Da russiske styrker tok seg over grensa til Ukraina 24. februar i år, og satte i gang det mest omfattende angrepet i Europa siden andre verdenskrig, tok det ikke lang tid før mange ukrainere tok til musikken. Nede i bomberommene fikk de kalde murveggene et snev av varme i seg da musikere fant fram de vakreste melodiene på instrumentene de hadde brakt med seg, og barnestemmene sang så menneskene der nede glemte krigen som raste over dem i et lite, tiltrengt øyeblikk. Blant ruinene sang redningsarbeidere nasjonalsangen i de små pausene de hadde til rådighet, og selv etter portforbudet trådte i kraft, strømmet musikken ut fra høyttalere i gater og på torg.

Josefine Visescene er en bauta i norsk visehistorie. Gjennom snart 30 år har de løftet og utviklet sjangeren, og har med rette blitt omtalt som et viselaboratorium. Artister og publikum strømmer stadig tilbake til den lille scenen i Josefines gate. Hemmeligheten ligger kanskje i kjærligheten - både til visa og til framtida.

Gjennom hele sin karriere har Moddi engasjert seg for ytringsfrihet, politikk og klimakamp. Han har sluttet å fly, og han har til og med bidratt til benådningen av den vietnamesiske musikeren Việt Khang. Men å redde verden med musikk? Det har han ikke noen tro på.