Månedens klubb: Vestfold Ukuleleklubb

Vestfold Ukuleleklubb har en historie litt utenom det vanlige! De har spilt på Spellemannprisen sammen med Espen Lind og de har vært med i Norske Talenter, men alt startet med at musikalsk leder og gründer, Øyvind Sæther, fant noe han trodde var en lekegitar i en bruktbutikk i 2002, i en tid der ukulelen ikke var mulig å få tak i i Norge. Resten er historie! Møt månedens klubb!

Kan du fortelle oss litt om hva Vestfold Ukuleleklubb driver med?

Det hele startet i 2002. Jeg, Øyvind, var innom en bruktbutikk i Tønsberg og fant en ødelagt leketøys-barnegitar borti en krok. Jeg spurte ekspeditøren: Hva skal du ha for denne? Hva byr du, var svaret.

Musikalsk leder og gründer av Vuk, Øyvind Sæther. Foto: privat

Jeg hadde kr 3,5 kr og en spiker i min lomme, og fikk “leketøyet” for det. Jeg reiste så hjem og reparerte den. Dro til byen for å kjøpe nye strenger. Da fikk jeg greie på at det ikke var noe leketøy men en Ukulele som jeg hadde kjøpt! Jeg leste deretter et ukulelekurs i bokform og snart kom det musikk ut av instrumentet. Videre ønsket jeg en bedre ukulele og måtte reise til Gøteborg for å kjøpe en ny. I 2002 var det umulig å få kjøpt ukuleler i Norge. Jeg søkte på internett og var innom veldig mange musikkbutikker, men ingen kunne levere. Deretter begynte jeg å importere ukuleler fra Tyskland og holdt ukulelekurs. 23/9 2003 var kurset jeg holdt med fem elever ferdig, og det ble besluttet at NÅ starter vi en ukuleleklubb. Snart etter dette var Vestfold Ukuleleklubb ( Vuk. ) en realitet!

Vi fikk leie lokaler hos Fossnes Kultursenter og innredet rommet vi fikk med en liten scene, scenelys, langbord og stoler, en kopimaskin, hjemmelaget PA og ukuleleposters på veggene. Det ble snart litt snakk om Vuk. rundt om kring, og flere kom til og ville være med å spille.

Medlemstallet økte og klubben vokste. Vi la øvingene til hver tirsdag og byttet på å være musikalsk leder. Det ble spillejobber litt her og der, og plutselig kontaktet Tønsbergs Blad meg, og ville lage et intervju. Snart etter var Tønsberg Nærradio på telefonen min og ville lage 10 minutters program om oss på direkten en morgen.

Jeg har holdt Ukulelekurs vår og høst de fleste årene siden 2003, og lært opp veldig mange ukulister. I Vuk bruker vi ikke noter, men ark med tekst og besifring. Hver ukulist bygger opp sin egen sangmappe etter hvert som det deles ut nye sanger fra musikalsk leder. Det er frivillig å komme på øvingene, og mottoet er: kom når du har tid og lyst og anledning. Vi spiller uansett hver tirsdag fra 18 – 21. Ukulistene kommer fra hele Vestfoldområdet fra Sandefjord i syd, til Sande i nord.

Vi har egen Ukuleleside, og på Facebook. Søk opp Vestfold Ukuleleklubb.

Medlems kontingenten i Vuk er lav, og terskelen for å henge med er lav, så alle som har lyst til å spille skal ha mulighet til å være med. Vi stemmer A D F# H , men det går fint å spille G C E A også. For det meste er det sopran-ukuleler i Vuk, men vi har også medlemmer som spiller på consert- og tenor-ukuleler. Det fyller godt ut sammen med ukulele-bassgitaren. Vi er åpne for andre instrumenter i Vuk, og har med saxofon, fløyte, torader, gitar og mandolin i forskjellige anledninger.

Repertoaret på ca. 480 sanger består av engelske, norske og svenske låter. Det er viser, rock, evergreens, egenkomponerte ting osv. Vi prøver å få frem solister til mikrofonen, samtidig som at alle er med på sangen. Det skaper en variasjon i musikkbildet, og motiverer ukulistene og sangeren, og gir publikum en god opplevelse med variasjon på scenen.

Det som gleder meg mest er faktisk ikke all moroa i har hatt rundt omkring med Vuk, men det som betyr mye er når hver enkelt ukulist tar med seg ukulelen, og på eget initiativ spiller for naboen eller andre. Det betyr mye, for da har ukulisten lært å beherske ukulelen og blitt selvsikker og tør å spille og synge for andre, alene. Det er helt topp.

