Månedens artist juni: Julie Kleive

Stemmen er jo et helt unikt instrument fordi den kan bære ord. Og jeg er nok historieforteller i bunn. Det som kan være frustrerende med stemmen, er at den er inni kroppen og kroppen bærer jo en sjel og en helse, og noen dager er ikke alt på lag.
— Julie Kleive

Julie Kleive, foto: Natalie Sandtorv

Nysgjerrigheten rundt Julie Kleive har ligget og ulmet lenge – og etter en hel dag med båttur, samtaler og privatkonsert i hennes hjemlige trakter, har den vokst til dyp fascinasjon. Vi legger fra kai i Sandvika og glir sakte utover fjorden, mot det lille lokalsamfunnet Brønnøya – et sted som føles milevis unna byens støy og tempo. Her, omgitt av natur og stillhet, bor Julie Kleive. Det er her hun skriver, undrer seg og skaper sitt musikalske og tekstlige univers – på en øy hvor tiden virker å gå saktere, og hvor alt fra grønnsaksjord til gamle trebåter og korarbeid med mennesker med demens får plass i dagene.

Julie er en kunstner med dyp forankring og åpent blikk – en sjelden kombinasjon av det jordnære og det søkende. Hun er musikkterapeut, låtskriver, gjendikter og sanger, og underveis på båtturen får jeg høre både egne låter og hennes norske versjon av Joni Mitchells “All I Want”, en gjendiktning som oser av respekt og egenart. Stemmen hennes bærer ikke bare toner, men også fortellinger, tilstedeværelse og sårbarhet – formidlet med en varme som både rommer det skjøre og det modige.

At hun like gjerne kunne vært tema for en NRK-dokumentar sier kanskje sitt – men her får dere i alle fall en ærlig og nær prat med en artist som ikke bare følger sin egen rytme, men også rører ved noe større hos oss som lytter. Når jeg spør om hun vil være månedens artist, lyser hun opp – og foreslår båttur. En tur som ender med at vi nesten ikke kommer oss til land igjen. Heldigvis kommer hjelpen – og vi ler oss i land.

Først av alt – sånn helt utenom albumet, konserter og musikkprat: Hvordan har du det om dagen? Hva fyller dagene dine akkurat nå?

Takk som spør! Jeg har det flytende, sånn som jeg alltid har det når jeg har gitt slipp på noe og leter etter fortsettelsen. Jeg er det i de beste omgivelsene jeg kan tenke meg - på Brønnøya med henda i grønnsaksjorda, og med føttene i ny gammel båt. Også har jeg hatt gleden av å være vikardirigent i Oslo Demenskor denne våren. Det har vært en viktig påminnelse om musikkens kraft og hvordan den kan bidra til å ivareta identitet og samhold når livet viser seg fra sitt skjøreste. Usigelig takknemlig for den erfaringen, og påminnelsen om det gode som finnes i mennesker.

Albumet “være været være værende” kom ut i oktober 2024 og bærer tydelig preg av at du har hatt en hånd på det aller meste selv. Du er låtskriver, komponist og vokalist – men du spiller også gitar, trøorgel, piano, autoharpe, klapp og (kanskje?) klem. Hvordan påvirket det albumprosessen å ha så mange roller? 

Haha, det er mye klem i albumet. Albumprosessen ble et hjem for meg i en periode av livet hvor alt var snudd på hodet og jeg måtte lære meg å se opp ned. Den startet i kjernen, og  jeg ville skape et nært og ærlig rom, en stue, for musikken og for lytteren. Derfor tok jeg med meg Håkon Brunborg Kjenstad og Herman Wildhagen (mine vidunderlige medprodusenter) på roadtrip til Kleivehuset på Kalvåg. Det er nesten så langt vest man kommer i Norge. Vi stappa bilen full av instrumenter og opptaksutstyr, og forvandla finstua til studio, og la trio grunntakes på alt. Det kunne kanskje stoppet der, men i takt med livet kjente jeg at materialet ikke skulle låses til den opprinnelige planen. Jeg trengte å la prosessen leve og at låt-materialet skulle få utfolde seg. Herman, Håkon og jeg tilbrakte derfor flere dager gjennom sommeren i Håkons Studio Smudio i Pilestredet, og det var en prosess som i stor grad var preget av intuisjon og ja. Vi er en fleksibel og leken trio med stor respekt og entusiasme for hverandres ideer og initiativ, og det var eventyrlig å jobbe fram lagene i materialet sammen. Med tanke på rollehavet jeg har stått i, er jo det noe som har vært motivasjonen for dette albumprosjektet - å gi meg selv mulighet, tid og rom til å erfare å være førstehånds i alle prosessene som er knyttet til skapelsen, foredlingen og utgivelsen av et album. For å kunne gjøre det igjen. Og igjen. Og ikke minst holde et løfte til meg selv.  Vi lærer av alt vi gjør, og kanskje aller mest av det som krever noe av oss. 

