Viser i vannkanten

Hilja på Frysja.  – Her har de fleste sangene mine oppstått, sier Hilja, som sykler daglig langs Akerselva og skriver viser om vann og klimakrise.

Hilja på Frysja.
Her har de fleste sangene mine oppstått, sier Hilja, som sykler daglig langs Akerselva og skriver viser om vann og klimakrise.

Klimasaken har tatt plass i følelsene til mottakeren av Norsk Viseforums artiststipend for 2020.

Tekst og foto: Sigurd Lamark

Hilja Løvvik (21) er en låtskriver og artist fra Oslo. Hun er svært engasjert i miljøbevegelsen og ønsker sette klimaendringene på dagsorden gjennom musikken sin, som hun forøvrig kaller «nær og akustisk visepop med hint av folkemusikk og jazz». Tidligere i år ble Hilja tildelt Norsk Viseforums artiststipend for 2020, og blir satset på med penger, bransjementor og turné. Hun har så langt sluppet noen låter på internett og fått gode kritikker. For tiden arbeider hun med debutalbumet som skal utgis i 2021. Vi har møtt Hilja, som bruker det klingende fornavnet som artistnavn, i barndomstraktene på Kjelsås.

Kjelsås og Karpe
– Det man innser når man bor på Kjelsås er at Oslo egentlig er en eneste lang bakke.
Hver eneste dag sykler Hilja oppover langs Akerselva, hjem til Kjelsås. Den musikalske karrieren startet i skolekorpset her, med en klarinettspillende far som inspirasjon. De første konsertene ble spilt på Trikkehallen, det lokale kultur- og ungdomshuset i bydelen. Her har Hilja spilt og sunget på akustiske kvelder, UKM og på Frysjastock. Når vi kartlegger bydelens musikkliv forøvrig får artisten likevel jernteppe.
– Pappa, hva heter hun gamle dama fra Kjelsås som synger, igjen?
– Mener du Wenche Myhre?
– Wenche Myhre, ja! Såklart.

Etter litt resonnering kommer vi tillegg fram til popartisten Truls (Heggero), han med den lyse stemmen som synger om spinat og brokkoli på Karpe Diem-låten «Helseguru». Karpe, en gruppe Hilja var enormt stor fan av i ungdomsårene, og som hun etter eget utsagn pleide å «stalke helt sykt mye». Da Karpe lanserte boka «Dødtid» i 2013 møtte Hilja og en venninne opp på boksigneringen for å få signert nettopp en brokkoli, med referanse til den overnevnte låta.
– Det var kjemperart, ler hun. Men allerede sto interessen for låtskriverhåndverket sentralt hos den unge musikeren.
 – Jeg syns jo bare Karpe skrev helt sykt bra. Særlig den «Kors på halsen, Ti kniver i hjertet, Mor og Far i døden»-plata har vært viktig for meg.


Dagboka og Mjøsa
Som hos mange sangskrivere før henne var det ungdommelig kjærlighetssorg som fikk i gang låtskrivinga hos 14 år gamle Hilja.
– I starten var det helt ufiltrert. Tre akkorder på gitar og dagboka rett på papiret. Det første halvåret skrev jeg bare om én dude. Hehe, stakkars han.

Musikkinteressen utviklet seg gjennom ungdomsårene. På musikklinja på Edvard Munch videregående var hun med i vokalgruppa Allude. Et år i USA gav perspektiver. Videre gikk turen til Gjøvik og låtskriverlinja Viken Folkehøyskole. Den unge visekunstneren syns det er bra at låtskriving blir mer og mer anerkjent som et fag. På skolen hun Hilja et eget arbeidsrom med utsikt over Mjøsa, og fikk mye inspirasjon.

– Jeg hadde jo skrevet musikk og tekster siden jeg var liten, men gjennom videregående slutta jeg nesten helt å skrive mine egne låter. Det var så mye å gjøre og andre ting i fokus. Det føltes kanskje også som om det ikke var kult nok å skrive låter. Det var ikke flinkt, liksom. Men på folkehøgskolen skrev jo alle. Det å skrive hadde status i seg selv, sier Hilja, som i dag studerer musikkpedagogikk ved Norges Musikkhøyskole.

Den unge låtskriveren mener det er viktig å være åpen og ufiltrert i skriveprosessen.
– Låtskriving er jo egentlig improvisasjon, som man bruker for å skape noe varig. Om man sitter og tenker «dette er for simpelt» kommer man ingen vei. Det er vanskelig å få uttrykt noe om du sitter og tenker på om det er kule nok akkorder.

Fra ungdomsår med Karpe og Justin Bieber har musikksmaken hennes i dag utviklet seg i retning Joni Mitchell, Kate Bush og Susanne Sundfør. Hilja trekker også fram norske Masåva som en favoritt, et band som mikser jazz, folkemusikk og visepop.
 – De skriver så hverdagslig og nært. Den enkelheten gjør at det blir sårbart.

