Marie Løvås fikk i juni Norsk Viseforum sitt «Artiststipend», og for få dager siden gav hun ut singelen «Telthusbakken i mai» Vi har tatt en prat med henne. Her forteller hun blant annet om lengselen til Haramsøya, inspirasjon, surdeigsbrød og om den andre platen som slippes i slutten av oktober.
Foto: Mikhela Greiner
Hvem er Marie Løvås? Hvordan endte du akkurat her i livet?
Marie Løvås er en låtskriver og sanger fra Skodje på Sunnmøre, som er veldig glad i fjord, fjell og skog, men som nå har bodd i Oslo i snart 9 år. Lenge! Det begynner å vise seg i sangtitlene mine også, ser jeg. Utenom å lage og spille musikk er jeg veldig glad i å reise til Ulla på Haramsøya for å høre på P2, drikke kaffe og tenke, ha lange samtaler med folk, lage surdeigsbrød, prate om surdeigsbaking, spise surdeigsbakst.
Foto: privat
Jeg kunne nok endt et annet sted enn akkurat her jeg er nå. Jeg hadde egentlig aldri en klar tanke om at jeg måtte bli musiker eller artist, men musikk har på ulike måter vært en rød tråd i gjennom livet. Da mamma gikk gravid med meg hadde hun, pappa og storebror allerede gått en stund i et familiekor på Sunnmøre. Vi var med der i mange år, og jeg fikk synge solo for første gang som 4-åring. Jeg tror kanskje det gjorde at å fremføre musikk og å stå på en scene ble noe trygt og naturlig fra tidlig av. Musikklinja ble også et naturlig valg på vgs, og til slutt endte jeg opp med å studere musikk i Oslo. Det hadde jeg bare tenkt å gjøre et år, men så møtte jeg så mange dyktige musikere og begynte å skrive på norsk, og da skjedde det noe i meg som gjorde at det føltes riktig å fortsette i den retningen. Veien har blitt til underveis, som de sier..
Hvem har inspirert deg til å skrive sanger? Hva i livet brenner du for?
Jeg trodde lenge jeg ikke kunne skrive sanger, men jeg satt med en eller annen følelse av at det var noe jeg måtte gjøre likevel. Jeg hørte mye på norsk musikk på ungdomsskolen og tidlig videregående, særlig med norske tekster. Da jeg ble spurt om å sette på min favorittlåt på ungdomsskolen satt jeg på Dagane av Odd Nordstoga for hele 9A. Jeg husker jeg fikk så kick av hvordan den broen i låta utvikla seg harmonisk (som jeg ikke skjønte noe av den gangen), og at selv om jeg ikke skjønte all teksten så følte jeg at jeg skjønte den litt likevel. Tror det var noe med følelsen i låta som sa noe mer enn ordene alene. Jeg lyttet mye til låter som kunne speile det jeg kjente på og opplevde, og tenkte at det ønsket jeg å få til en gang også. Nå er jeg så heldig at jeg både får fortsette å skrive musikk, men jeg får også bruke musikk sammen med folk gjennom jobb som musikkterapeut, og ser også her hvordan musikk kan være med å speile og anerkjenne et menneske, skape fellesskap, viktige samtaler og være en kanal for å uttrykke seg når det ikke er så enkelt å sette ord på det selv. Folkene jeg møter inspirerer meg, og det gjør også andre ting jeg opplever og erfarer, men kanskje aller mest de tingene jeg ikke forstår. Jeg skriver best i det som er litt uforløst tror jeg. Underbevisstheten min jobber på spreng og forteller meg ting jeg ikke har skjønt enda.
Det er mye jeg brenner for, men jeg kjenner jeg drives veldig av å skape rom og møter hvor folk kan komme som seg selv, med alt de har med, og føle seg sett og møtt. Det er uavhengig om det er på en konsert eller i en jobbsetting som musikkterapeut. Jeg brenner for like muligheter for alle, og at vi skal legge til rette for at ressursene og evnene som ethvert menneske innehar blir sett og kan få mulighet til å vokse, uavhengig av bakgrunn. Det gjelder også i kulturlivet, og at alle skal få lik mulighet til å ta del i - og uttrykke seg, gjennom kunst og musikk. Jeg tenker det er en så stor og viktig del av det å være menneske, og at det kan gi oss muligheten til å forstå mer av både oss selv, andre og verden vi lever i.
