Månedens artist i november: Thea & the wild har vokst opp med musikk rundt seg hele livet, men det var først da hun og noen venninner startet opp bandet Norma Sass at det ble starten på en musikalsk karriere. I dag har de tidligere bandvenninnene andre karriereplaner, men Thea “is still going strong”. I dag gir hun ut albumet “Spiller Lillebjørn Nilsen” som er hennes tolkninger av Lillebjørn sine viser. Det synes vi i Norsk Viseforum er en veldig fin hyllest til en som gikk ut av tiden tidligere i år.. Vi har tatt en prat med henne.
Foto: Julia Marie Naglestad
Hva er din musikalske bakgrunn?
Ja, du! Si det. Hverken mamma eller pappa spilte noen instrumenter. Jeg og mamma bodde en stund i kollektiv med en fyr som spilte Didjeridoo, da. Haha. Og mamma har alltid sunget hele tiden, selv om hun selv mener hun ikke kan synge. Sanger om alt mulig vi dreiv med og en uendelig rekke engelske nattasanger (hun er britisk). Og hun satte gjerne på Fleetwood Mac, Irsk folkemusikk, eller Tracy Chapman og Carly Simon. Så tilbragte jeg somrene på pappas trebåt langs svenskekysten og da hørte vi gjerne på Taube, Børretzen, Dylan, Donovan eller Bye i båten, ellers var vi på Blues- og Rockekonserter på Havsbadet til seint. Jeg sto foran og digga og drømte om å stå på scena og være en del av den store svenske musikerfamilien som fremsto magisk og mystisk og fantastisk for meg. Jeg fikk vel faktisk bli med opp og synge litt noen ganger etter hvert, og nachspielene fortsatte gjerne i båten vår med allsang. Det var mye politiske låter om polisen og kapitalen og så videre.
Stefaren min hjemme i Oslo spilte også mye musikk hjemme, veldig eklektisk! Han spilte selv klassisk gitar, men digga også Metallica og The Mamas & The Papas, blant annet. Så jeg har vokst opp med mye musikk rundt meg. Men jeg hadde ikke tålmodighet til å lære klassisk gitar selv om stefar prøvde en stund.
Jeg gikk på Foss videregående, men på allmennlinja. Gutta begynte å spille i band og sette opp konserter, men der fikk man ikke innpass. Så jeg og noen venninner laga et eget band. Det ble Norma Sass. Vi øvde hele tida. Jeg lagde vår første sang, June, og den ble plutselig lista på P3 Urørt. Så vant vi etter hvert Zoom Urørt som Norges beste live-band (i konkurranse med Kvelertak, det skryter jeg alltid av). Etter det har jeg drevet med musikk! De andre i bandet hadde andre karriereplaner men jeg hadde funnet min plass.
Hvilke kilder går du til når du trenger inspirasjon for å skrive? Og hva kommer først av tekst og melodi?
Noen ganger bare ramler det ned setninger. Det kan skje litt når som helst, hvis jeg kjører bil for eksempel, eller hvis jeg sitter rundt et bord med folk som snakker om ting. Kanskje om jeg ser på TV. Og da skriver jeg det ned med en gang. Det kan være en setning eller et konsept, en tankerekke, et spørsmål. Så henter jeg det frem når jeg får lyst til å sette meg ved gitaren eller et piano, og bygger videre på det. Og jeg blir ofte inspirert av andre kunstformer. Filmer, utstillinger, dokumentarer og bøker.
Da er jo noen ganger teksten der, eller den ene setningen. Men jeg må som regel sitte med et instrument og finne en eller annen akkordrenke eller bare en rytme jeg strummer på gitaren, og så begynner jeg å nynne et eller annet. Kanskje jeg da tar en av de setningene jeg har brygget på eller som ligger i notatene på telefonen min, eller jeg bare slenger ut ord. Så det er ganske så blanda drops, gitt! Men det som er sikkert, er at jeg da lager melodien ferdig ganske kjapt, og så tar teksten nesten alltid lengre tid å få ferdig. Den må snekres mer, på et vis. Melodien strømmer mer ut for min del.
Har du noen temaer som går igjen når du skaper nye låter?
Det ligger ofte en slags frustrasjon der, eller en bekymring. En eller annen konflikt, kanskje? Det er ikke så ofte jeg lager låter når jeg er happy eller ting er tipp topp. Så det blir ofte usikkerhet, sorg, sinne, maktforhold, ting jeg eller mennesker generelt styrer med, enten i samfunnet eller inne i hodet sitt. Og kjærligheten, såklart.
Hva er viktig i livet ditt?
Kjærlighet, raushet. Å få reise og spille musikk for folk.
Foto: Marielle Eriksen
Har du en visjon om hvor du er om 10 år?
