– Den kjedeligste tuninga er jo standard E. Heldigvis har gitaren seks stemmeskruer som du kan surre og rote som du vil med.
Alternativ tenking og kreative løsninger har vært en gjennomgangstone i Jonas Fjelds lange karriere. Nå blir han innlemmet i Rockheim Hall of Fame.
Tekst og foto: Sigurd Lamark
Jonas Fjeld, eller Terje Lillegård Jensen som han egentlig heter, har siden 70-tallet vært en av ledestjernene innen country- og viseinspirert rock. Gjennom en lang solokarriere og samarbeid med Ole Paus, Jahn Teigen, Knut Reiersrud, Hilde Heltberg, Lynni Treekrem og Øystein Sunde - for å nevne noen - har han sett norsk musikkhistorie komme og gå. Engler i sneen er blitt solid etablert i den norske sangboka, og nevnes stadig blant tidenes norske låter. Fra Rockheim Hall of Fame-juryens begrunnelse trekkes også Fjelds dype, intense stemme og hans rytmiske gitarspill fram.
Artisten selv setter pris på anerkjennelsen for en lang karriere.
– Det er jo veldig hyggelig. Jeg har jo stått med «gittarn på magan» i femti år. Og det gjør jeg fortsatt, så lenge helsa holder.
Fra oppveksten på Konnerud i Drammen på 50-tallet minnes han knirkete opptak av gamle, amerikanske folk-sanger.
– Jeg tenker egentlig ikke på meg selv så mye som visesanger, men jeg har alltid vært glad i amerikansk folk music. Jeg vokste opp med fatterns 78-plater, sånne steinkaker, gamle opptak med en sanger med én mikrofon, sier Fjeld som blant annet har tolket Hank Williams på norsk.
– Jeg begynte på kassegitar, men gikk bort fra det etterhvert, sier Fjeld, og forteller om 60 og 70-årene med sin første elektriske gitar, en Fender Mustang Dacota Red, og tiden med eksperimentell rock i Jonas Fjeld Rock n' Rolf Band.
– Det var gitarforsterkeren på 11 og rock and roll med sminke og greier. Langt, langt fra visesang.
– Jeg syns jo selv at jeg har fått meg gullalderen i musikk, som tenåring i 60-åra og ung mann i 70-åra. Og jeg har jo alltid hatt en drøm om å nå ut av Norge.
Han fikk drømmen oppfylt tidlig på 90-tallet, blant annet gjennom utgivelser med Eric Andersen og Rick Danko fra The Band, som fikk gode kritikker. I 2019 gav Fjeld ut duettplata Winter Stories sammen med Judy Collins, hun som i sin tid gjorde tidlige versjoner av Leonard Cohen og Joni Mitchells sanger populære for et stort publikum. Plata nådde til topps på Billboards bluegrass-liste. Gjennom turneringen i USA har Fjeld fått treffe mange av sine barndomshelter.
På en fest i Los Angeles ble han sittende å snakke med Joni Mitchell om gitarstemminger, forteller han.
Alternative måter å stemme gitaren på har blitt Jonas Fjelds varemerke som gitarist. En av årsakene er MS-diagnosen han fikk i 92. Sykdommen påvirket motorikken i fingrene, og krevde annerledes tilnærming til gitarspillingen.
– Å ta et barregrep var helt umulig. Så da hadde jeg valget mellom å gi opp eller å finne på noe nytt, så da gikk jeg fullt og helt for alternative stemminger, så jeg slapp å ta så mye grep.
De åpne akkordene gir en klang som inspirerer låtskrivinga, mener Fjeld.
– Den kjedeligste tuninga er jo standard E. Heldigvis har gitaren seks stemmeskruer som du kan surre og rote som du vil med.
Fra gutterommet
Jonas Fjeld har gitt ut et høyt titalls plater siden debuten i 1972, både som soloartist og i forskjellige band og konstellasjoner. På 80-tallet hadde han en periode hvor ingen plateselskaper ville satse på ham, noe som til slutt endte med at karrieren ble reddet av Ole Paus, som insisterte på at EMI skulle signere Fjeld og gi ut hans første soloplate på norsk, dersom Paus selv skulle fortsette hos selskapet. Det gikk som Paus ville, en av låtene på plata var Engler i sneen, og det ble kassasuksess og svært god mottakelse.
Gjennom brokete forhold til en rekke plateselskaper, har Fjeld virkelig fått kjenne på både utfordringene og verdiene av å være en uavhengig og selvdrevet artist. Vi spør han om hvordan situasjonen er i dag:
– I dag er det jo nesten ikke noe platebransje igjen, alt er jo rasert. Så man må jo bare spille inn og gi det ut sjøl, sier artisten som alltid har likt å gjøre nettopp det.
Fra å være oppgitt over bransjens utfordringer blir Fjeld munter og ivrig når han forteller om sitt liv som gutteromsprodusent; om Tandberg-opptakere på 70-tallet, synther og trommemaskiner på 80-tallet og prosjektene i Logic på macen hans i dag.
– Mange tror at det de hører på Engler i sneen er mennesker som spiller i studio, men det aller meste du hører er faktisk bare meg på gutterommet. En versjon som er umulig å etterligne live.
Ser framover
Gjennom To rustne herrer-samarbeidet med Ole Paus har Fjeld nådd inn til hjertene hos et stort visepublikum. Neste år har de planlagt avslutningsturné.
– Jeg tror det er helt riktig å gi seg nå. Vi har gjort masse turnéer og plater, og magefølelsen til både Ole og meg sier at det er greit å ta en avslutning på det. Folk liker å høre de gamle sangene og det skal de få. Og så setter vi strek.
Men Jonas Fjeld slutter ikke å gi ut låter, på engelsk og norsk. Siste bandprosjekt heter Redd Jasper.
– Denne låta er på et språk som ingen forstår. Det er jo ingen som forstår hva Donald sier, sier Fjeld og referer til debutsingelen «The President’s Speech» som kom ut nylig.
På overrekkelsesseremonien fra Rockheim, som blir vist på NRK ved juletider, blir Jonas Fjeld hyllet av bransje og kollegaer, deriblant en hyllest fra den den lovende Nordicana-artisten Malin Pettersen.