Månedens artist i august, Erik Lukashaugen, forteller om nytt album og turné, sin kjærlighet for Hans Børli, naturen i tekstene og nye midtlivsviser.
Erik Lukashaugen. Foto: Stephan Gundersborg
Fortell om deg selv som artist!
Jeg forelsket meg i tømmerhuggeren Hans Børlis dikt for ti år siden og fikk lyst til å tonesette dem. I hodet mitt trengte diktene folkemusikkinspirerte melodier og jeg ble praktisk talt visesanger over natten til tross for at jeg egentlig likte å spille alternativ country. Debutalbumet «Av en sliters memoarer» (2013) ble så godt mottatt at jeg tok sjansen og sa opp dagjobben. Etter det har jeg stort sett vært på veien eller sittet og fiklet med akkordprogresjoner og rim.
Jeg forsøker å skape autentisk musikk og begynner alltid med teksten, enten jeg tonesetter andres dikt eller skriver ordene sjøl. Jeg er veldig opptatt av naturen og har tonesatt mange tekster med skogen som tema. Av en eller annen grunn har jeg fått det for meg at disse tekstene skriker etter toner fra akustiske treinstrumenter som kassegitar, fiolin, trøorgel og kontrabass så da har det blitt sånn.
Da koronaen smalt skulle jeg egentlig ut på en stor turné, men ble i stedet sittende å legge puslespill i to måneder. Plutselig var alt usikkert, men det ga meg ideen til å skrive et album med utgangspunkt i alt som kan gå til helvete. Resultatet ble mitt femte album «Det vi rakk» (slippes 20. august) som inneholder ni triste midtlivsviser. De koselige treinstrumentene med sus fra skogen er denne gangen i stor grad byttet ut med el-gitarer, pedal steel, el-pianoer, mellotron, el-bass og trommer. Men jeg håper og tror jeg fortsatt kan kalle meg visesanger. Jeg har i alle fall typisk visesangerskjegg og er mye bedre på kassegitar enn el-gitar.
Du har en fyldig turné i tiden som kommer. Hvordan blir det? Noen spesielle konserter du ser fram til?
Jeg er veldig spent på hvordan denne høsten blir. Det er vanskelig å spå om konsertsalene vil bli rent ned av kulturhungrige mennesker eller om folk velger å bli hjemme fordi de er redde eller har funnet ut at kulturtilbudet fra sofaen er mer enn godt nok. Uansett ser jeg skikkelig frem til å spille 35 konserter med musikerkolleger jeg ikke har sett på et år og våkne kjempetrøtt og desorientert i en hotellseng i ei gjenglemt bygd med såre fingre og nedslitte negler. Turneen går stort sett til steder på Øst- og Vestlandet hvor vi har spilt tidligere og jeg tror gjensynsgleden min vil kunne resultere i mange ekstranumre.
Hvordan er det å være visesanger i 2021?
Ikke noe særlig. Det siste halvannet året har vært dårlig butikk for alle som driver med musikk, men jeg velger å tro at det blir fint å være visesanger i 2022!
Følg Erik Lukashaugen:
Facebook
Instagram
Nettside