“Språk er identitet. Jeg er veldig stolt av dialekta mi, og synes selv den er vakker, og at den har en duvende og jordnær fremtoning.”
Foto: Jan Tore Eriksen
I dette intervjuet deler den talentfulle artisten Mads Gjetmundsen prosessen bak albumet “Ænda litt nærmere sine tanker” som kommer ut 7.mars. Albumet, som kombinerer personlige fortellinger med organiske og tidløse lydlandskap, er et resultat av både selvransakelse og kreativ utforskning. I samtalen diskuterer artisten hvordan dialekten fra hjemtraktene, "Totning", har blitt en viktig del av musikken, og hvordan denne følelsen av identitet også preger låtene. Les videre for å få et unikt innblikk i prosessen bak albumet, samt en smakebit på hva som ligger foran artisten i 2025.
"Ænda litt nærmere" er et album som blander personlige fortellinger med organiske lydlandskap. Kan du fortelle oss litt mer om hva som inspirerte deg til å lage akkurat dette albumet, og hvordan prosessen har vært å lage det?
Jeg har alltid drømt om å gi ut et album, så det har vært en knallgod kilde til inspirasjon i seg selv. Ellers har jeg fått mye inspirasjon av å nøste opp i personlige floker. Låtskrivingen er, og har vært en fin form for terapi. Det har blitt en del selvransakelse for å si det sånn!
Siden tekstene er såpass personlige og nære ville jeg også at lydlandskapet skulle by på noe av det samme. Jeg ville lage noe organisk, røft og tidløst, så albumet er spilt inn live på tape og mikset analogt.
Perfekt, ‘uperfekt’ på et vis.
Tekster på totning – hvordan har dialekten din blitt en del av låtene? Føler du at den setter en spesiell tone, og hva betyr det for deg å bruke dialekt som ditt musikalske språk?
Språk er identitet. Jeg er veldig stolt av dialekta mi, og synes selv den er vakker, og at den har en duvende og jordnær fremtoning. Den første låta jeg skrev til dette prosjektet var ‘I min boble’, som ble utgitt under bandnavnet ‘Ma Jester’ i 2019. Den ble først skrevet på bokmål, men jeg følte da at låta manglet noe av meg selv. Siden den låta har jeg stort sett skrevet tekster på totning.
Jørgen Knutsen fra Tiger Records beskrev musikken din som en "Prøysensk utgave av Mac DeMarco". Hva synes du om denne beskrivelsen, og hvordan føler du at musikken din skiller seg ut i det norske musikklandskapet i 2025?
Den beskrivelsen liker jeg godt! Syntes den fanger essensen av det jeg har prøvd å få til med albumet. Jeg har hørt styggmye på Mac DeMarco opp igjennom årene, og Alf Prøysen har liksom alltid vært der.
Musikken min skiller seg vel ut i form av at det ikke er så forferdelig mange som opererer innenfor denne sjangeren på norsk. Jeg er selv veldig glad i det alternative landskapet, og er stolt av å kunne tilby musikk innenfor denne nisjen på norsk.
Hva kan vi forvente fra deg fremover? Har du planer om å turnere, og hvordan ser du den musikalske utviklingen din i tiden som kommer?
Det blir en del spelling!
Nå først blir det minikonsert med salg og signering av vinyl hos Big Dipper i Oslo fredag 7. mars. Følger opp med en konsert av samme kaliber på Gjøvik dagen derpå.
23. april blir det releasekonsert med fullt band på Sveve Gjøvik, og 24. april på Parksalongen i Oslo.
Første uka i mai skal jeg ut på en Innlandsturné som support for Anna of the North. Det blir veldig stas! Ellers håper jeg på å få booket meg inn på diverse festivaler til sommeren. Planlegger også en norgesturné til høsten, og har en drøm om å legge ruta innom Sverige og Danmark!
Jobber ellers med ny musikk, og når det gjelder musikalsk utvikling kunne jeg tenkt meg å forske mer sammen med andre artister og låtskrivere.
3 kjappe til slutt:
Vinyl eller Spotify?
100 ganger vinyl over Spotify, selv om vi som musikere har blitt avhengig av det digitale for å nå ut. Tilgjengeligheten av musikk som strømmetjenestene tilbyr er helt fantastisk, og jeg bruker det flittig selv. Det er bare litt døll at denne tilgjengeligheten også medfører at musikken får en lavere verdi i samfunnet.
Hva er den siste låta du hører på repeat?
‘Dritten i midten’ - Pumpegris
Hva er din guilty pleasure når det kommer til musikk?
Det kommer veldig an på settingen, men siden jeg i tillegg til musikken nå jobber som miljøarbeider på ungdomsklubb, er ‘Papirskip’ av Kim Larsen en god kandidat.