Lars Martin Myhre er å regne som en bauta i norsk visekultur, og har holdt på med musikk på heltid i snart 50 år. Vi kjenner ham fra sine samarbeid med med Odd Børretzen og Arild Nyquist, men siden 2000 har vi også blitt kjent med en annen side av låtskriveren - og også med stemmen hans. Nå i desember er han aktuell med julekonsertene En polfarer på Kårner.
Foto: Heidi Marie Stenshaugen
Hei Lars Martin! Fortell litt om deg selv som artist!
I og med at jeg har holdt på med musikk på heltid i 48 år er det vrient å være kort. Jeg begynte med jazz, rockeband med egne låter, storband, men også tidlig med teatermusikk og film, og fikk da lage musikk til fantastiske tekster av Shakespeare, Jens Bjørneboe og andre størrelser . I 1981 startet samarbeidet med Odd Børretzen, og i 1983 med Arild Nyquist – samarbeid som skulle vare i henholdsvis 32 og 20 år. Alt dette, ting som trigget min interesse for møtet mellom tekst og musikk. I dag bruker jeg tiden på å komponere, skrive tekst sammen min samarbeidspartner Ingvar Hovland, innimellom skrive et og annet timelang bestillingsverk, og også å være produsent for andre artister - i tillegg til utgivelser og utstrakt konsertvirksomhet, enten solo, duo eller med band.
Du er å regne som en bauta i norsk visekultur. Fortell litt om hvordan reisen din har vært gjennom dine mange år som viseartist?
Hm. Tusen takk – det var da et flott kompliment. Det er merkelig hvordan tilfeldigheter styrer livet. Jeg så i utgangspunktet på meg selv som en bakmann, komponist, tekstforfatter, produsent, musiker, dirigent osv. På 1990-tallet hadde jeg gjort en rekke «rare» plater med mye prating, enten det var med Odd, Arild, eller verket «Hysj» med tekst Gro Dahle. Da fikk jeg veldig lyst til å lage en helt «vanlig» plate, med vers, refreng og sang uten prat. Jeg plukket ut et knippe favorittsangere som skulle synge disse, og gikk i studio for å spille inn en demo hos teknikerlegende og hedersmann Per Sveinson. Etter at demoen var innspilt sier den kloke totningen Sveinson: «Du får synge sjøl – det er da det blir personlig», og jeg hadde jo ikke nerver til å snakke mot en klok totning, så sånn blei det – dette var i år 2000- og sånn har det vært siden.
Foto: Heidi Marie Stenshaugen
Hva er planene framover? Kommer det ny musikk?
Jeg har ikke drevet med annet enn musikk siden jeg var 18 år, og har egentlig minst like høy aktivitet fortsatt. Det kommer nye utgivelser. Først en EP, så et album, så et album til. Nå i desember har jeg 10 forestillinger i Tønsberg med en variant av Ingvar Hovland og min forestilling «Kårner kafe». En julevariant om julen på den brune puben. Min forholdsvis nye julesang, «Det er jul», som jeg ga ut sammen med Frelsesarmeen er forøvrig fra den forestillingen. Om dette leses i desember, anbefaler jeg ubeskjedent å sjekke ut den. Ellers planlegges det både vår- sommer- og høstturne så jeg regner med at 2023 ender opp på ca mine sedvanlige 100 konserter i året. Det er bare å følge med – jeg har ikke tenkt å gi meg.
Foto: Heidi Marie Stenshaugen