«Kanskje at man er silkebrisen.»

— Vildebjønns Selskap

Poetisk sammensatt kan være den beste beskrivelsen av både bandnavnet, musikken og universet til Vildebjønns Selskap. Faktisk fikk de meg til å google om «silkebrisen» var et etablert begrep som bare hadde gått meg hus forbi. Det viste seg å være like egenartet som trioen selv. Med viser som balanserer mellom det jordnære og det absurde, skeive taktarter og tekster som både forundrer og treffer, er Vildebjønns Selskap et band som inviterer lytteren inn i sitt helt eget språk.

Hvordan oppsto Vildebjønns Selskap, og hva var det som gjorde at dette prosjektet måtte bli et band?

Ingeborg: Jeg og Åsmund bodde i samme kollektiv og begynte å spille sammen i januar 2024 og skrive musikk, og da fikk jeg endelig utløp for alle tekstene jeg stadig skrev uten mål og mening, og jeg og Åsmund hadde ganske like tanker om musikk så det funka bra. Så spurte Erling (som Ingeborg studerte med) om vi ville spille på visekveld, og da svarte jeg ja og spurte i samme slengen om han ville spille med oss, som han gjorde, og da var det gjort.

Navnet deres vekker nysgjerrighet i seg selv – hvordan kom dere frem til det, og hva betyr det for dere i dag?

Ingeborg: Ingen i denne trioen heter Vilde eller Vildebjønn, må vi ofte spesifisere,men dette er hvor navnet kommer fra: en kar med navn Gydur selger =Oslo på Grunerløkka, men også sine egenskrevne diktsamlinger med all verdens merkelige, unike små eventyr og dikt. Mange på Løkka kjenner til han og eier diktsamlingene hans, og i den første diktsamlingen vi ble kjent med er det en sprø og grotesk historie om Vildebjønn og Olemann sin livssituasjon når de får vite at Vildebjønn skal dø. Historien er morsom og Vildebjønn er et så spacea navn at vi landet på det. En litt kjapp og spontan avgjørelse fordi vi måtte ha et navn til vi skulle spille på visekveld kort tid etter. «Selskap» kommer av min mors tidligere sanggruppe Bethi Selskap.

Erling: Vi tenker ikke lengre så mye på historien bak navnet egentlig; nå er det bare koblet det til vår egen musikk.

Åsmund: Det er jo et litt kronglete navn, men det er kanskje litt av verdien.

Hvordan vil dere beskrive lyden og uttrykket deres til noen som aldri har hørt dere før?

Åsmund: Viser som er skrudd ut av vater og litt rare, inspirert av alt som er fett.

Erling: Vi følger vel i sporene fra 70-tallets visetradisjon, men med talenært språk, skeive taktarter, og overraskende akkordskjemaer.

Hvordan jobber dere sammen når dere lager musikk? Er det en tydelig rollefordeling, eller mer en åpen og kollektiv prosess?

Åsmund: Det er både tydelig og åpent. Det er musikk som ikke hadde skjedd med én av oss alene. Sangene er skrevet veldig sammen. Ingeborg skriver tekster og så samarbeider vi om musikken.

Ingeborg: Når vi først setter oss ned, er det vanskelig å gå ifra det og vi sitter ofte i timevis og blir fanget av det til låta er ferdig.

Hva inspirerer dere når dere skriver låter, er det tekster, stemninger, historier eller noe helt annet som starter det hele?

Ingeborg: Det varierer. Ofte en idé, et ordtak, et ord, en karakter, en taktart...

Åsmund: ...en melodi, en akkordrekke, som vi viser hverandre og spiller på til vi plutselig har en sang.

Når dere spiller live, hva er det viktigste dere ønsker at publikum skal sitte igjen med etter en konsert?

Erling: At det ikke virker tilgjort, men ærlig og lekent, og at vi spiller som oss selv.

Ingeborg: Kanskje at man er litt forundra. Kanskje litt vondt i magen.

Erling: Kanskje at man er silkebrisen.