Foto: Natalie Sandtorv

Sitat fra “Vitne” (avslutningsspor):

“Jeg har venta på det dyttet

i meg selv

som overvinner frykten for å sveve. 

Eller lykken i å sveve 

og frykten for å falle,

men veksten min sier:

Det er det som er kallet 

- å stå helt på kanten

med seg selv som sitt eneste vitne.”

Fortell litt om de musikalske inspirasjonene dine bak albumet. Var det noe du lyttet til mye underveis? Eller kom det fra helt andre steder – som bøker, samtaler, steder, stemninger?

Tuva Syvertsen kom inn i livet mitt, og ble et usigelig viktig menneske. Hun er modig, nær og bærer verden på en måte jeg beundrer og lytter til. Og så synger hun forbanna fint, og skriver som ingen andre. Og hun lytter. Jeg ble inspirert til å være modigere. Ellers var nok verden etter en tid i pandemisk stillstand plutselig veldig åpen og tilgjengelig, og jeg lot meg falle inn det havet av farger og musikk og opplevelser som finnes. Jeg leste “Min Kamp” av Knausgård. Og jeg danset utallige netter til “Undantag” av Dina Ögon. Jeg hentet vel inspirasjon i alt som handlet om hoppe ut i det. være været være værende.

Bilde fra innspillingsprosessen på Kalvåg. Foto: Ian Aannevik

Stemmen din beskrives som både varm, skjør og gjennomsiktig – en sterk formidler allerede på første forsøk. Hvordan har du selv utviklet forholdet ditt til stemmen som instrument?

Stemmen er jo et helt unikt instrument fordi den kan bære ord. Og jeg er nok historieforteller i bunn. Det som kan være frustrerende med stemmen, er at den er inni kroppen og kroppen bærer jo en sjel og en helse, og noen dager er ikke alt på lag. Jeg har imidlertid lært meg å bruke den stemmen jeg til enhver tid har tilgjengelig. Være vár mot det som er skjørt, og bruke det som bærer. Jeg har også latt stemmen min få finne plass i helt ulike musikalske rom og samarbeid, eller sjangre om du vil. Noen ganger har jeg vært frustrert over at jeg ikke har spisset den, men jeg begynner å forstå at det er sånn både jeg og den er og skal være - åpen. 

Foto: Natalie Sandtorv

Du er i ferd med å sette tydelige musikalske spor, og mange har fått øynene opp for deg det siste året. Men hvem ønsker du å være i det norske musikklandskapet? Har du et slags indre kompass eller rolle du ønsker å fylle – som artist, formidler eller noe helt annet?

Rørende betraktning. 

Det er store spørsmål. Og det er spørsmål jeg stiller meg selv ofte. Det å skape er et slags sjelsarbeid. Det er nakent og sårbart på et helt personlig plan, samtidig som det bærer så enorm menneskelig kraft når det møter et fellesskap. Og jeg sliter nok med meg selv i overgangen som tar det fra det personlige rommet, til det som blir og skal være et tilgjengelig og treffende produkt. Og jeg leter stadig etter motivasjonen for å gjøre det. Men jeg tror jeg har funnet et svar jeg foreløpig lever godt med: vi mennesker er dypest sett helt fullstendig like, vi bærer de samme livsundringene og følelsesmaterialet, men vi har helt ulike kontekster og forutsetninger for å forstå oss selv og vår verden. Når man skriver fra et ektefølt sted, tror jeg man vil kunne treffe et ekte sted i noen andre - og om jeg kan bidra med en formulering som bærer en nyanse som gir liv til et slags svar på et spørsmål, er det verdt å gi det fra seg.  Jeg trenger definitivt andres bidrag, og motiveres av alle som er modige nok til å bidra med formuleringer. Vi er alene, men vi er jo sammen om å være det. Jeg vil bruke musikken til å samle folk.

