Daniela Reyes stillferdige visesang tåler litt støy i kantene.
Tekst: Sigurd Lamark
På hyttetur. For å få den roen hun ønsket spilte Daniela inn store deler av albumet sitt på hytta.
Foto: Sigurd Fandango
På en båt på Rådhuskaia i Oslo står en 22-åring fra Asker og synger og spiller gitar, oppbacket av kontrabass. Det er Musikkfest, livescenenes endelige tilbakekomst etter pandemien, og fra hele byen runger det toner og rytmer. En blueskonsert her, en jazzsaksofon der, litt trommestøy i det fjerne. Bakteppet av lyd glir naturlig inn i den intrikate visepoppen til Daniela Reyes.
Artisten, som har vært en skikkelig snakkis i musikkbransjen i lang tid, opptrer denne dagen på Norsk Viseforums båtscene, nylig presentert som mottaker av organisasjonens artiststipend 2021.
– Jeg ante ikke helt hva dette var, annet enn at det skulle være på en båt. Skulle den gå? Skulle den stå stille? Men det var veldig ålreit å være her, koselig og intimt. Det var litt… tjo og hoi-lyder fra byen, men det er ganske nice å ha noen av de konsertene også. Så lenge publikum er lyttende, er det greit med litt støy og sånn, sier Daniela Reyes, som har spilt på Musikkfest mange ganger.
– Jeg hadde fem konserter på en dag en gang for noen år siden.
Rutinert talent
22-åringen er slett ingen fersking i faget. Gjennom oppveksten hos musikerforeldrene Maj Britt Andersen og Geir Holmsen har ting ligget godt til rette for musikalsk utvikling. Hun ble tidlig med foreldrene på jobb, og begynte å spille trekkspill på kulturskolen i en alder av fem, og spilte i sitt første band da hun var syv. Hjemme i Asker var det fullt av instrumenter, og musikk døgnet rundt.
“Et imponerende låtskrivertalent” skrev Aftenposten om Daniela Reyes debutalbum, Engangsdager.
Foto: Sigurd Fandango
– Det fins masse videoer av meg som kledde meg ut som Batman og danser til Stevie Wonder, ler hun.
På spørsmål om hva klassekameratene på skolen syns om trekkspillet, smiler Daniela.
– På barneskolen spilte jo alle i korps og sånn, så jeg tror ikke folk syns det var så rart. På ungdomsskolen vet jeg ikke helt, jeg satt vel mest og øvde, så jeg fikk vel ikke helt med meg hva folk sa, hehe.
Senere har det blitt opptredener som artist på en rekke festivaler, deriblant By:Larm og Oslo Jazzfestival, hvor hun fikk talentpris i 2020. I juryens begrunnelse for Norsk Viseforums artiststipend 2021 står det «Tårer, gåsehud og en magefølelse som sa ‘ja!’».
Superstille og utfordrende
Noen uker etter konserten på båten blir vi med Daniela på øvingslokalet på Norges Musikkhøgskole. I mellomtiden har det ferske debutalbumet «Engangsdager» blitt sluppet, og hyllet av et oppsiktsvekkende stort anmelderkorps. «Et imponerende låtskrivertalent» skrev Aftenposten, «Popkunst rett i hjertet» fra Dagens Næringsliv, terningkast fem i både Dagbladet og VG.
– De siste ukene har jeg hatt sinnsykt mye å gjøre, forteller artisten, som nylig gjestet talkshowet Lindmo i beste sendetid sammen med mor Maj Britt Andersen.
Daniela Reyes spås en lysende fremtid, men tar det selv med stor ro.
– Det er jo veldig hyggelig at mange har skrevet om plata og sånn, og jeg setter pris på at folk liker musikken, men det varierer litt fra dag til dag hvorvidt jeg bryr meg om tilbakemeldinger. Det kan godt være jeg hadde brydd meg enda mer hvis alle hadde hata det, hehe.
Øvingsrommet på skolen, hvor Reyes nylig har fullført en bachelor på det frie kandidatstudiet, er nyryddet. Fint oppstilt står det en mengde gitarer, trekkspill og et harmonium, trøorgelet som er en gjenganger i Reyes låter.
Albumet har Reyes produsert selv, med hjelp av tekniker Andrea Horstad. Grunnlaget er spilt inn med gitar og vokal sammen på familiehytta på Brønnøya. De ti sporene har siden utviklet seg gradvis.
– Jeg visste at jeg ikke var så glad i å være i studio, så for å få til den roen jeg ønsket, tenkte jeg det var best å starte på et av de stedene jeg chiller mest. Vi hadde masse utstyr, så det ble noen tralleturer, forteller hun om hytteopptakene som ble gjort på den bilfrie øya i april 2020.
Den påfølgende sommeren fikk Daniela med seg en gruppe musikere i Propeller Studio, og spilte inn trommer, bass og gitar. Videre har det blitt forsket, lagt på, klippet og limt mellom stryk, blås, ambiente lyder og støy.
– Det er mange som spiller på plata, og lager forskjellige lydbilder, og jeg synger superstille. Jeg ville ha lyder som utfordrer, som gir uttrykket litt dybde. Det er skjevt og upolert, det er sånn jeg vil ha det.
Musikken maler med bred pensel, ganske langt utover den tradisjonelle visepopen. Det er kassegitar og vokal i fokus, men også kreative grooves og taktskifter, sofistikerte arrangementer for trekkspill, stryk og blås, og partier med både improvisasjon og støy. Lydlandskapet er ungdommelig og lekent, til tross for den solide skoleringen blant de involverte musikerne, som i tillegg til flere av Danielas medstudenter og lærerne Ole Morten Vågan (bass) og Eyolf Dale (flygel) fra musikkhøgskolen, inkluderer velkjente navn som Hans Hulbækmo (Broen, Atomic m.m.) på trommer og Nils Petter Moldvær, jazzpionér og familievenn på trompet.
