Eli Herdlevær har vært i visemiljøet helt siden oppstarten av Skedsmo viseklubb i 1972! For viseentusiaster idag er hun godt kjent som arrangør av det årelige visetreffet på vakre Bragdøya i Kristiansand. Møt månedens visevenn!
Fra kaféen på Bragdøya. Foto: privat
Fortell litt om deg selv og veien inn i visemiljøet?
Mitt navn er Eli Herdlevær, jeg er 67 år gammel, - opprinnelig (og i hjertet) vestlending, men har bodd den lengste perioden av livet på Sørlandet. Mine formative år bodde jeg imidlertid i Skedsmo (nå Lillestrøm kommune) og det var der viseinteressen ble skapt.
I barndomshjemmet var sang en del av hverdagen. I bunnen lå det en kjærlighet til diktning, og jeg ble tidlig eksponert for store poeter. Tarjei Vesås, Arne Garborg og ikke minst Jacob Sande var viktige kilder. Det var lite sensur, så både «Likfunn» og «Etter ein rangel» var en del av min barndom.
Om dette var en veiviser inn mot visen, er det nok den nye læreren i 8. klasse på ungdomsskolen som sto for «dåpen». Han var kun 10 år eldre enn oss, bygget egne gitarer og sang i timene. Han heter Øyvind Sund, og var den som samlet ungdom på Skedsmokorset for å starte viseklubb. Sammen med Lars Hauge og en gjeng «nyfrelste» ungdommer ble Skedsmo viseklubb startet i 1972 - og klubben er fortsatt aktiv.
Vi arrangerte visekvelder, konserter med innleide trubadurer, underholdt på lokale arrangementer og hadde barnetimer med sang og dukketeater for lokale barn. Det ble en altoppslukende hobby i flere år og gav mye glede og kunnskap, og kanskje en litt tidlig introduksjon inn i voksenverdenen.
Kalle Zwilgmeyer ble også en del av dette miljøet, og var en del av mitt nettverk så lenge han levde. På denne tiden dukket det opp viseklubber over alt, og vi deltok på viseverksteder over store deler av østlandsområdet. Om somrene var det visefestivaler, men adskillig mindre alderskontroll enn det er i dag.
Jeg har selv aldri være utøvende visesanger, unntatt en periode med manglende selvkritikk i ungdommen. Jeg fikk imidlertid med meg mye nyttig lærdom når det gjelder å organisere egen og andres innsats, å jobbe sammen, og om gleden ved frivillig arbeid. Dette har jeg hatt stor nytte og glede av, og har det fremdeles. Særlig gleden over felles innsats og felles begeistring når man har fått til noe sammen.
I kjent positur i “sekreteriatet” på Bragdøya under visetreffet. Foto: privat
Skedsmo viseklubb sin plate.
Har du noen høydepunkter fra tida i visemiljøet?
Skedsmo viseklubb gav ut en plate, «Ut å plukke viser» som nok var et høydepunkt fra den tiden. Vi fikk også en liten rolle i Lars Hauge sin plate «Viser på Haugevis». Ellers er det vanskelig å utpeke høydepunkter. Jeg flyttet til Bergen og var en tid med i Askeladden vise- og lyrikklubb. Tok utdannelse på Stord, og var med i Fokus viseklubb der.
Så fulgte noen år med sviktende tilknytning til visemiljøet, - men jeg holdt kontakten med mange av visevennene. På slutten av 90-tallet begynte jeg å dra til Skagen på Kalle Zwilgmeyers årlige treff i februar. Der traff jeg igjen mange tidligere venner og fikk mange nye. Treffene ledes nå av Leo Leonardsen, med Kalles døtre Linn og Mai som støttespillere. Her er det høydepunkt på høydepunkt.
Lara Hauges plate. Eli foran til høyre.
Det var også der ideen til et visetreff i Kristiansand ble født. Min felles kor-sanger Kjell Hamre dro også til Skagen, og han kom opp med en idé om å starte visetreff på vakre Bragdøya i Kristiansand. Første treff var i 2008, og det har vært årvisst siden, bortsett fra to år under covid.
Skal vi snakke om høydepunkt, så er nok dette høydepunktet pr. nå. Å få lov til å samle viseentusiaster fra hele norden i så vakre omgivelser med sang fra morgen til kveld. Nå er dette mitt bidrag til visemiljøet.
Hvilke viseartister har betydd mye for deg og hvorfor?
Hver epoke har hatt sine idealer, - og har hatt forskjellig betydning. Øyvind Sund skapte begeistringen, Jan Eggum har gitt ord til mange universelle opplevelser og Pär Sörman har åpnet Dan Andersons univers for meg. Jeg kunne nevne mange flere, - men gjør det ikke.