Helt til slutt – er det noe mer du har lyst til å si?

Fritt Palestina! 














Månedens artist mai: Silja Sol

Hjemme hos Silja Sol - der låtene får gro

Jeg syns også det norske språket er ganske fint, selv om vi ikke har verdens rikeste ordforråd. Kanskje det er derfor jeg er så glad i å sette musikk til historiene, for å utdype og formidle enda mer enn det språket alene klarer.
— Silja Sol

Silja Sol i stua på Grünerløkka, foto: Natalie Sandtorv

Vi er hjemme hos Silja Sol i dag – et sted som ikke bare er til for å spise middag og ta en klesvask, men et kreativt rom der musikk får gro, flyte, koke og lande. Silja er kjent for sin karakteristiske stemme, tekster med snodig snert og en evne til å gjøre det nære både vakkert og ettertenksomt. Mange oppdaget henne gjennom Aurora, som hun turnerte verden rundt med – men Silja har lenge vært en tydelig stemme i eget navn. Før vi setter oss ned for å prate, er undertegnede så heldig å få en liten privatkonsert, rett i stua. Silja spiller «Trærene» for meg – en låt som både svever og står støtt på bakken, akkurat som artisten selv.

Siden debutalbumet På hjertet (2014) som var nominert til Spellemann for beste visealbum, har hun bydd på deilig humor, og åpenhjertig sårhet fremført på bergensk dialekt. Med Ni liv vant hun Spellemannprisen i indie-kategorien, og nå er et nytt album på vei – skrevet i roligere tempo enn noen gang før.

Vi snakker om hjem, trygghet, små ritualer, store scener, og hvorfor det norske språket alltid ligger nærmest hjertet å skrive tekster på. Og ja – hvordan det føles å høre søramerikanske fans synge med på norske tekster.

Vi er hjemme hos deg i dag – hvordan påvirker hjemmet ditt kreativiteten din? Har du noen faste ritualer her når du lager musikk?

Jeg trives godt hjemme, trenger å ha en egen sone å kunne gå inn i. Et godt sted. Jeg skriver ofte om sårbare ting, og for å klare det på best mulig måte, er det viktig for meg å ha et samlet overskudd, som gjerne kommer når man føler seg trygg. Da er det lettere å leke med ordene, sette ting litt i bilder og kanskje til og med ha en liten humoristisk eller snodig vri på innholdet. 

Har alltid følt meg trygg hjemme, og da jeg bodde i Bergen med familien i som tenåring og tidlig 20-årene, var det alltid lyder og bevegelse rundt meg. Jeg likte å sitte midt i stuen og spille oppå alt det. Da kom det ofte frem veldig fine ting.

Foto: Paulina Tamara

Du er månedens artist hos Norsk Viseforum – hva betyr “visa” for deg? Har du noen favorittartister fra den norske visescenen?

Jeg vokste opp i et musikalsk hjem og ble eksponert for mye viser og musikk fra første stund. Det ble alltid sunget nattasanger på sengekanten, og deriblant Jens Gundersens «vuggevise» (vinden rider høyt mot sky) og kanske en liten salme eller to, som for eksempel «Fager kveldssol smiler». Det ligger nært hjertet med formidlingen av visesanger, som gjerne forteller en historie samtidig som du er med på en spennende reise.

Du synger på dialekt – hvorfor har det vært viktig for deg å uttrykke deg på norsk

Jeg syns også det norske språket er ganske fint, selv om vi ikke har verdens rikeste ordforråd. Kanskje det er derfor jeg er så glad i å sette musikk til historiene, for å utdype og formidle enda mer enn det språket alene klarer. Senere, da Odd Nordstoga kom med førsteplaten sin «Luring» da jeg var 14, gikk den på repeat i stuen og hele familien sang med. 

Foto: Natalie Sandtorv

Hvordan var det å reise verden rundt med Aurora? Hva lærte du som artist – og som menneske – på den reisen?

