“Så kom jeg i skade for å knekke armen på snowboard, og kunne ikke spille fotball på noen måneder. Heldigvis var den knekt på en sånn måte at jeg fremdeles kunne spille litt fingerspill på gitar.”
Foto: Paulina Kolataj
Et godt stykke utenfor sentrum, midt mellom det nærmeste vi kommer skyskrapere i Norge og betongkulissene på Økern, ligger et sted man ikke umiddelbart forbinder med musikalsk magi. Men bak en anonym dør, klemt inn mellom byggefelt og travle trafikkårer, har Inge Bremnes skrevet, produsert og spilt inn sine nyeste låter. Her, i et lite studio fylt av kaffekopper, gitarer og tekstlinjer, finner han arbeidsro midt i småbarnslivet.
Det er kanskje ikke så rart at musikken ble veien, med en oppvekst i et svært musikalsk hjem der moren også var sangpedagog. Likevel var det fotballkeeper han egentlig skulle bli – helt til en snowboard-ulykke satte ham på sidelinjen og lot gitaren ta over. Den mestringsfølelsen ble starten på et livslangt prosjekt, der alt fra nittitalls-R&B, visetradisjon og store vokalregister smelter sammen i hans helt egne uttrykk.
Denne dagen åpner han dørene for Norsk Viseforum – som med selvfølgelighet har utnevnt ham til månedens artist. Vi snakker om alt fra låtskriving, småbarnslivets logistikk og “headline”-konserter som ikke alltid treffer målgruppen, til de magiske kveldene på Parkteatret – et sted han nærmest har gjort til sitt musikalske hjem. Og vi får høre en helt ny låt som slippes 29. august – en førpremiere vi er stolte av å dele – fra en artist som står stødig i sitt eget uttrykk, og som fortsetter å vokse uten noensinne å bli utlært.
Foto: Paulina Kolataj
Vil bare starte med å si at det er skikkelig hyggelig at du vil være månedens artist hos oss i Norsk Viseforum! Du vokste, som mange kanskje vet, opp i en svært musikalsk familie. Når oppdaget du selv drivkraften til å bli musiker – og var foreldrene dine med på å oppmuntre deg videre?
Drivkraften kom egentlig ganske godt ut i tenårene for min del. Jeg skulle jo naturligvis bli profesjonell fotballkeeper, så det var jo egentlig min opprinnelige plan. I og med at jeg er vokst opp på et knøttlite sted som ikke fikk inn bredband eller parabol før jeg gikk på videregående, hadde jeg av ren kjedsomhet som barn småspilt litt på gitar og piano. Men jeg skal innrømme at jeg syntes musikk egentlig var et ganske kjedelig konsept. Så kom jeg i skade for å knekke armen på snowboard, og kunne ikke spille fotball på noen måneder. Heldigvis var den knekt på en sånn måte at jeg fremdeles kunne spille litt fingerspill på gitar. Etterhvert som ukene gikk fikk jeg mer og mer mestringsfølelse - da jeg ikke hadde noe bedre å gjøre enn å spille gitar. Og plutselig ble jeg bare rett og slett bitt av basillen. Det er liksom ingenting som slår å få til noe man har øvd på, kanskje spesielt når det kommer til musikk. Man får den gode mestringsfølelsen, kombinert med at det er en måte å uttrykke følelser på, samtidig som at det også er et kreativt utløp. Hjemme har jeg fått god backing på at jeg ville satse på musikken. Er veldig glad for at jeg aldri har blitt pusha til å drive med musikk, og har aldri kjent på noen forventninger hjemmefra om det. Jeg tror at jeg egentlig kunne gjort hva som helst så lenge det gjør meg glad, det er jeg takknemlig for. At jeg fikk lov til å finne fram til den gnisten selv tror jeg er mye av grunnen til at jeg lever av musikk i dag.
Din nye låt «Betong» handler om småbarnslivet. Mange musikere kjenner på en frykt for at det å få barn kan være vanskelig å kombinere med jobb og et liv med mye reising. Hvordan har det å bli forelder påvirket deg som låtskriver og livet som artist?
Det har vært supertrivelig å få barn, og jeg synes det egentlig forener seg ganske godt med det musikerlivet jeg lever. Rent praktisk er jeg jo selvfølgelig veldig utilgjengelig når jeg er utilgjengelig, men til gjengjeld er jeg veldig fleksibel ellers. Det er jo grenser for hvor mye man kan farte rundt med greia si i dette lille landet før folk blir møkkandes lei, så det er jo lange perioder der jeg har mulighet til å være mye hjemme. Jeg tror også jeg har blitt mye mer effektiv som låtskriver, istedenfor å sitte og knote i timevis så begynner jeg bare å skrive. Når jeg har et visst antall timer ila en dag til å jobbe når ungen er i barnehage så har jeg sett at jeg har blitt flinkere til å faktisk prøve å bruke de timene til noe fornuftig.
