Nicolay Leganger har mange jern i ilden. I tillegg til å være visesanger er han leder og medstifter av ikke mindre enn sju viseklubber. Foto: Pettersen Medieprodukson
Månedens visevenn har et imponerende pågangsmot i sitt virke som artist, låtskriver og organisator av en lang rekke viseklubber. Nicolay Leganger forteller her om sin motivasjon, vise-fellesskap og et halvt årsverk med dugnadstimer.
Nicolay spiller på internasjonalt kulturshow i Knarvik, desember 2014. Foto: Audun Engesbak
Nicolay, fortell om deg selv og ditt liv og virke i visens verden!
Jeg har diktet siden barneårene. Som 17-åring kom jeg til Askeladden vise- og lyrikk klubb. Der møtte jeg folk med store og inkluderende hjerter som hadde mye oppmuntring på lager. Da Askeladden gikk i dvale, fikk jeg medlemslister og litt annet med meg, og vi drev det videre noen år i kjelleren på det som er BarBarista i dag. Snart 40 år siden - og de siste 6 årene har vi drevet Bergen Viseforum der.
Mitt voksne vise-liv kan jeg takke konen og svogeren min for, og et flott dugnadsmiljø på Hundvin i Alver. De ville ha litt mer aktivitet i ungdomshuset, og mente sang og talentutvikling var en god ide. Da ble Strilen artist og viseklubb stiftet. Det var min første oppstart, siden kom Bergen Viseforum, Stallens visevenner, Ajam Musikk klubb i Rosendal og Skånevik i Vestland. I Rena startet vi også en klubb - og alle disse tusler og går, om enn preget av korona. Vi fikk stiftet en i Haugesund - men der har jeg ikke fått driften i gang. Men der er det kommet andre fine ting for tiden, kanskje de vil overta «papirene». Jeg har samlet en del erfaringer og tips om hvordan man kan starte og drive viseklubb.
Gleden jeg har hatt vil jeg gi videre. Det er også ganske besettende å oppleve at mennesker rundt deg vokser fordi vi gjør en innsats. Jeg vet vi er mange som føler det slik. Det er også ganske spennende å søke penger, man vet jo aldri - men av og til slår det til. Kanskje en slags spillegalskap, haha. Jeg måtte lage et dugnadstime-regnskap for Gjensidige en gang. Da ble det et halvt årsverk på meg med alle klubbene. Heldigvis har det passet med at jeg har hatt hell med konsulentoppdrag og spillejobber.
Hva betyr viser og visemiljøet for deg?
Det viktigste for meg er følelsen av samhold og støtte som vi gir hverandre. Alle vokser i rett selskap, og det å bli sett og følt og satt pris på er jord og sol og vann for våre frø. Jeg sitrer av glede når jeg kan komme på egne eller andres klubber, låtskriverkurs osv. og møte så mange flotte folk - og oppleve magien når visesangere åpner for sitt hjerte og deler av sin sjel.
Jeg har lært mye av miljøet musikalsk og om støtte og inntektsmuligheter. Jeg har gitt ut to album etterhvert, og har plenty materiale til de to neste. På grunn av Tono inntekter har jeg fått bli med i NOPA, og blitt andelshaver i Tono. Dette med NOPA vil jeg anbefale alle som skriver og spiller å se nærmere på. Et veldig godt og inspirerende miljø!
Da jeg fikk gitar lærte jeg meg andres sanger og sang gjerne. Men da jeg begynte å synge egne sanger, gikk det indre sceneteppet til side. Jeg ble veldig usikker i den situasjonen, jeg følte meg mer enn naken. Jeg er fremdeles naken og sårbar, men det blir ikke magi uten mot og tilstedeværelse. Gjennom oppmuntring, ros og velmente råd har jeg fått trygghet til å være usikkerhet i åpenhet. Jeg er ikke alene om det på en viseklubb, og jeg tror vi som våger dette skaper mer nærhet og blir mindre alene.
Nicolay og bandkollega Johan Bruland i De Motiverte fra konsert under Musikkfest Stavanger i 2017. Foto: Winther Foto
Har du noen høydepunkter fra tiden i viseklubber og viseforum du ønsker å trekke fram?
Som du sikkert skjønner er møtene med folk viktigere for meg enn at jeg selv må spille hele tiden. Men jeg har jo lagt på 50 opptredener i året, jeg elsker magien i å synge, kraften i ord, toner og stillheten mellom dem. Og vil gjerne synge mer, møte flere fine folk.
For meg var det etterlengtet å få spille på One from the heart, Lillestrøm, i Horten og på Rena på min lille turne i år. Jeg tror mange lengter etter å komme ut. Borte er bra!
Men i viseklubben hjemme i stallen vår har vi opplevd stor trygghet og veldig mye kjærlighet. Magisk på grensen til det religiøse. Vi har hatt besøk av visevenner og artister fra Stavanger, Jæren, Lillestrøm, Oslo, Rena, Drammen, og flere, og som oftest bor de hos oss. Det har blitt mange gode samtaler før og etter konserter og visekvelder. Konseptet i Stallen er 20 minutter musikk - og 20 minutter å bli kjent med noen, gi tilbakemelding - kort sagt sosialisere og inspirere. Det skaper kjærlighet til visen og hverandre.
I Bergen viseforum opplever vi også magi. Den skjer når publikum lytter godt og det er stille. Og når folk synger med! Ogna er også en perle på mitt kjede.
Det største høydepunktet har jeg nok fortsatt tilgode. En av mine drømmer er å reise nordover og oppleve visekulturen der. Så jeg håper vi alle har mye å glede oss til sammen fremover.
Takk til alle dere gode visevenner jeg har møtt på veien!
Les mer, hør musikk og finn videoer på Nicolay Legangers hjemmeside.