Å farte rundt med Aurora i hele verden har vært litt av et eventyr, og kanskje også en slags dannelsesreise for min egen del. Jeg fikk oppleve så mye; kulturforskjeller, spille på mange forskjellige scener, treffe og arbeide med nye folk hver dag, og kjenne på det hurtige tempoet som kreves for å turnere, man er i konstant bevegelse. Og lite hjemme. Måtte lære meg å være tålmodig, å kommunisere og å sette egne behov til side på tur. Samarbeide.

Selv om du nå synger mest på norsk, har du fortsatt mange fans internasjonalt som oppdaget deg på turnè. Hvordan føles det at folk fra hele verden fortsatt treffes av musikken din?

Da jeg gjorde support, var det stort sett med gitaren og et par av mine norske låter, og det var veldig stort og rart å spille på norsk for 5000 søramerikanere som ikke forstod hva jeg sa. Men året etter sang de med, og det var helt enormt rørende.

Foto: Mohammad Ataey

Hvordan starter du vanligvis å skrive en låt? Er det en tekstlinje, et bilde, en stemning, eller et riff?

Hehe, jeg pleier å sose en del før jeg kommer i gang, feks la det koke litt i hodet med tekstlinjer og litt stemninger og noe nynning en god stund før jeg setter meg ned og faktisk begynner å sette det i system. Jeg pleier å komme på ideer når det passer veldig dårlig, feks på bussen eller når jeg er ute å går, i middagsbesøk eller mens jeg prater med noen. Da må jeg flippe opp telefonen raskest mulig på høfligst mulig vis, og få tatt opp en melodi eller skrive ned en tekstlinje. 

Når jeg er hjemme og liksom skal «skrive-skrive», pleier jeg å rydde litt først, (det må være ryddig rundt meg ellers blir alt bare rot), sette opp gitaren og ha en kopp kaffe klar. Så går det kanskje litt tid og jeg kommer på at jeg kanskje må sette på en klesvask for eksempel, men så løsner det og jeg går inn i en sone og pusler sammen ideer, melodier og ord og kan holde på i evighet.

Hvor er du i prosessen akkurat nå – skriver du på noe nytt?

Akkurat nå har jeg vært i skriveprosess en god stund, jeg tatt meg god tid for første gang i livet, hehe, og har laget klar et nytt album som er til miksing nå. Jeg gleder meg veldig til å dele det, og planen er å slippe ny musikk til høsten allerede :D

Nordisk visefestival 2025

Den første utgaven av Nordisk visefestival er nå historie. 22.–25. mai 2025, inntok noen av de mest spennende artistene vi har vi Norden, “lille” Lillestrøm.

Festivalen ble et fyrverkeri av varme toner, sterke tekster og uforglemmelige øyeblikk. Her er noen høydepunkter – samlet i et lite reisebrev fra en stor festivalopplevelse:

Artist Tove Bøygard , foto av Mose Agesam

Dag 1
Festivalen åpnet med smil og sang:
Tonje Unstad fylte rommet med latter og undring under barnekonserten – en perfekt start for de yngste publikummerne.

Artist Tonje Unstad spilte flere barnekonserter under festivalen, foto av Mose Agesam

Viseambassadørene spredte visekunsten ut i hele byen: konserter på Akershus universitetssykehus, Husebylåven, Lillestrømbibliotekene og Åpen Scene på Venus ga et mangfoldig publikum mulighet til å oppleve levende musikk i hverdagsrommet. Det var små og store magiske øyeblikk overalt.

F.v. svenske Perry Stenbäck, og finske Henrik Huldén i samspill, foto av Mose Agesam

Dag 2
Allsangen fant virkelig sitt hjem.
Fra foredrag om barneviser til kveldskonsertene – publikum sang med, lo, nikket gjenkjennende og lot seg bevege. Marie Løvås og Moddi leverte vakre toner i Lillestrøm kultursenter, og kvelden kan bare beskrives med ett ord: magisk.

Moddi med cellist Katrine Schiøtt, foto Mose Agesam

Artist og fjorårets artiststipendvinner Marie Løvaas, foto Mose Agesam

Dag 3
En dag for stemmer som berører.
Vi fikk møte legendariske Rasmus Lyberth fra Grønland, høre hans unike stemme og se dokumentaren om hans liv og kunst.

