Månedens visevenn i oktober er Leif Bjarte Rolfsjord. I disse dager finner du han ved Sykehuset Innlandet HF der han jobber som barnelege, men han er også visesanger, låtskriver og gitarist.
Fortell litt om deg selv og veien inn i visemiljøet?
Jeg er født og oppvokst i Oslo, og sang i Sølvguttene som barn sammen med min bror, men jeg ble for alvor interessert i viser etter at jeg begynte å studere i Bergen i 1971, 18 år gammel. I Bergen var det EF-strid og en oppblomstring for folkedans og allsang av kjente norske viser. Jeg kjøpte min brors gitar og fant den vanskelig å spille på, men en medstudent anbefalte meg å anskaffe en annen gitar med bredere gripebrett og nylonstrenger. Jeg kjøpte Lillebjørn Nilsens visebøker og lærebok, og det ble mange kvelder med gitar og sang på hybelen i Bergen og fra 1974 i Askeladden Vise-, kose- og lyrikklubb, hvor vi i ca. 1976 fikk besøk av Skedsmo Viseklubb, som hadde gitt ut en kjempefin plate, "Ut å plukke viser". I 1974, på vei hjem fra mislykket sjekking på Handelshøyskolen, begynte en sang om ensomhet å bli til, "The Stranger", som jeg senere spilte for medstudenter på små og større arrangementer, og i Canada og USA, hvor jeg hadde slektninger.
Har du noen møter som har betydd mye for deg?
I 1987 møtte jeg Halldis Moren Vesaas og spilte noen dikt jeg hadde tonesatt av henne og Tarjei Vesaas, blant annet Halldis' "Interiør". Hun smilte og sa det var det første diktet hun hadde gitt ut under fullt navn. Dette møtet med en stor personlighet må jeg nevne som et høydepunkt. Jeg nevnte at jeg kunne spille inn "Interiør" på en nynorsk nærradiostasjon, det var hun positiv til, men dessverre ble det ikke noe av, travelt opptatt som jeg var med jobb og familie. “Interiør” ble derimot gitt ut på albumet “Fugl & Fisk” i 2008.
Senere arrangerte jeg "Margit", av Dan Andersson, for sangkoret Raumklang, og ble framført i Lørenskog kulturhus etter at jeg nylig hadde blitt pappa for 3. gang, til lille Sigmund, som var med i salen. Det ble jo et høydepunkt!
Nå bor min sønn Sigmund og familie i Rælingen, i skråningen ovenfor Lillestrøm, og da er det fint å kombinere besøk i Kulturpuben med mine kjære nære ved Lillestrøm.
Har du noen høydepunkter fra tida i visemiljøet?
Andre høydepunkter fra visemiljøet: Jeg var komponist og sanger på en sang i et album, "Nordens Paris" i Tromsø, på norsk, i 1983, med "Rendezvous". Jeg flyttet med kone og to barn fra Tromsø til Lørenskog i 1985, og ble medlem av Skedsmo Viseklubb, hvor jeg ofte sang min sang, blitt til i Tromsø, "Grip sjansen". Denne har blitt etterspurt på små og store arrangementer på Sykehuset Innlandet HF, hvor jeg er ansatt som barnelege.