I det gamle fiskebruket fra år 1900, har det vokst fram et eventyrlig kulturslott, som også huser Kråkeslottfestivalen. I havgapet på yttersida av øya Senja i Troms, samles musikkentusiaster under midnattssola for å høre stjerner som Stian Carstensen, Ola Kvernberg og Stein Torleif Bjella. Når musikerne spiller på en firekvadratmeters scene på et uisolert loft, sammen med 80 tettpakkede publikummere som sitter noen centimeter unna scenen, kan det oppstå magi. Årets festival foregår fra 2-4. juni. Vi tok en prat med Reiner Schaufler.
Kulturslottet. Foto: Reiner Schaufler
Fortell litt om Kulturslottet og festivalen, og hva dere driver med?
Kråkeslottfestivalen er en musikkfestival ytterst i havgapet på yttersida av øya Senja i Troms. Festivalen ble etablert i 2004 med målsettingen å bringe sterke og intime konsertopplevelser til et område hvor det ellers er langt mellom kunstneriske høydepunkter. Helt fra starten har vi prøvd å favne bredt – med intime høykvalitets konserter innen jazz, visesang, folkemusikk, klassisk, mye jazz og joik, tango, elektronika, verdensmusikk, og så videre. Blandingen varierer fra år til år. Det særegne ved Kråkeslottfestivalen er at musikerne bor sammen på huset. Dette skaper mange fine møter og det kommer mange spennende prosjekt ut av det.
Kirsti Huke. Foto: Foto: Reiner Schaufler
Kråkeslottet og festivalen har en fascinerende historie. Selve slottet er et gammelt fiskebruk fra år 1900. Her ble det drevet tradisjonell produksjon av saltfisk og tørrfisk. Den ble lagt ned på begynnelsen av 1960-tallet. Etter at det hadde stått til forfalls i ti år ble det berget av han Ulf. Ulf Willgohs Knudsen, fjordens kulturpersonlighet. Han forvandlet huset etter hvert til et slags kulturhus mens han selv bodde der. Han kjøpte flygel og bygget ut stua til kulturarena. Han inviterte bl.a. Kjetil Bjørnstad og Arve Tellefsen til huskonserter i begynnelsen av 80-årene. NRK var flere ganger på besøk. I 1996 arvet Georg Blichfeldt stedet. Jeg ble venn med ham. Han fortsatte der Ulf slapp med å utvikle Kråkeslottet som et kulturelt møtested. I 2002 var Musikk i Troms fra Harstad på besøk i fjorden. Jeg viste dem Kråkeslottet og koblet dem sammen med Georg. Det var kjærlighet ved første blikk. Som så ofte blir det barn av det. I 2004 ble Kråkeslottfestivalen født. Vi begynte smått, 6 konserter i løpet av en helg, vi solgte 280 billetter. Musikk i Troms trakk seg etter flere år etter hvert tilbake, mens vi utviklet festivalen videre, og «slottsfovalter» Georg bygget stadig nye scener og rom og senger (minste scene rommer 24 plasser). For det meste hadde vi 28 konserter med knapt 1500 solgte billetter. Hvert år tenkte jeg at større kan det ikke bli. Så feil kan man ta.
Kråkeslottet er et ubeskrivelig vakkert sted - og festivalen et logistisk mareritt. Det finnes ingen marginer, alt er "sydd på kant". Stadig må det flyttes ting fra A til B, mens 50 musikere og 400 besøkende virvler rundt i løpet av en helg. Heldigvis har vi nå 50 frivillige som kan sine jobber. Det viktigste for oss er at det flyter og at organiseringen er mest mulig usynlig for vårt publikum, tross for mange flaskehalser. Det er mye jobb for alle involverte, men akk så gøy når det funker! At vårt publikum kommer tilbake år etter år anser vi som tegn for at vi lykkes med at de trives hos oss.
Festivalcampen i midnattssol. Foto: Reiner Schaufler
Kan du trekke fram et høydepunkt fra slottet og festivalenes levetid?
Det har det blitt mange av i årenes løp. Alle som har vært innom har sikkert sine favoritter. Selvsagt er våre artister helproffe og leverer i bøtter og spann. Men innimellom kan det bli til enda så mye mer, når musikerne spiller på en firekvadratmeters scene på et uisolert loft, sammen med 80 tettpakkede publikummere som sitter noen centimeter unna scenen. Når da taket i blant hever seg har jeg inntrykk av at både musikerne, publikum og vi frivillige blir tatt av magien. HERLIG. Det er dette vi alle jobber for.
Min personlige favoritt er da vi hadde Stian Carstensen innom med makkeren Ola Kvernberg. De fyrte av flere fyrverkerier, og da de var ferdig ga Stian først en spontan mesterklasse på gangen for unge musikere, for så å ende opp på Kråkeslottets kjøkken (som fungerer som backstage) og holde en jam-session med alle som kunne holde seg oppreist til kl. 4 om natten. Selvfølgelig leverte han en vidunderlig solokonsert dagen derpå. En musikalsk vulkan.
Hva er planene framover, og hvordan ser sommerens festival ut?
Vi har opp gjennom årene funnet vår formel til suksess og egenart - som vi tar vare på og samtidig utvikler videre. Det har funket i alle år fram til 2019. Som for alle andre i kulturbransjen satte pandemien en tydelig stopper for festivalen (vi er antakelig festivalen som byr på mest kroppskontakt – på slottet sitter publikum så tett at det nesten er umulig å ikke komme bort i naboen...). Vi måtte avlyse både 2020 og 2021. I fjor derimot gikk det igjen strålende, omtrent alt var utsolgt. Folk var sultne på å legge denne tiden bak seg. Likevel ser vi nå at ting har forandret seg – kostnadene har gått opp, mange artister jobber med større produksjoner som vi ikke uten videre har plass og økonomi til, og vi må finne nye veier å finansiere festivalen på. Heldigvis har vi de siste årene fått med mange motiverte og kunnskapsrike yngre folk som nå også er med i styret og holder på å stake ut kursen videre. En ny generasjon overtar, det lover godt for fremtiden!
I år kan vi tilby både noen gamle og nye stjerner – Jan Erik Vold, Stein Torleif Bjella, Daniela Reyes, blant mange andre. Dessuten skal vi år presentere Senja-polsen - denne mystiske danseformen har blitt rekonstruert gjennom gamle filmruller og nedtegnelser, og danner grunnlaget for dansekurs, oppvisninger og forestillinger under årets festival, i samarbeid med Norsk Senter for folkemusikk og folkedans. Det blir pols til frokost og pols til kvelds, pols på analog film og pols med liveakkompagnement fra landets flotteste musikere. Bli med og dans!
Åpning på kaia. Foto: Reiner Schaufler
Det finnes fortsatt billetter – se kulturslottet.no