Da visene gikk viralt — Norsk Viseforum

Hvordan går man fra å være totalt ukjent til å toppe hitlistene, nærmest over natta? I løpet av året som artistprisvinner hos Norsk Viseforum har Randi Oline hatt et eventyrlig karriereløft de fleste bare kan drømme om.

Tekst: Monica Johansen

La oss spole tida tilbake til 2022. Randi Oline gjør seg klar til å spille sin aller første konsert, som oppvarming for en lokal, ukjent artist på den lille klubben Uhørt, i Oslo. I publikum er det noen titalls mennesker, og på settlista står et knippe låter hun har skrevet på Limpi, musikkskolen på Lillehammer, der hun blir uteksaminert samme år. Nå skal hun endelig få vise fram sine første egenskrevne låter på en annen arena. Det som skal skje med karrieren hennes i det kommende halvannet året er av bransjefolk omtalt som eventyrlig, unikt og nesten ikke til å tro. Og det hele starter med at hun vinner Norsk Viseforums artiststipend.

Hun søker først på artiststipendet i 2022, og jeg legger umiddelbart merke til henne i søknadsbunken. Hun har noe særegent over seg, det er nesten noe soulaktig i stemmen hennes, med en annerledes vibrato, og melodiene kryper seg inn under huden på en måte som får meg til å stoppe opp. Men demoen er enkel og består av de aller første låtene hun har skrevet, og hun når ikke helt opp i jurymøtet det året. Jeg booker henne til konsertserien vår, Unge Viser, den kommende høsten, og heldigvis, både for henne og for oss, søker hun artiststipendet på nytt i 2023. Nå er juryen samstemte i sin konklusjon:

“En enstemmig jury var enige om at årets vinner av Norsk Viseforums artiststipend er Randi Oline! Hun evner å røre oss med det hun skriver, og tar oss med inn i historiene. Hun skriver tidsaktuelle tekster om viktige temaer, som i «Gatene fylles med farger», som omhandler terroren under fjorårets Pride. Hun både viderefører og reaktualiserer visesjangeren. Tekstene er igjen pakket inn i en varm og ærlig produksjon, med fine arrangementer. Randi Oline skriver sterke melodier som vi nynner på etter få gjennomlyttinger, og med sin særegne stemme og tilstedeværelse i musikken er hun en artist vi har stor tro på, og gleder oss til å følge videre.”

Hva har stipendet betydd for deg?

- Det har vært veldig viktig for meg. For det første gjorde det at det ble mulig å lage en musikkvideo som jeg er veldig fornøyd med, og som er viktig for meg som artist. Både fordi den er visuelt fin, men også på grunn av det temaet den har - det er en skeiv video, og det var viktig for meg. Det var stort å bli valgt av juryen, og det ga meg masse selvtillit, og et mot til å fortsette. Jeg fikk en tro på at jeg har noe å komme med, og det trenger man å bli påminnet innimellom. Også har jeg jo fått mye hjelp av dere, mye råd underveis og mye shoutouts i sosiale medier. Jeg har følt at noen heier på meg, og det er veldig mye verdt. Jeg har følt at jeg ikke er helt aleine, og at det er noen jeg kan spørre.

DET TAR AV MED TIK TOK

Jeg møter Randi Oline over en kaffe for å oppsummere året som har gått. Gjennom høsten og våren har vi hatt jevnlig kontakt, og jeg har blitt kjent med en låtskriver som først var helt fersk i bransjen, med et navn de færreste hadde hørt om, og som nærmest over natta ble et navn på alles lepper, og en mange ville ha en bit av. For å skjønne hva som skjedde må vi snakke litt om den norske rapperen Cezinando, og ikke minst om mobilappen Tik Tok.

- Jeg begynte med Tik Tok i sommerferien etter at jeg var ferdig på Limpi, og tenkte det kunne være en fin plattform for å vise hva jeg driver med. I starten hadde jeg fokus på å poste ofte nok, og jeg var bevisst på å holde meg til min egen greie, og for meg ble det å poste coverlåter på norsk. Jeg tenkte mye på hvilke låter jeg ville covre og laste opp. Det var viktig at fokuset også var på musikken, uten at jeg postet masse om meg selv. Jeg tenkte ganske langsiktig og strategisk, og så på det som et oppspark til at jeg seinere skulle komme med mine egne låter, som jo også var på norsk. De som likte coverlåtene ville kanskje også like musikken jeg selv hadde skrevet.

Den første versjonen som virkelig nådde ut på Tik Tok var Min beste dag av Erik Bye. Flere covere fulgte på appen, før hun slapp sine første tre singler; Er dette til å overleve, Hvis du bestemmer deg og Gatene fylles av farger på alle plattformer, våren 2023. Så, i slutten av august skjer det noe.

