Bergensduoen Bare Folk, bestående av Lovise Espeland og Paul Jonathan Krabbe Remme, markerer seg som en av de mest spennende stemmene i samtidens visesjanger. Med Spellemann-nominasjoner i både «Viser» og «Årets musikkvideo» for albumet Noe tror jeg & noe vet jeg, har de allerede satt tydelige spor. Som månedens artist hos Norsk viseforum forteller de om en låtskriverprosess der tekst, stemning og melodi smelter sammen, og om et uttrykk som favner både det nære, det undrende og det tidvis urolige.

Dere beskrives som et band med røtter i visesjangeren, men med tydelige impulser fra jazz, bluegrass og folkemusikk, hvor oppstår egentlig låtene deres først: i tekst, stemning eller musikalsk idé?

Lovise: Det varierer noe fra låt til låt, men en gjenganger er at jeg har en tekst som fremtvinger en melodi og en stemning. Ofte dukker melodien opp i hodet når jeg skriver teksten, som om den lager seg selv. Da må jeg bare fange den. Av og til må jeg utfordre mine første impulser for å ikke gå i det samme sporet. Men hvis sporet er godt følger jeg det gjerne til det ikke er mer å hente.

Jonathan: For min del er det ofte en musikalsk idé som vokser frem fra en stemning. Og i ny og ne en stemning som vokser frem fra en musikalsk idé. Både stemningen og ideen kan være inspirert av musikk jeg har hørt før eller fra bøker, filmer og erfaringer i livet. Men jeg prøver å komponere musikk jeg ikke har hørt før, men som jeg gjerne vil lytte til.

Dere nevner inspirasjon fra norske visetradisjoner, hvilke artister eller miljøer har vært viktigst for dere?

Lovise: Jeg er oppvokst med det meste en kan tenke seg av musikk fra norske sangbøker. Fra Lystrup, Sommerro og Tveitt til Eggum og Børretzen. Viser, særlig skandinaviske, er nok musikken jeg alltid kommer tilbake til, og som gir de sterkeste musikalske opplevelsene, både innspilt og live, selv om jeg har vært med på musikalske krumspring i helt andre retninger. Ellers søker jeg stadig tilbake til det lyriske og vakre, med forkjærlighet for melankoli og ironi.

Jonathan: Jeg er oppdratt av en mor som spilte gitar og diktet opp viser om kveldene. Jeg studerte klassisk gitar på videregående og er veldig glad i solo gitarstykker, men musikk blir så mye bedre når tekst og melodi går hånd i hånd. Jeg har hørt mye på Lillebjørn Nilsen, Nick Drake, Paul Simon og Andy Shauf som alle har gitar og sang som grunnpilarer i musikken sin.

EP-cover av Eirik Fevang (Filosof, litteraturviter og kunstner)

Hvordan ser en typisk låtskriverprosess ut hos dere, er det én som kommer med skisser, eller bygger dere alt sammen i rommet?

Jonathan: En av oss har gjerne en idé til en låt. Jeg kan for eksempel komme med en rekke akkorder og Lovise finner en tekst og melodi som passer, eller så har Lovise skrevet teksten som jeg får lese. Da prøver jeg å forstå stemningen i teksten og skaper noe ut i fra den. Lovise kan også ha laget en låt med piano og vokal, også arrangerer vi det til gitar og vokal.

Når dere ser på låtene deres samlet: hva er det dere ikke klarer å la være å skrive om?

Lovise: Naturen får ofte være med, enten som omdreiningspunkt eller som symbolikk for noe helt annet. Også er det vanskelig å la være å skrive om ting og tegn i tiden, når det er så mye, så fryktelig mye, som skjer rundt oss.

Hva håper dere at publikum sitter igjen med etter å ha hørt skiva, eller sett dere live?

Lovise: En opplevelse. Helst av typen god.

Jonathan: Livemusikk og musikk hørt på et headset eller anlegg oppleves veldig forskjellig. Når jeg hører på et band spille live tar jeg mye større del i musikken. Og vice versa når jeg spiller musikk for mennesker i et rom. Da tar et lyttende publikum like stor del i musikken som jeg som utøver den. Mens når jeg lytter til musikk hjemme har jeg bedre tid til å ta innover meg det soniske landskapet i produksjonen og dypdykke i tekstene. Jeg håper uansett format publikum sitter igjen med følelsen av å ha tatt del i noe større.

Hvor kan publikum se dere live i år, og hva er planene fremover?

Vi slapp akkurat en EP! Også er vi underveis med et album som etter planen skal komme ut i høst.

Vi spiller på Landmark i Bergen på et arrangement 1. mai, på Kampen Bistro i Oslo 14. mai, Antikvariatet i Trondheim 24. juni, og på noen festivaler i sommer som ikke er annonsert enda. Litt ymse til høsten, men det er så lenge til. Håper vi sees!