Gratulerer med Norsk Viseforum sitt «Artiststipend» i år. Hva har det å få prisen betydd for deg så langt
Tusen takk! Det var utrolig stas å motta artiststipendet. Det kjennes fint og trygt at noen har hørt på musikken min som enda ikke er sluppet og sagt sånn: Yes, vi liker dette. Det var en ordentlig boost for meg etter en lang prosess med å skape ny musikk. I tillegg har det gitt meg flere nye spillejobber og intervjuer, viktige midler til å kunne dekke turnéutgifter og ikke minst en fantastisk sparrepartner og heiagjeng i Norsk Viseforum.
Du har nettopp kommet med en ny singel ««Telthusbakken seint i mai» og i oktober kommer ditt andre album. Kan du fortelle oss om albumet ditt og hvordan det ble til?
“Vi skulle ikke langt”
“Du vet, når man deler et blikk og egentlig ikke trenger å si noe som helst, men man bare skjønner.” Marie Løvås
Frøet til dette albumet ble til i 2020, da jeg og venner, Fredrik Svabø og Andreas Rukan, dro til Haramsøya på Sunnmøre for å skrive ny musikk. Der skrev vi blant annet låta «Vi skulle ikkje langt» som er en av de 12 sporene på skiva. Den teksten ble til etter jeg hadde tenkt og lest en del om intersubjektivitet på musikkterapistudiet. Intersubjektivitet handler om det to eller flere mennesker deler mellom seg, og hvordan det igjen er med å forme oss hver for oss. Det er hele grunnlaget for vår utvikling, at vi blir speilet og møtt av andre. Min veileder på studiet snakket om gylne øyeblikk i slike møter. Du vet, når man deler et blikk og egentlig ikke trenger å si noe som helst, men man bare skjønner. Sånne møter gjør noe med en. Og mangel på det gjør også noe. Albumet tar for seg alle disse møtene og tingene vi sier og ikke sier, med og uten ord. Det leter på en måte etter ordene for erfaringer, følelser og relasjoner som enda ikke har fått språk, og det søker mot å forstå noe man ikke enda har forstått.
Foto: privat
Når jeg først begynte å spille inn låtene i studio opplevde jeg at tematikken ble underbygget og løftet opp av min produsent og venn, Henrik Lillehaug. Han har en unik evne til å oversette usagte ting til lyd og følelser som går forbi det ordene kan si alene. Jeg setter så stor pris på det arbeidet han har lagt ned i dette albumet med meg, og jeg håper at de som lytter til det hører både ordene som blir sagt, men også alt det som ligger mellom og under og over og foran og bak.
Hva er dine planer videre de neste årene?
De neste årene skal jeg fortsette med musikken på alle måtene jeg kan. Jeg skal ha med meg verdens beste musikergjeng på slippturné nå i november. Den starter 29. oktober i Haugesund, så skal vi innom 8 byer til sammen. 6. november spiller vi i Oslo. Jeg håper den turnéen blir et komma og ikke et punktum, og ser frem til at 2025 kan bli et skikkelig spilleår. Jeg gleder meg også veldig til å skrive ny musikk igjen, både til mitt eget prosjekt, og sammen med andre. Akkurat i promotering- og utgivelsesåret som dette er, kjenner jeg at jeg lengter veldig tilbake til det gamle huset på Haramsøya hvor jeg bruker å skrive. Høre på P2, drikke kaffe, fyre i peisen, lese nye bøker, gå turer på ekte fjell. Jeg elsker det livet. Det blir fint å logge litt av, og koble seg litt på nye tanker igjen. Jeg er spent på hva underbevisstheten min prøver å fortelle meg neste gang, hehe.