I år feirer Vigga Vers- og Visevenner 50 år som viseklubb! Det har vært mange høydepunkter gjennom årene, de har arrangert barnevisetimer i Kongsberg og opptrådt som gatesangere på Mysen, men årets jubileumskonsert vil huskes lenge - med over hundre i publikum, var det flere som ikke kom inn. Vi tok en prat med Johan Forfod.
Fortell litt om klubben og hva dere driver med?
Klubben er et ektefødt barn av visebølgen på 70-tallet. Derfor feiret vi 50 år, 12. mars i år. Stifteren var Gudmund Waalen og hans to døtre. Senere kom det flere til, og i vår storhetstid var vi vel opp imot tretti medlemmer. I mange år møttes vi hver fjortende dag på rundgang i medlemmenes hjem, hvor vi sang viser og leste dikt for hverandre. Men regelen var at vi minst en gang i året skulle holde konsert. Det har vi fortsatt med. Selv om visebølgen i bygda er i ferd med å legge seg, er vi nå ti medlemmer som møtes hver mandag i Frivilligsentralens hus i Brandbu. Og nå har vi to konserter hvert år, så nå brukes mye av tiden sammen til å øve til neste konsert.
Kan du trekke fram et høydepunkt fra klubbens levetid?
Den siste, jubileumskonserten, var et stort høydepunkt hvor vi måtte stenge døra for flere fordi lokalet var fullt - over hundre besøkende! For oss som har vært med lengst er det vanskelig å trekke fram spesielle høydepunkter. 50 år med VVV har vært et høydepunkt i seg selv. Det å få treffe visevenner fra andre klubber på Østlandet, arrangere barnevisetimer i Kongsberg, opptre som gatesangere på Mysen, sitte ved et tjern på Toten en sommerkveld, eller båttur med hele viseklubben til sommeravslutning på Kongeøya i Randsfjorden – alt har vært høydepunkter. Også har vi selvfølgelig utallige ganger vært på treff arrangert av ØNV.
Hva er planene framover?
Vi har lenge ønsket oss flere medlemmer, men de står ikke akkurat i kø. Vi var et øyeblikk i tvil om vi kunne fortsette, men så kom det heldigvis to nye i fjor, og i høst har vi hørt rykter om at vi får enda et nytt medlem. Så planene framover er å fortsette som før. Vi er amatører, og hovedsaken er å trives i lag.