Jeg har en drøm, i hvert fall! Om at jeg da har gitt ut minst fire plater til! Og at jeg fortsatt er en som kan ta med meg gitaren, kjøre avgårde og fremføre noe fra en scene som betyr noe for både meg og for publikum. Tenk å få være en hardtarbeidende stayer av en visesanger som for eksempel Kari Bremnes, eller Jan Eggum som jeg så var månedens artist sist måned. Og så håper jeg såklart at konsertøkonomien kan være sånn at jeg kan få reise mye med de fantastiske musikerne mine. Og så håper jeg at jeg fortsatt er like gira på å holde på med alt mulig, men samtidig drømmer jeg om å få litt mer ro, sånn i sjela. Men da mister jeg kanskje låtskrivertrangen?
Hva fikk deg til å tonesette Lillebjørn Nilsen?
Det var MiniØya som mailet før jul 2023 og spurte meg om jeg kunne tenke meg å lage en hyllestkonsert til deres festival i 2024. Det må ha vært en av de hyggeligste og mest overraskende forespørslene jeg har fått så langt! Og hvem skulle tro at det skulle bli til plate og det hele. En gave av en forespørsel, rett og slett. Jeg har jo også en litt sånn innstilling at jeg veldig gjerne vil løse oppgaver jeg får. Så lenge det er hjerte og sjel i det. Og det må jeg jo virkelig si at det er i Lillebjørn Nilsens katalog. Og jeg har jo vokst opp i de gatene han synger om. Så er jeg såklart trist for at Lillebjørn gikk bort før vi rakk å spille på MiniØya, og at han aldri fikk hørt hyllesten. Men jeg håper han hadde likt versjonene!
Kan du fortelle litt om prosessen med produksjon av siste album som slippes i dag?
Alt begynte med forberedelser til hyllestkonserten til MiniØya før jul 2023, så da måtte jeg bare lage meg en svær playlist med alle Lillebjørns sanger og høre igjennom og prøve å velge ut favoritter. Det ble en lang liste! Så tok jeg med et mindre utvalg til Kenneth Ishak som er gitarist i bandet mitt og som jeg produserte denne plata med, og sammen valgte vi de endelige låtene. Vi jobba ut arrangement først, og så satte vi i gang å spille dem med bandet. Det var vel først en idé fra labelet mitt Fysisk Format om at jeg kunne gi ut en låt fra live-settet i forkant av MiniØya, og så begynte vi å tenke at dette var så gøy å spille og så lystbetont å drive med, at vi kanskje kunne spille inn og gi ut alt sammen.
Det er i dag det skjer, da slippes: “Thea & the wild spiller Lillebjørn Nilsen”. Design cover: Robin Rengård,
Tanken var å spille låtene i Thea & The Wild-stil, med mitt faste live-band. Så inviterte jeg også inn Bendik Brænne i dette prosjektet fordi jeg ville ha med saxofon og fløyte, blant annet, og det funka så bra! Han har blitt litt altmulig-mann i bandet. Ryan McPhun er en utrolig dyktig og allsidig trommeslager som korer fantastisk, og Linn Frøkedal som spiller bass er kanskje den av oss som har best koll på skalaer og akkorder, og det er veldig kjærkomment i et indieband hvor folk er selvlærte og jobber mest på gehør. Hun spiller jo så bra og korer også som en engel, og faktisk har alle i bandet koret masse på denne skiva! Det var ett av målene mine, vi skulle spille mye live og ha masse koringer. Litt old school og deilig og varmt, mye menneske. Live har jeg fått med lokale barnekor i de forskjellige byene, men på skiva valgte vi å la våre egne barn få kore. Så min datter og Ryans datter synger begge to på både Kirsebæret og Reven på Hønsejakt.
Foto: privat.
Jeg var også hjemme hos Lise Sørensen og hun la på fantastisk bratsj, fele og nyckelharpe så jeg grein en skvett. Så møtte vi Steinar Ofsdal da vi spilte på reiseradioen, og jeg fikk så lyst til at han skulle spille fløyte på et par låter. Så jeg tok motet til meg og ringte ham en dag, på ganske kort varsel! Og han stilte opp i studio med en bag full av fløyter og var helt rå. Det var utrolig stas. Nå har han vært med oss og spilt både på NRK Scenen og skal bli med på releasefesten på Kampen Bistro. Love all around! Vi spilte inn, miksa og mastret skiva i løpet av sommeren, og det var så god energi og flyt hele veien. Det føltes befriende å jobbe med andres sanger, og utrolig gøy å synge på norsk! Så jeg er veldig takknemlig for dette prosjektet og føler meg heldig som har fått lov til dette. Så håper jeg at folk som allerede er glade i Lillebjørns sanger kan like våre versjoner, og at vi kanskje kan være med på å bringe musikken hans til nye fans også.