Birger Aasland har i en årrekke vært en viktig person for visemiljøet i Norge, gjennom sitt virke i Viseklubben Børre og som leder i både Østnorsk Viseforum og Norsk Viseforum, hvor han ble gjort til æresmedlem i 2019. Sine egne viser har han skrevet siden sekstitallet.
Bli bedre kjent med månedens visevenn!
Fortell om deg selv og ditt virke i visens verden!
– Jeg har alltid vært glad i sang og musikk. Mor og far sa at jeg begynte å synge før jeg snakka reint. Jeg vokste opp med Beatles og popmusikken, men ble grepet av visebølja på slutten av sekstitallet og lærte meg å spille gitar. Likevel var det ikke før jeg begynte å jobbe som lærer og flyttet fra Kongsberg til Reinsvoll på Toten at «viseballen» begynte å rulle. Der underviste jeg blant annet i «valgfag vise/gitar» og utfra det var jeg med på å starte Viseklubben Børre i 1979. Jeg ble klubbens første leder og har vært aktiv der siden. Gjennom viseklubben fikk jeg oppleve blant annet å spille i NRK Store Studio, på Norsk Visefestival på Vinstra og under Trubadurnetter på Aker Brygge. Vi fikk også spille i Nomehallen under Viser Ved Kanalen i 2002. Etter Bjørn Eidsvåg og før Halvdan Sivertsen. Det var en av klubbens aller beste opptredener. I Børre var jeg pådriver og medspiller i tre produksjoner: en kassett og to CDer. I 1999 ble jeg leder i Østnorsk Viseforum (ØNV) og i 2012 ble jeg valgt til leder i Norsk Viseforum (NVF). I 2010 fikk jeg tildelt Vestre Toten Kommunes kulturpris blant annet for arbeidet i og med Viseklubben Børre.
Hva betyr viser og visemiljøet for deg?
– Viser er blitt en måte jeg kan uttrykke meg på, si mine meninger og fortelle om opplevelser som har gjort inntrykk. Jeg har laget sanger siden sekstitallet, men det var ikke før i 2018 at jeg ga ut en egen CD, «Vintervise og sommersang». Siden har jeg lagt ut flere viser på nett. Nå jobber jeg med nytt stoff som jeg håper å få utgitt neste år. For meg skaper visesangen nærhet og fellesskapsfølelse. Jeg elsker å spille for publikum og nyter den responsen jeg får. Jeg opptrer både alene og sammen med andre fra visemiljøet på Toten. Gjennom visemiljøet har jeg fått mange gode venner. Visekvelder og visetreff har gitt enorm glede og inspirasjon. Det har ofte vært latter, men også alvor. I visa er teksten viktig, men den må ledsages av en god melodi. Personlig spiller jeg både rolige, sarte viser, men også sanger med elementer av pop, rock, irsk og køntri. Jeg spiller både fingerspill og bruker plekter.
Viseklubben Børre med Birger foran og fra venstre bak: Ole Martin Kolbjørnshus, Anne Aalbu, Jon Inge Vesterås, Bjørn Hilsen og Kåre Dale.
Styret i Norsk Viseforum anno 2013. Fra venstre Birger, Peter Wemö, Frode-Hugo Antonsen, Maja Svisdahl og Kjell Reianes,
Har du noen høydepunkter fra tida i Norsk Viseforum?
– Jeg velger å ta med litt fra tida som leder i Østnorsk Viseforum. Fra 1999 var vi prosjektgruppe under Viser Ved Kanalen der vi hadde ei lang rekke med små og store opptredener. Ellers var visetreffene i ØNV viktige knutepunkter i arbeidet mitt som leder. Der møttes visevenner fra hele Østlandet til sang, spill og sosialt samvær. Jeg satt i deler av denne perioden også som nestleder i NVF og samarbeidet meget godt med Hans Kåre Flø og Ingunn Lystad som var henholdsvis styreleder og sekretær i NVF. I Norsk Viseforum hadde jeg et unikt samarbeid med daglig leder Audun Reithaug. Jeg var med å ansette han og sammen med Øyvind Rauset og positive styremedlemmer fikk vi blant annet utgitt det nordiske visebladet «Visor» og vi markerte oss sterk i Norsk Musikkråd og overfor det politiske miljøet. Vi bygget opp en solid økonomi og kunne etter hvert ansette Audun i 100 % stilling. Vi satte i gang kurs og seminarer og hadde landsmøter og styremøter rundt om i landet. Medlemstallet økte i perioden fra 2012 til 2017. Jeg var aktiv i Nordvisa og var på nordiske visetreff på Särö.