«I sangtekster kan man tillate seg å være litt taper eller hudløs.»
Synnings er låtskrivingsprosjektet til komponist, produsent og musiker Synnøve Ovrid, og beveger seg i et nordnorsk indie-pop-landskap der det intuitive og det finurlige får like stor plass som selve håndverket. Med inspirasjon fra blant andre Clairo, Andy Shauf og Daffo, skaper hun et uttrykk som kjennes både nært, litt underfundig og varmt på samme tid. Et prosjekt som har vokst frem i studio, og som kanskje aller mest handler om å gi låtideene sine et eget rom til å puste i.
Hvordan startet Synnings, og når kjente du at dette var et prosjekt som måtte få sitt eget rom?
Synnings starta omtrent samtidig som det siste bandet jeg spilte i ble oppløst og jeg trengte et nytt sted for låtidéene mine. Så da tok jeg dem med til Martin Miguel Almagro Tonne i Studio Paradiso og begynte å lage musikk på en ny måte sammen med han hvor låtskriving, innspilling og produksjon skjedde mer parallelt og vi jobba ganske intuitivt så veien fra å få en idé til idéen var tatt opp var veldig kort. Det gjorde at jeg fikk mye større eierskap til egen musikk og etter hvert har blitt tryggere på egne idéer og på å bruke studio som låtskrivingsverktøy. Det var kanskje å finne ut av de tingene der som gjorde at jeg kjente at prosjektet skulle få sitt eget rom!
Lydbildet ditt rommer både det lekne og det litt rare, hvordan jobber du frem uttrykket ditt i studio?
På mitt siste album “Velkommen inn” har jeg jobba mye med demoer. Som i at jeg har skrevet låta og mye av arrangementet for meg selv i studio og brukt studiodingsene til å finne gøye, dumme eller kule lyder og skrevet stemmer ut fra det som har tatt musikken i retninger og mot stemninger som har kjentes rett. Også har vi lagd mer raffinerte versjoner av låtene i studioet til Martin etterpå.
Foto: Margit Rønning Omholt
Du blander instrumenter som blokkfløyte med synth og fuzz-bass, hvordan oppstår disse kombinasjonene? Er det planlagt eller mer intuitivt?
Ja, det er en låt med blokkfløytekomp på EP-en! Tror bare jeg fant en gammel skoleblokkfløyte hjemme og tenkte at det hadde vært gøy å bruke den til noe. Så på en måte var det planlagt, men ikke så gjennomtenkt kanskje. På albumet fikk jeg veldig oppheng i at jeg måtte bruke mitt nye flygelhorn, så da skrev jeg en låt med flygelhorn som bærende instrument, men støttet opp av bass og gitar - en slags skolekorps-møter-indiepop-låt? Men ja, kombinasjonene av instrumenter og stemninger som kontrasterer kommer kanskje av et forsøk på å balansere ut elementene. Hvis noe er veldig pent trengs det noe stygt, hvis noe er barnlig og koselig trengs det noe hardt eller tøft?
Tekstene dine beveger seg mellom kjærlighet, hverdagslige klønete øyeblikk og store spørsmål – hva pleier å komme først: teksten eller musikken?
Jeg jobber nesten alltid med tekst og musikk samtidig, men aller først kommer idéen til låta enten av at jeg får lyst å utforske et konsept eller tema gjennom tekst eller musikk. Men når jeg f.eks. begynner å jobbe med en tekst skriver jeg den ofte på en melodi eller med en rytmikk, mens jeg spiller en akkordrekke. Så alt hører liksom sammen fra begynnelsen av.
Du formidler på en veldig direkte og samtidig sårbar måte, hvordan finner du balansen mellom humor og alvor i låtene dine?
Det aller beste er å snakke om de sårbare tingene mens man ler av det! Det er sånn jeg liker å skrive om ting også, på alvor med glimt i øyet. I sangtekster kan man tillate seg å være litt taper eller hudløs, men i ei låt blir de sårbare tingene til noe fint eller gøy fordi musikken rommer det og gjør det gyldig på en måte<3
Jeg synes sangtekstformatet er veldig bra for å koke ned og konkretisere en følelse eller opplevelse av noe som til vanlig kjennes alt for stort og komplekst. Det høres kanskje banalt ut, men hvis jeg har fått til å si noe som kjennes sant om virkeligheten i en sangtekst, da er det som om hjernen utvider seg og jeg blir sykt fornøyd og glad!!
Når publikum går ut av en Synnings-konsert, hva håper du de sitter igjen med i kroppen eller hodet?
Når jeg spiller musikken live med bandet som er Sander Nordahl, Håvard Aufles og Ola Djupvik håper jeg at publikum har det gøy og hører hvor bra bandet spiller! Jeg synes det er så stas når musikerne tar tak i musikken jeg har skrevet og spiller den sånn som de hører den. Derfor blir ingen live-versjoner av låtene like og jeg håper publikum legger merke til at musikken er fri og levende innafor låt-rammene. Og så håper jeg at vi får til å lage et varmt rom hvor man kan ha det fint, kjenne seg glad og tidvis kanskje litt rørt :)
Hvor og når kan vi og publikum få oppleve deg live i fremtiden?
Vet ikke! Jeg har fokusert veldig lite på live-spilling og mest på låtskriving i dette prosjektet. Selv om jeg egentlig synes det er veldig gøy å spille live så har jeg kanskje sendt tre booking-mailer det siste året? Jeg har faktisk prøvd å etablere Synnings som et låtskrivingsprosjekt og unngått å kalle meg selv en artist, men det virker ikke som jeg har lyktes helt mtp. månedens artist i Norsk Viseforum. Som er veldig hyggelig å få være, tusen hjertelig takk!