Norsk i USA
Artiststipendet fra Norsk Viseforum gir Hilja pengestøtte til sangskriving, mentorhjelp fra musikkbransjeorganisasjonen MØST og en landsdekkende turné produsert av Norsk Viseforum. «Et modent og originalt uttrykk, med stort musikalsk overskudd både som vokalist, komponist og tekstforfatter. Intenst og personlig uten å bli pretensiøst eller påtrengende» lyder juryens begrunnelse.

Stipendet skal løfte fram en ny, norsk artist som signaliserer og utfordrer hvordan sanglyrikken er aktuell i dag. Hilja tenker at visesjangeren er i endring.
– Mange av de man kanskje tenker på som viseartister arbeider helt fritt og henter inn elementer fra mange andre sjangre. Jeg tenker at den musikalske friheten er viktig, og gjør at man kan uttrykke best mulig, sier artisten, som egentlig ikke har vært så opptatt av visebegrepet tidligere.

– Men jeg har vokst opp med Alf Prøysen i bilen!

Hun skriver tekster på engelsk og norsk om hverandre. Det var faktisk da familien bodde i USA i et år da Hilja gikk på videregående, at hun begynte å skrive også på morsmålet.
– Tidligere tenkte jeg at det ble for personlig og lett kunne bli kleint å skrive på norsk, men da jeg framførte sangene mine i USA kunne jeg liksom slenge inn et refreng på norsk uten at noen forsto det. I tillegg savna jeg Norge veldig mye, og det året gjorde at jeg satte mer pris på mye med norsk kultur.

Med bassen i stua.  Jeg har lyst å gi publikum litt variasjon, sier Hilja, som spiller både piano, gitar og bass og opptrer både solo og med band.

Med bassen i stua.
Jeg har lyst å gi publikum litt variasjon, sier Hilja, som spiller både piano, gitar og bass og opptrer både solo og med band.

Konserter, klima og konsept
Senere samme dag skal Hilja spille solokonsert, og i den anledning arbeider hun med å lære seg låtene sine på bass, i tillegg til hovedinstrumentet piano.
Tenker det er greit med litt variasjon! For meg er det vanskeligste egentlig å forberede hva jeg skal si mellom låtene. Jeg syns det er viktig å kunne gi litt bakgrunn om budskapet i låtene, men om jeg er nervøs sier jeg så mye rart, så jeg må forberede meg godt, hvis ikke blir det kjempepinlig, ler hun.

Noen ganger spiller hun også konserter sammen med bandet sitt, som består av Alf Kippersund Nordseth (trommer), Ola Ur Sæbø (gitar) og Øystein Lerø Kongsnes (piano) og Eivind Askeland (bass). Hun kjenner dem via studier og felles venner.
– Det er jo en helt annen opplevelse å stå på scenen sammen med et band. Man har større muligheter musikalsk, og jeg er fri til å bare synge. Det er et kick.

Turnéen Hilja skal ut på er stadig under planlegging. Å arrangere konserter i 2020 er som kjent preget av større usikkerhet enn vanlig på grunn av samfunnets koronarestriksjoner. Hilja ser likevel ikke bekmørkt på situasjonen.

1.jpg

– Pandemien kom liksom på et «heldig» tidspunkt for meg, siden 2020 for meg uansett skulle handle om å skrive låter og lage plate, sier hun og påpeker at hun er i startgropa og enda ikke har så veldig mye kontakt med den profesjonelle delen av bransjen.
– Men når jeg har kontaktet promofolk, management og sånn i forbindelse med plata merker jeg jo at folk nok ikke er så gira på å ta inn nye artister nå.

Men konserter blir det uansett. Kveldens opptreden foregår på et seminar i regi av Natur og Ungdom, en organisasjon hvor Hilja selv er engasjert i. Klima og miljø er sentrale tema i låtskrivingen hennes, og debutplata som er ventet i 2021 blir et konseptalbum om klima og vann. Hilja bruker vannet som et symbolsk bindeledd mellom klimaendringene og våre liv.
– Utfordringen med klimakrisa er at det føles så fjernt. Det er kanskje vanskelig å relatere seg til at at det er tørke i Sahara, liksom. Men vann er jo noe vi alle forholder oss til hele tiden.

I tillegg til den globale overbygningen, handler musikken også om nære relasjoner, savn, og kjærlighet.
– Jeg tenkte en stund at jeg ble nødt til å velge mellom klimaengasjementet og musikken, siden låtskrivinga handlet om å sette ord på følelser og kjærlighet. Men nå er det blitt to sider av samme sak, siden følelsene mine i så stor grad kretser rundt klimaangst og usikkerhet rundt framtiden. Så da kan jeg bruke musikken som mitt verktøy for endring.

Vi avslutter intervjuet ved Stilla, den populære badeplassen øverst i Akerselva. Det rennende vannet binder Kjelsås sammen med resten av verden.
– På denne brua har mange av låtidéene mine oppstått!

Hilja er utvilsomt en svært samfunnsengasjert låtskriver, men ønsker også å lage visekunst som står for seg selv, uavhengig av det politiske.
– Jeg vil også at folk skal kunne høre musikken min bare for det den er. Vi gråter jo vann, liksom. Og bader i vann.

3.jpg