“Grønlands stemme” Rasmus Lyberth fikk stående applaus lørdag kveld, foto Mose Agesam

Samtidig ble det en levende familiedag med Skedsmo Voices, Young Voices og Tonje Unstad. Sangglede i alle generasjoner. På kvelden samlet vi oss til Allsangaften, med alle viseambassadørene.

Artist Jógvan Joensen fra Færøyene, foto Mose Agesam

Gjennom hele festivalen har vi fått høre stjerner fra hele Norden:
Perry Stenbäck, Elona Planman, Jógvan Joensen, M.C Hansen, Henrik Huldén, Tove Bøygard og Svavar Knútur delte gode historier, egne og andres låter. Publikum svarte med stillhet, jubel – og ja, enda mer allsang.

Forsangere under Allsangaften på Tellus med Ingrid Danbolt og Kaja Bremnes, foto Mose Agesam

Takk til artistene, publikum, frivillige, samarbeidspartnere og alle som gjorde dette mulig. Det er virkelig unikt at vi får samle så mange visekunstnere fra hele Norden til Lillestrøm. Sammen skapte vi noe vi kommer til å leve lenge på.

Tusen takk for en uforglemmelig helg!

Danske M.C.Hansen, foto av Mose Agesam

Fra idé til festival: Historien bak Nordisk visefestival

At alle arrangementer er gratis – med unntak av hovedkonserten – er et bevisst valg for å nå nye publikummere.
— Styreleder i Norsk viseforum, Per-Arne Brunvoll

Foto: Privat

Intervju med Per-Arne Brunvoll: Primus motor bak Nordisk visefestival
Etter mange år som viseforkjemper og organisasjonsmann tok Per-Arne Brunvoll initiativ til det som nå har blitt Nordisk visefestival. Inspirert av et nordisk møte i visenettverket NORDVISA, der behovet for konkret handling kom tydelig frem, satte han hjulene i gang. Som leder for festivalen og med Norsk viseforum i ryggen, har Brunvoll drevet prosjektet frem til sin første utgave – midt i hjertet av Lillestrøm. Her forteller han om ideen, prosessen og visjonen bak en festival som vil styrke fellesskapet i Norden gjennom visa som kulturbærer og uttrykksform.

Hvordan oppstod ideen til Nordisk visefestival?

Ideen om en nordisk visefestival ble født i etterkant av et møte i Kungälv, arrangert av NORDVISA – et nordisk nettverk for visemiljøet. Der ble det diskutert ulike tiltak for å styrke og synliggjøre den nordiske visekulturen, og blant mange gode innspill var det idéen om å etablere en festival som fikk størst oppslutning. Fra norsk side understreket vi – som vi ofte har gjort – at det ikke holder med gode intensjoner alene. Det kreves konkret handling dersom vi virkelig ønsker å løfte visa fram i lyset igjen.

Hvem sto bak det første initiativet, og hvordan utviklet det seg videre?

Det var Norsk viseforum som tok det første konkrete initiativet. Vi søkte – og fikk tildelt – oppstartsmidler fra Nordisk Kulturfond for å utvikle et felles prosjekt som kunne løfte både interessen for og kunnskapen om den nordiske visa, både historisk og i samtiden. Sammen med våre samarbeidspartnere i Sverige og Danmark startet vi en omfattende prosess for å sikre nødvendig finansiering og realisere festivalen.

Artisten Rasmus Lyberth fra Grønland, foto av Anders Rye

Hvorfor valgte dere Lillestrøm som festivalby?

Valget falt på Lillestrøm av flere grunner. Byen ble nylig utnevnt til Norges kulturkommune for perioden 2023–2025, noe som gir en god kulturell og geografisk ramme for festivalen. I tillegg er byen lett tilgjengelig med kollektivtransport, og Kulturkvartalet i sentrum byr på flere scener og lokaler som passer utmerket for våre arrangementer. Ikke minst har vi et solid og viktig samarbeid med Skedsmo viseklubb, som holder til i Lillestrøm og er vår lokale medarrangør.

