Månedens visevenn: Per Gunnar Bjørholt

Per Gunnar Bjørholt er en viseentusiast bosatt i Stavern, utenfor Larvik. Han spiller både solo og sammen med visegruppen Skagerakkærne. Han driver også “Stavern Vise Versa”, en møteplass for lyrikk og viseinteresserte i Stavern. Den svært så produktive visesangeren har skrevet hele 5823 viser! Møt månedens visevenn!

Hei, Per Gunnar! Fortell litt om deg selv og ditt virke i visens verden!

Da det demret at en lang og god arbeidsdag kanskje begynte å nærme seg slutten, og jevnaldrende i stigende grad var opptatt av pensjonsbetingelser, fant det sted en revitalisering av musikkinteressene. Ved etablering av nye vennskap, ble det henrykket funnet ut at musikken ofte var en fellesarena. Musisering ble en del av ritualene ved sammenkomster, og etter hvert begynte de mest dedikerte å øve sammen.

I 2004 ble visegruppen Skagerakkærne etablert i lag med to multi-instrumentalister, som også synger. I 2005 startet man, også i lag med lokale åndsfrender “Stavern Vise Versa”, en møteplass for lyrikk og viseinteresserte i Stavern. Siden har vi hatt fire årlige samlinger med en rekke aktører fra fjern og nær. Møteplassen hadde tilhold i Annekset ved Stavern torg, men flyttet etter pandemien i 2022 til Stavern og omegn sjømannsforenings lokaler. Medlemskap i Bamble Viseklubb har vært, og i Østnorsk viseforum og Norsk viseforum har vært og er, en berikelse.

Jevnlig skrives det egne tekster og melodier. Kysten av Telemark og Vestfold, med mennesker, fauna, flora, geologi og historie er en tematisk omdreiningsakse. Skagerakkærne har utgitt tre CD-er, ”Fra Jomfruland til Færder” (2008), ”Fire fyrer fra fjæra” (2010), og «Himmel, hav og land» (2020).

Samfunnskritiske viser er nedtegnet og tonesatt, men foreløpig i liten grad presentert for publikum. Barneviser begynner det også å bli noen av. Relasjonelle refleksjoner med blå undertoner er heller ikke fremmed. De siste årene har et nytt persongalleri rundt den fiktive Tore Hvermann kommet ut av dunkelheten. Status pr 17.04.23 er til sammen 5823 egne viser skrevet, de aller fleste med egen tonesetting.

I slutten av november 2011 kom soloplata «Stavernsviser», i februar 2014 dobbeltalbumet «Rødt album», i juni 2016 «Svart album», og i juni 2018, «Grønt album» og i november 2019, «Blått album» og høsten 2021 «Gyllent album». Det er også publisert kortprosa (petiter) om viser og lyriske tekster i det nordiske tidsskriftet Visor. Dette tidsskriftet arrangerte konkurranser i å skrive visetekster. Høst 2016, vår 2017(delt) og høst 2018 ble det førsteplasser. Det er også publisert prosa og lyrikk i lokale historiebøker og i lokalpressen.

Har du noen høydepunkter fra tida i visemiljøet?

Høydepunkter høres stort og skremmende ut for en liten trubadur som lever livet på det jevne. Egentlige høydepunkt er få, men minnene mange, tre eksempler:

Skagerakkærnes første opptreden var på Skåtøy-festivalen i 2006. Det var en sørgelig affære. Vi hadde Prøysen og Bellmann på programmet, og ikke bedre ble det av at Kirsten Bråten Berg var før oss, og Lars Klevstrand, Steinar Ofsdal og Kari Svendsen var etterpå. Hvilke kontraster! Tre år etter sto vi på nytt på samme scene, men med eget stoff, stinn brakke, og på første benk satt Alf Cranner og smilte. han holdt tommelen opp. Etter det har vi bare sunget egne sanger.

På en sommerkonsert i Langesund i 2015, kom jeg i prat med den kjente jazzmusikeren, komponisten, dirigenten, arrangøren, m.m., Guttorm Guttormsen, før jeg skulle på scenen. Han spurte om jeg hadde noter på det jeg skulle synge. Etter han hadde tittet på dem, spurte han om det var greit at han tok med et par kolleger, som oppbakking, og så sto jeg plutselig på podiet med tre flinke musikere, og en kvalitet som jeg bare kan drømme om, alene.

En hendelse under Dan Andersson-veckan i juli 2018 er i friskt minne. Sammen med med Boel Nihlman, dalkulla fra Säter, sang jeg i Säfsnäs kirke i Dalarna. Ludvika kommune er også kjent for et nynazistisk innslag i befolkningen. Etter at jeg avslutningsvis hadde sunget Antifascistisk vise fra Svart album, kom flere bort og takket, og sa at det var viktig at denne visa med sitt klare politiske budskap ble sunget akkurat der. Da ble jeg glad.

Siden jeg er i ferd med å bli en meget gammel mann, med diverse gebrekkeligheter, er det stort sett like gøy hver gang en konsert er gjennomført. Det er ikke så lenge til den siste gang jeg skal på scenen.

Hvilke viseartister lytter du til?

Alle de fire gitarkameratene er i mine øyne konger, hver på sin egen visehaug. Cranner, Sandbeck, Bye og Prøysen inspirerer. I Sverige er det enda flere, Ebba Forsberg, Monika Zetterlund, Alf Hambe, Cornelis, Olle Adolphson og ikke minst Fred Åkerstrøm, på scenen kanskje best av dem alle. Danske Benny Andersen, Thomas kjellerup og Niels Hausgaard er også på øverste hylle.

Skotske Ewan McColl, engelske John Renbourn, Sandy Denny og Ralph McTell, irske Christy Moore og Mairead N`Mhaonaigh, belgiske Jaques Brel, franske Georges Brassens og Charles Trenet, Canadiske Le Vent Du Nord, russiske Vladimir Vysotskij, Cesaria Evora fra Kapp Verde, Tom Lehrer, Pete Seeger, Malvina Reynolds fra USA. Folkemusikk fra begge sider av Atlanteren, også den sørlige delen, er en glede.