og interessante mennesker som forteller sine historier på forskjellige måter. Kommer hjem med ny energi etter visetreff. For meg er det viktig at vi har visemiljøer der det er plass til alle, ikke bare proffene.
Du gjør jo oppdrag både som trubadur, historieforteller, konferansier og julenisse. I denne måneden skulle man kanskje kalt det "juli-nisse". Har du noen spesielle opptredener du har lyst å fortelle om?
Dersom jeg klarer å «berøre» mennesker med min opptreden tenker jeg at jeg har lykkes. Som «Gamlenissen på Stenbjørnrød» gjennom 15 år, møter jeg mange av barna utenfor juletida også og da kan vi ha mange interessante samtaler. Og da er det nissen de prater med.
Jeg vil likevel trekke fram en konsert jeg holdt før jul. Den var for demente på et sykehjem. På sykehjemmene treffer jeg mange som er veldig glad i visesang, akkurat som meg. Det er stas. Etter konserten fikk jeg denne meldingen: «Vil bare si at i dag forandret du humøret totalt for en av våre pasienter. Pasienten var ikke fornøyd i dag, men etter konserten med deg var humøret helt forandret! Takk for flott konsert.» Etter en slik melding er det stort å være visesanger.