Det er en helt vanlig mandag, og Randi Oline åpner Tik Tok og laster opp en coverversjon av en av sine favorittlåter; Kristoffer Robin av Cezinando.

Alt som skjer etterpå skal derimot vise seg å bli helt uvanlig.

I videoen sitter hun under trappa hjemme, hun synger nedpå og sart, og den klare, rene stemmen er kun akkompagnert av et dempet piano. Hun er litt i sin egen verden, med blikket festet ut i rommet, og det føles nesten som om ordene er ment til å trøste henne selv:

“Det blinker i en lommelykt nede ved porten, og jeg blinker med min

Jeg skulle gjerne hatt en hånd å holde i når jeg skal møte Elvis

En med like dårlige idéer som meg og enda rødere kinn

En som skal dit jeg skal, som ikke har noe valg

fy faen, det ønsker jeg meg veldig”

Tallet på visninger og likes på videoen eksploderer. Randi Oline, som vanligvis får noen tusen visninger på videoene hun poster, ser nå at coverversjonen av Kristoffer Robin bikker 600k visninger. Og det skjer raskt. Randi Oline har gått viralt.

Deretter går det slag i slag. Den første singelen hennes, Er dette til å overleve, plukkes opp av popgruppa Beathoven, som lager en låt basert på refrenget. Den nye versjonen blir sluppet til radiolistinger og over 3 millioner streams på Spotify. Etter stort påtrykk fra publikum går hun i studio og spiller inn Kristoffer Robin, og med slippet av denne øker oppmerksomheten ytterligere - låta runder 4 millioner avspillinger etter kort tid, den når førsteplassen på Top 50 hos Spotify, hun får gullplate - og plutselig banker musikkbransje, TV- og radiostasjoner på døra.

Hvordan føltes det da det tok av?

- Det var rart, men et voldsomt kick! Samtidig som alt tok helt av ble jeg lagt inn på sykehus og det gjorde at jeg ikke fikk fulgt like mye med. Noe som kanskje var helt greit egentlig. Det er også veldig skummelt å få mye oppmerksomhet. Det er mye press, og når man har laget videoer som når så mange, så er det ikke alltid man når riktig gruppe. Da får man jo mange kommentarer som ikke er så veldig hyggelige, for folk skriver jo også når de hater ting. Jeg burde egentlig ikke lese dem, men det er vanskelig når jeg må følge med på alt som skjer - og jeg vil jo gjerne lese det positive også. Jeg gjorde jo alt sjøl og måtte dermed ta hele støyten alene, og det gikk veldig inn på meg.

Uten nevneverdig sceneerfaring blir Randi Oline nå invitert til å spille live på TV-sendinger som God morgen Norge og NRK P3 Live. Overgangen er stor.

- Jeg følte at opptredenen på God morgen Norge gikk bra, men når jeg skulle gjøre P3 Live følte jeg meg litt sjuk fordi jeg var så nervøs. Heldigvis gikk det bedre enn jeg frykta, for jeg klarte å huske teksten på den låta jeg skulle covre, og det var jeg noe jeg hadde grua meg til. Jeg følte at jeg mista det litt på Er dette til å overleve, for nervøsiteten gjorde at jeg ble redd. På TV er det så mange ting å tenke på; skal jeg connecte med publikum i salen eller skal jeg connecte med kamera? Det er så mye som står på spill, føles det som.

Hvor mange konserter hadde du egentlig spilt før dette, da?

-Vent litt, det kan jeg faktisk sjekke, for jeg skriver opp alle konsertene jeg har spilt i et sånt skjema jeg har laget!

Etter en liten pause kommer svaret.

-15! Ja, det er med de to opptredenene da.

Det virker foreløpig enkelt å holde oversikten i konsertskjemaet hennes, men jeg er ganske sikker på at det blir en stor jobb å holde det oppdatert på sikt. Randi Oline har nylig signert bookingavtale med FKP Scorpio/Nordic Live, og platekontrakt med Easy records; de samme folka som jobber med store artister som Emma Steinbakken, Chris Holsten og Gabrielle. Og i sommer skal hun virkelig ut på den store scenen; hun skal nemlig spille på VG-lista på Rådhusplassen, foran et publikum på 40k mennesker!

OM Å KJENNE ETTER

Den lavmælte låtskriveren fra Brøttum i Ringsaker fremstår ikke som en typisk oppmerksomhetssøkende artist. Hun er nedtonet i både stil og væremåte, og jeg merker meg hvordan hun snakker rolig og dempet, med lite fakter og gestikulasjoner. Her har ingen stylister og forståsegpåere vært inne og kledd på, sminket eller gitt føringer på noe som helst. Når du ser henne ville du kanskje ikke gjetta at hun toppet hitlistene og skal spille på VG-lista - og det er befriende deilig! Randi Oline har hele veien bestemt seg for å kjenne etter hva hun faktisk vil.