På det meste var vi oppe i 60 medlemmer, og vi hadde flere grupper i og rundt Vuk. Etter hvert ble det en deling, men ukulelemiljøet i Vestfold blomstrer som aldri før. I dag er vi 30 medlemmer og har lokaler hos Slagen Aktivitetssenter i Tønsberg. Det rare er at vi i Vuk har aldri selv annonsert eller gjort forsøk på å markedsføre oss i media og annet. Folk har kommet, og vi er blitt ringt etter. Det er utrolig hvordan den lille ukulelen har “ropt så høyt, og satt så store spor”.

God stemning i ukuleleklubben! Foto: privat

Kan du trekke fram et høydepunkt fra klubbens levetid?

Espen Lind holdt konsert på Hotell Klubben i Tønsberg, og der var selvfølgelig vi og hørte på. Etter konserten samlet vi oss i kafeen på Klubben og spilte sammen med pianisten der. Plutselig kommer Espen Lind inn og vi synger da hans låt, “Scared of heights”, med Espen som publikum. Det var stort og veldig gøy!

Etter noen måneder ringer telefonen min igjen, og Espen Lind sin manager ønsket at vi skulle komme og være med Espen i Oslo Spektrum, under Spellemannpris-utdelingen. Da var vi ikke vanskelige å be kan du tro! En fantastisk opplevelse å få stå på scenen i Oslo Spektrum og spille ukulele med Espen Lind!

Så ringte Norge Rundt. De kontaktet oss, kom og filmet og gjorde intervju, som ble vist på TV senere. Plutselig ringte telefonen igjen og jeg fikk spørsmål om vi ville være med i Norske Talenter? Jeg trodde at det var en tulletelefon og bare la på. De ringte snart opp igjen og inviterte oss på nytt.

Vi sa ja, og begynte å øve på låten “I Honolulu”. Deretter reiste vi til Oslo og kom igjennom første uttaks audition, med JA, og tommel opp, men fikk beskjed om at vi måtte gjøre litt mer en bare å stå å spille neste gang vi skulle på scenen.

Vi tenkte ok, vi lager hula hula show! Tanken var at Vuk skulle spille og synge mens Torhild og Frank skulle kjøre et show foran oss på scenen. Torhild skulle være ikledd bastskjørt med ukulele og kokosnøtt-bh, og Frank skulle komme inn på scenen iført sort dress og spaserstokk. Torhild skulle rive av ham klærne og han skulle bli stående igjen i en pen Hawaii-shorts og kortermet Hawaii-skjorte. Deretter skulle de danse og lage show foran oss til låten var ferdig.

Vi begynte å spille, Torhild kommer inn fra venstre side med grasiøse hula hula hofte bevegelser, og Frank kommer spaserende inn fra høyre side, før de møtes midt foran oss. Dressen til Frank var selvfølgelig klippet opp i ryggen slik at bukse og jakke veldig enkelt skulle løsne og lett rives av ham. Torhild tar tak i jakken til Frank og røsker til, men borrelåsen som holder jakken sammen i ryggen sitter for godt. Hun røsker til igjen så Frank hopper forover. Publikum i salen begynner å humre og le. Til slutt løsner jakken og Torhild tar tak i buksen til Frank. Da får vi det første røde krysset fra dommerne: Mia Gundersen, Alex Rosén og Thomas Gjertsen. Torhild har nå erfart at jakken til Frank satt godt fast, så hun røsker til av all makt i buksen hans! Den løsner, men ikke bare den.. Shortsen følger med nedover bena hans og underbuksen er også på vei nedover. Det er nå full fart, og masse lyd og bevegelse fra publikum i salen. Publikum ler og hyler. Vi spiller, Frank jobber febrilsk med benklærne sine, og kameramennene kommer løpende foran scenen for å filme opptrinnet, før vi nå får de to siste kryssene av dommerene, og må avslutte.

Vi gikk ikke videre i norske talenter, men beskjeden fra Alex var at talent, nei det var det ikke så mye av, men han ville veldig gjerne være med oss på et nachspiel! Vi har ledd mye av dette etterpå!

Videre har vi blant annet besøkt og spilt på Skagen-Festivalen i Danmark, og vi har spilt på Bryggen i Bergen og fått skryt av medlemmer av ukulelegruppen: Ukulele Orchestra of Great Britain. Vi har besøkt Strømstad med vår ukuleletropp, og vi har spilt på mange gamlehjem og mange andre settinger rundt omkring.

Hva er klubbens planer framover?

Det neste som står på timeplanen er ukulelefestival i Gamle Fredrikstad, 25.mai, hos Nedre Glomma Mandolin og Ukulele orkester.