Hva gjør denne festivalen unik sammenlignet med andre vise- eller musikkfestivaler i Norden?

Det unike med Nordisk visefestival er målsetningen om å etablere et varig nettverk blant nordiske viseartister, samtidig som vi ønsker å nå ut til et nytt og bredere publikum. Vi har invitert syv viseambassadører fra hvert av de nordiske landene, som presenterer både egne sanger og tradisjonelle viser. I tillegg er så å si alle arrangementene gratis, med unntak av hovedkonserten med Moddi og en allsangaften i kultursenteret. Det er et bevisst grep for å gjøre festivalen tilgjengelig og inkluderende.

Den danske artisten M.C.Hansen, foto av Jacob Chano

Hva håper du festivalen vil bety for visemiljøet i Norden, både for musikere og publikum?

Jeg håper festivalen kan bidra til å synliggjøre visa som en viktig kulturbærer, og samtidig styrke bevisstheten om den rollen visekulturen kan spille i å skape fellesskap og samhørighet – spesielt i en tid preget av uro og utrygghet.

Hvor viktig er det for deg at historien bak festivalen formidles til publikum og media?

Det er ikke viktig for meg personlig, men jeg tror det er verdifullt å vise at det kreves initiativ og handling for å realisere ideer. Hvis ingen tar tak, blir det bare med praten – og det organiserte visemiljøet risikerer å forsvinne i stillhet.




Nå kan du nominere kandidater til Prøysenprisene

Hvem synes du fortjener Prøysenprisene?

Nå kan du være med på å bestemme hvem som skal få Prøysenprisene – ved å nominere den kandidaten du synes fortjener det mest.


Alf Prøysens hederspriser består av Prøysenprisen, Teskjekjerringprisen og Prøysens ærespris. 

Prøysenprisen

Prøysenprisen gis for fremragende innsats innen musikk, visekunst eller diktning innenfor de genrene som forbindes med Alf Prøysen. Prisen tildeles skapende eller utøvende kunstnere, eller til oppmuntring for unge talenter.

Teskjekjerringprisen

Teskjekjerringprisen gis for fremragende innsats innen musikk, visekunst eller diktning innenfor de genrene som forbindes med Alf Prøysen, men med spesiell vektlegging på virksomhet rettet mot barn. Prisen tildeles skapende eller utøvende kunstnere, eller til oppmuntring for unge talenter.

Alf Prøysens ærespris

Juryen kan beslutte å dele ut Alf Prøysens Ærespris for langt og fortjenestefullt virke innen for de samme områdene som dekkes av de to andre prisene. Det er opp til juryen å bestemme om denne prisen skal deles ut.


Du kan se alle de tidligere vinnerne av Prøysenprisene her.


NOPA, Norsk Viseforum, Prøysenhuset og Norske Barne- og Ungdomsforfattere står for både oppnevning av juryen, og finansiering og utdeling av prisene. Prøysenhuset deltar også i arbeidet. Prisene deles ut på konserten Prøysen til byen i Kulturkirken Jakob i Oslo i november.


Send inn ditt forslag med en kort begrunnelse innen 19. mai. Nominasjonsskjema finner du her:



Foto: Rigmor Delphin

Spellemann 2025

I kveld samles vi for å feire musikken – og ikke minst de nominerte i kategorien viser. Dette er en hyllest til visekunsten, til ordene som bærer mening, og melodiene som setter seg i sjelen.

Vi i Norsk Viseforum er stolte og fulle av forventning foran kveldens begivenheter. Det er inspirerende å se hvordan visesjangeren fortsatt blomstrer, takket være dyktige artister som tør å formidle det nære, det sterke og det ærlige.

Vi gratulerer og ønsker lykke til til kveldens fire nominerte artister: Frida Ånnevik, Marie Løvås, Anna Kajander, og Lars Martin Myhre.