- Jeg tenker at det er både bra og dårlig at det går så veldig fort. Det har føltes veldig overveldende, og jeg har hatt så mange spørsmål underveis i forhold til hva jeg skal gjøre. Hvordan forholder jeg meg til alt som skjer og alle henvendelser? Derfor har jeg brukt litt tid på å kjenne etter om det føles bra når jeg skal velge hvem jeg vil samarbeide med og hva jeg skal si ja til. Det er mange andre ting enn det kreative som tar veldig stor plass, og det gjør at det føles som en jobb på en annen måte enn før. Derfor må jeg prøve å gjøre ting som kjennes gøy ut, sånn at det ikke bare blir stress.

…men så er det jo alt det bra da! Det å se at det kan gå, og at jeg har tro på at jeg har noe å gi. Det betyr så mye å ha muligheten til å nå ut til så mange som jeg gjør nå!

Og Cezinando, hvordan har han prega livet ditt?

- Jeg er jo fan og jeg synes han er en stor kunstner. Han får til å fortelle så mye gjennom så mange bilder, og han skriver sånn at du tydelig ser for deg hva han synger om. Jeg elsker at han er så ærlig og ikke holder tilbake på noe. Man kan lytte og lytte, og oppdage stadig nye ting, nye bilder og nye lag i tekstene. Det er jo det tekstlige som gjorde at jeg ville covre Kristoffer Robin.

Hva er det med Kristoffer Robin som gjør at du kobler deg sånn på den?

- Den har veldig fine tekstlige bilder, også tror jeg den handler om, sånn jeg tolker den, å savne å ha søsken - eller savne å ha noen der i det hele tatt, og det er en universell følelse som også jeg kjenner på, selv om jeg har søsken. Jeg kan også snu på det og tenke på mine søsken, og være glad for dem. Det er ikke nødvendigvis sånn at jeg relaterer til alle tingene han synger om, men jeg relaterer til selve følelsen i låta.

Apropos tekster, hvor personlig vil du skrive?

- Jeg vil la musikken snakke mest mulig for meg, for jeg er ikke noen influenser-type som synes det er gøy å fortelle om meg selv sånn ellers. Jeg tenker at det ikke er så spennende for folk. Jeg deler uansett ganske mye gjennom tekstene, men jeg har tenkt på at jeg vil ta hensyn til folk i livet mitt og prøve å ikke dele for mye om dem.

Har det at du er skeiv vært noe du vil løfte gjennom musikken, eller var det noe du måtte tenke mye på om du ville dele?

- Det trenger ikke å definere all musikken jeg lager, fordi jeg skriver mye om kjærlighet på godt og vondt. De følelsene, som å elske og sørge, er universelle uavhengig av legning og kjønn, og det føles rett og slett ofte mer naturlig å være direkte i låttekstene og si "du" og "din", heller enn "hun" og "hennes", så da blir det vel mindre synlig av den grunn også. Men kanskje blir det mer av sistnevnte etterhvert! Jeg er i hvert fall veldig stolt av og glad i å være skeiv, og lar det gjerne være synlig blant flere andre ting som også definerer meg. Jeg prøver å skrive så ekte jeg kan - at setningene og temaene skal bety noe for meg. Frida Ånnevik er sånn sett en jeg ser opp til. Hun skriver ekte, og jeg blir veldig inspirert når jeg hører på henne, og jeg føler at mye av tematikken hun synger om også opptar meg.

Hva tenker du om å få anerkjennelse i visemiljøet, da?

- Jeg synes det er veldig kult! Jeg tenker at folk som er opptatt av viser også er folk som er opptatt av tekst, som jo er noe jeg bryr meg mye om. Så å få anerkjennelse på det synes jeg er veldig stas. Jeg er veldig åpen for å lage musikk uavhengig av sjangere, men jeg er veldig tekstfokusert og har kalt det jeg driver med for visepop, og jeg føler meg hjemme i den sjangeren.

Jeg takker Randi Oline for praten, og når jeg leser nyheter på bussen på vei hjem, stopper jeg opp ved en setning på NRK P3 sine nettsider som jeg aldri trodde jeg skulle lese: “viseartisten fra Brøttum har fått Cezinando inn på hitlistene igjen”.

Ikke bare har ungdomsfokuserte NRK P3 løftet visesjangeren i sine kanaler, men jammen har Norsk Viseforums artistprisvinner toppet hitlistene med sin coverversjon, samtidig som hun egenhendig har sørget for at den tre år gamle originallåta - for første gang - har gått inn på den samme topplista! Lite visste juryen i 2023 at setningen “hun er en artist vi har stor tro på, og gleder oss til å følge videre” skulle bli så brennaktuell.

Framtida er lys - både for visesjangeren og for Randi Oline.