Tålmodig og travel
Hverdag, tålmodighet og tid som går er tema som går igjen i tekstene på albumet. Som i «Hverdagen er trofast», som er preget av å bli skrevet under pandemien:
Tviholder på lengselen i det som er forlatt
Tatt igjen av tiden, klokka kan jeg utenat
Hverdagen er trofast gir meg alt jeg tar for gitt
På kanten av oppveksten forstår jeg bare litt
– Det er så rart hvor fort vi vendte oss til den nye tilværelsen. Og hvor fjernt det virker nå, at det bare i mai i år var helt stengt, liksom. (Intervjuet ble gjort i oktober 2022, før den siste nedstegningen, jour.adm.)
Om albumtittelen «Engangsdager» forteller Daniela:
– Ting skjer én gang, og så kan det ikke gjøres på nytt. Man har god tid, men de bra dagene man har hatt får man jo ikke igjen. «Engangsdag» er jo også et ord som ikke finnes fra før, det var et veldig pluss da jeg skulle velge tittel på plata.
Hun har tatt seg god tid med debutalbumet, og har ventet lenge selv om hun har hatt sjansen til å spille inn musikk tidligere.
– Jeg har vært litt i studio med popprodusenter og sånn tidligere, men jeg syns ikke det var så kult, egentlig. Men gjennom tiden på musikkhøgskolen har jeg skjønt mer og mer hvordan jeg vil at uttrykket skal være.
Nå føler hun seg klar.
– Da jeg var 19 syns jeg det var flaut å gi ut det jeg lagde da jeg var 17. Men jeg tror ikke jeg kommer til å angre på dette albumet om et år.
Er du en tålmodig person?
– Jeg er kjempetålmodig på enkelte ting, prosesser og folk og sånn. Men jeg kan også bli veldig rastløs, og vil helst ha en del ting å gjøre hele tida. Jeg er ikke så glad i å ha fri, forteller Daniela, som i tillegg til soloprosjektet spiller trekkspill i bandet Why Kai, som nylig gav ut EP og spiller en blanding av jazz og klubbmusikk.
– Det er stas å få anerkjennelse av et nytt miljø, sier Daniela Reyes om å bli tildelt Norsk Viseforums artiststipend 2021.
Kulturens kår
Frihet og tålmodighet har vært viktig for Daniela i valg av musikalske samarbeidspartnere og apparat rundt utgivelsen.
– Det er lett å bli overdøvet, siden jeg spiller så stille. Så det har handlet om å lære meg å si fra hvordan jeg vil at det skal høres ut, og velge de riktige folkene. Og jeg vil jobbe med musikk i mange år fremover, og har ikke noe behov noe noe gigantisk hype, liksom. Jeg vil heller øve og utvikle meg, og sikkert komme med en ny plate om noen år.
Reyes opplever at musikk har mistet verdi i dagens digitale hverdag. Hun håper at folk skal høre nøye etter på musikken hennes.
– Mange velger ikke aktivt hva de hører, bare ferdige spillelister hvor man bare hører på det man får tildelt. Det er noen strukturer der.
Reyes er ikke fremmed for å engasjere seg for kunstens kår, og signerte tidligere i år en kronikk i VG som kritiserte kulturdepartementes kriterier for kompensasjonsordninger under pandemien.
– Du kan ikke få kompensasjon basert på inntekt du ikke har. At mange i bransjen ikke betaler unge musikere er et problem, også når det ikke er pandemi.
Tekst og viser
Daniela forteller om en rolig låtskrivingsprosess.
– Ofte sitter jeg og chiller’n i sofaen med gitar. Og så har jeg en tekstbok hvor jeg noterer idéer, som gjerne baserer seg på noen tilfredsstillende formuleringer, artig språk liksom. Usikker musiker, for eksempel.
Hvem er forbildene dine på tekst?
– Jeg har vokst opp med Alf Prøysen, også har mamma og pappa et samarbeid med Lars Saabye Christensen (norsk forfatter, red. adm) sammen med Kringkastingsorkesteret), der jeg er med som trekkspiller. De tekstforfatterne har jeg et musikalsk forhold til. Jeg liker å lese bøker også, hadde et Hamsun-prosjekt en periode. Fullførte ikke de 34 bøkene, akkurat, men jeg kommer til å gjøre det.
Hva tenker du om bli tatt inn i varmen av visemiljøet?
– Det er stas å få anerkjennelse fra et nytt miljø. Jeg hører mye på klassiske singer/songwritere som Nick Drake, og har vokst opp med norske viser. Og det handler jo om hvordan man definerer sjangeren, og hva den kan innebære. Hvis folk oppfatter sjangeren som et sted der det er fokus på tekst og det kan skje mye spennende, kan de gjerne kalle meg viseartist. Om planene fremover, som inkluderer turné og masterstudier er artisten nøktern.
– Nå for tiden vil jeg egentlig bare øve litt trekkspill, liksom. Og spille litt for folk.
— Jeg har ikke noe behov for noe gigantisk hype, liksom. Jeg vil heller øve og utvikle meg, sier Daniela Reyes.
Foto: Sigurd Fandango
Daniela Reyes tre låtskrivertips
- Tips 1: Hvis du har en tydelig kjerne, dyrk den. Ikke prøv å dekk det til eller lag for mye ekstra.
- Tips 2: Hør gjennom de tusen iphone-opptakene du har tatt.
- Tips 3: Ha litt forskjellig startpunkt. Jeg har for eksempel skrevet veldig mye på gitar i det siste, så da vil jeg bytte til trekkspill i en periode.