Her kan du se sendingen live:

Månedens artist april: Hanne Sørvaag

Melodisk mester med globalt fotavtrykk

Foto: Mona Nordøy

Jeg er også opptatt av de mer uhåndgripelige delene av kreativitet, som hva inspirasjon er og hvor idéer kommer fra.
— Hanne Sørvaag

Hanne Sørvaag har i over to tiår vært en av landets mest produktive artister og låtskrivere. Fra debutalbumet You Know Me under navnet Paris i 2002, til sin imponerende karriere som låtskriver for andre artister – har Hanne skapt musikk som har beriket lister og hjerter. Med hits som Brief and Beautiful og en deltagelse i Eurovision Song Contest, har hun satt sitt preg på bransjen. Nå er hun på vei ut på en ny turné og holder låtskriverkurs for kommende talenter bl.a. på Ogna Scene 29.april i år. Vi har snakket med Hanne om hvordan det er å være artist i 2025, hvilke kreative metoder hun deler med kursdeltakere, og hvilke spennende prosjekter hun har på gang.

Som artist og låtskriver har du hatt en imponerende karriere, og du har skrevet utallige låter som har beriket musikklivet.
Verden og musikkbransjen er i stadig utvikling, og det skjer betydelige endringer i hvordan musikk både konsumeres og skapes.
Hvordan opplever du det å være artist og låtskriver i 2025, sammenlignet med da du debuterte i 2002?

Takk for fine ord! Jeg opplever det som at jeg var veldig “bortskjemt” i 2002 sammenlignet med i dag. Jeg fikk radio-listing på alle kanaler, og allerede helt i starten kom det bra med folk på konserter, de hadde kjøpt plata, og sang med på låtene. Å få til dette i dag med ny musikk oppleves veldig utfordrende og nærmest en umulighet til tider, selv om jeg nå har mange flere kjente låter og et mye mer etablert navn. 


Som låtskriver har du hatt en imponerende produksjon, både for deg selv og for andre artister. I år skal du også holde låtskriverkurs, blant annet i regi av Vestnorsk Viseforum på Ogna Scene 25.april.
Det sitter nok en del låtskrivere der ute som kunne tenke seg noen inspirerende tips. Hva er det viktigste kursdeltagerene kan få med seg på et sånt kurs?

Jeg deler min metode, som jeg har laget gjennom 25 år som låtskriver for meg selv og andre artister.

Den har jeg satt sammen av det jeg erfart fungerte best i utallige sessions med store artister, og triks jeg plukket opp fra låtskrivere jeg jobbet med som står bak noen av verdens største kommersielle hit-låter. 

Jeg er også opptatt av de mer uhåndgripelige delene av kreativitet, som hva inspirasjon er og hvor idéer kommer fra.

Foto: Mona Nordøy

Hva kan publikum forvente fra deg i nærmeste fremtid? Er det noen nye utgivelser eller spennende prosjekter på gang?

Jeg har akkurat utgitt en ny plate på norsk, og vært på en promoturné som kosta skjorta, så jeg tror det blir en stund til jeg gjør en sånn satsing, men jeg spiller konserter jevnlig, og har nok av sanger i katalogen å velge fra. Jeg skal også ut på en runde med trio der jeg spiller og tolker og hyller materialet til min ledestjerne Dolly Parton. 


Hvilke steder vil du besøke på turnéen?

Jeg er helt i starten av bookingen av turnéen, men jeg har fått mye interesse, og ser at det begynner å fylle seg opp. Først ut er Grimstad 12.april, også Stavanger 4.juni, og Skudeneshavn 5.juni. Nye steder legges til på hannesorvaag.no ettersom de bookes.

Utenom Dolly Parton, er det noen andre artister som har hatt en særlig innflytelse på deg som artist og låtskriver? Hvordan har de påvirket deg i ditt uttrykk? 

Jeg har også vært veldig inspirert av Sheryl Crow i hennes låtskriving, hun har bare utrolig flotte linjer og beskrivelser,  nydelige fremføringer med en særegen stemme. I perioder sa mine kollegaer at jeg var for inspirert av henne, at både sånn jeg skrev og sang hørtes for mye ut som henne. Det tok jeg til meg, det er viktig å finne sitt eget uttrykk, men også helt essensielt å ha noen som inspirerer en. Det er en balansegang.


Albumutgivelser fra Josefine visescene som feirer 30 år!

Josefine visescene presenterer i år et dokumentasjonsarbeid av de sjeldne – med materiale fra over 30 år med visekunst. Hver utgivelse er et stykke kulturarv som fortjener å bli delt med verden. Etter å ha lyttet gjennom 830 konserter fra de siste 30 årene, har de samlet en god samling av viser som publikum og klubben har opplevd sammen.