Vi fikk komme på besøk i studio på Økern. Foto: Natalie Sandtorv
Du studerte i Liverpool. Hvordan opplevde du studietiden der, og hvordan bygget du videre ditt musikalske nettverk da du kom tilbake til Norge?
Det var fantastisk å bo et par år i Liverpool. Det er så mye som skjer der på amatørnivå når det kommer til live musikk, så det ble en arena for min del til å teste ut ting og bli flinkere til å spille konserter. Da jeg bestemte meg for å gå på LIPA så ble premisset for meg at jeg ikke skulle gjøre det halvveis, så noe av det første jeg gjorde var å oppsøke alle open mics i byen. Så de første månedene var jeg ute og spilte nesten hver dag. Det resulterte i at jeg ble booka til andre ting, så det ble masse spilling og live-erfaring i løpet av de årene jeg gikk der. Rett og slett en lekestue, og veldig fint at jeg endte opp med å dra hjem til Norge igjen, så det gjorde ingenting hvis jeg dreit meg ut. Det var også der jeg møtte bortimot alle jeg fremdeles jobber med i dag, og de har jo vært superviktige i å videre stifte bekjentskaper etter vi kom tilbake til Norge.
Hvordan har 2025 vært for deg på konsertfronten, og har du noen favorittsteder å spille?
Vi fikk barn nummer to i april, så har egentlig vært forholdsvis stille på spillefronten foruten Parkteatret i mars og en solojobb i Tromsø. Men jeg vil si at Parkteatret er en av mine favorittsteder å spille i Norge. Det var jo første stedet vi hadde konsert i Norge etter at vi hadde bodd i Liverpool et år og begynt å slippe litt musikk. Det var jo helt galskap å booke Parkteatret den gangen, vi hadde langt ifra råd eller nok fans til at det egentlig skulle la seg gjøre. Men på et eller annet vis så gikk det, og så har vi spilt der så og si hvert år siden. I fjor var første gangen vi solgte sånn ordentlig ettertrykkelig ut, og da var det jo mange sånne bransjekarakterer som mente at vi burde oppskalere til en større venue. Men vi var litt sånn nei, det er så utrolig hyggelig å spille på Parkteatret, og siden det er ti års jubileum så valgte vi heller å gjøre to konserter på en dag.
Nylig var det en debatt i media om at Ed Sheeran spilte for mye ukjent materiale under konsertene i Oslo. Vi ser på Instagram at du også sniker inn helt nye låter i setlistene dine – hvordan opplever du publikums respons på dette, og hvordan føles det å dele helt fersk musikk live?
For min del er det en viktig del av låtskrivingen og produksjonsprosessen å teste låter live, så det må nesten folk bare finne seg i at jeg gjør noen ganger. Jeg elsker å spille nye låter live, det blir alltid litt ekstra nerve der. I tillegg så er det ingen som har hørt det før, så hvis jeg spiller feil så gjør det jo ingenting. Men det er jo absolutt en balansegang, for jeg tar aldri for gitt at folk faktisk betaler penger for å komme å høre meg spille, noe jeg fremdeles synes er et helt sjukt konsept, så jeg tenker at det går en grense for hvor mye nytt man skal spille også. Jeg passer alltid på å spille de låtene som jeg opplever at folk forventer å høre, og når vi spilte på Parkteatret så lot vi faktisk publikum i anledning jubileum stemme fram hele setlista. Men får også alltid god respons på å spille nye ting, jeg synes selv det er kult å se artister gjøre nye låter på konsert. Selv føler jeg meg litt spesiell hvis jeg får høre noe som ikke så mange andre har hørt enda, så håper de som kommer på mine konserter kanskje også tenker sånn.
Du har hintet om at det skjer noe spennende til høsten – kan du røpe litt mer?
Masse lumske planer! Jobber med ny plate, så det kommer litt låter fra den, blant annet neste singel nå 29. august! Den skulle egentlig bli en hyggelig låt om nostalgi, men den endte opp med å bli sånn ca like trist som alt annet jeg skriver. I tillegg lager vi en liveplate av Parkteatret-konserten som vi tenker å slippe mot slutten av september. Konserten ble også filma, så det kommer nok ut masse greier derfra på Insta, TikTok, Facebook osv. Og så kommer det snart billetter til juleturné som vi skal ha i november/desember.