Jubileums-LPen ble sluppet 12. februar, og Den grønne skiva kommer snart. Denne utgivelsen er kun begynnelsen, og planen er å lansere 4-5 nye CD-er i løpet av året.

Finn platene i nettbutikken på josefinevise.no, eller kjøp dem direkte på en av deres konserter som en del av billetten.

Månedens artist i mars: Mads Gjetmundsen

Språk er identitet. Jeg er veldig stolt av dialekta mi, og synes selv den er vakker, og at den har en duvende og jordnær fremtoning.
— Mads Gjetmundsen

Foto: Jan Tore Eriksen

I dette intervjuet deler den talentfulle artisten Mads Gjetmundsen prosessen bak albumet “Ænda litt nærmere sine tanker” som kommer ut 7.mars. Albumet, som kombinerer personlige fortellinger med organiske og tidløse lydlandskap, er et resultat av både selvransakelse og kreativ utforskning. I samtalen diskuterer artisten hvordan dialekten fra hjemtraktene, "Totning", har blitt en viktig del av musikken, og hvordan denne følelsen av identitet også preger låtene. Les videre for å få et unikt innblikk i prosessen bak albumet, samt en smakebit på hva som ligger foran artisten i 2025.

"Ænda litt nærmere" er et album som blander personlige fortellinger med organiske lydlandskap. Kan du fortelle oss litt mer om hva som inspirerte deg til å lage akkurat dette albumet, og hvordan prosessen har vært å lage det?

Jeg har alltid drømt om å gi ut et album, så det har vært en knallgod kilde til inspirasjon i seg selv. Ellers har jeg fått mye inspirasjon av å nøste opp i personlige floker. Låtskrivingen er, og har vært en fin form for terapi. Det har blitt en del selvransakelse for å si det sånn!

Siden tekstene er såpass personlige og nære ville jeg også at lydlandskapet skulle by på noe av det samme. Jeg ville lage noe organisk, røft og tidløst, så albumet er spilt inn live på tape og mikset analogt.
Perfekt, ‘uperfekt’ på et vis. 

Tekster på totning – hvordan har dialekten din blitt en del av låtene? Føler du at den setter en spesiell tone, og hva betyr det for deg å bruke dialekt som ditt musikalske språk?

Språk er identitet. Jeg er veldig stolt av dialekta mi, og synes selv den er vakker, og at den har en duvende og jordnær fremtoning. Den første låta jeg skrev til dette prosjektet var ‘I min boble’, som ble utgitt under bandnavnet ‘Ma Jester’ i 2019. Den ble først skrevet på bokmål, men jeg følte da at låta manglet noe av meg selv. Siden den låta har jeg stort sett skrevet tekster på totning.

Jørgen Knutsen fra Tiger Records beskrev musikken din som en "Prøysensk utgave av Mac DeMarco". Hva synes du om denne beskrivelsen, og hvordan føler du at musikken din skiller seg ut i det norske musikklandskapet i 2025?

Den beskrivelsen liker jeg godt! Syntes den fanger essensen av det jeg har prøvd å få til med albumet. Jeg har hørt styggmye på Mac DeMarco opp igjennom årene, og Alf Prøysen har liksom alltid vært der.
Musikken min skiller seg vel ut i form av at det ikke er så forferdelig mange som opererer innenfor denne sjangeren på norsk. Jeg er selv veldig glad i det alternative landskapet, og er stolt av å kunne tilby musikk innenfor denne nisjen på norsk. 

Hva kan vi forvente fra deg fremover? Har du planer om å turnere, og hvordan ser du den musikalske utviklingen din i tiden som kommer?

Det blir en del spelling!
Nå først blir det minikonsert med salg og signering av vinyl hos Big Dipper i Oslo fredag 7. mars. Følger opp med en konsert av samme kaliber på Gjøvik dagen derpå.
23. april blir det releasekonsert med fullt band på Sveve Gjøvik, og 24. april på Parksalongen i Oslo.

Første uka i mai skal jeg ut på en Innlandsturné som support for Anna of the North. Det blir veldig stas! Ellers håper jeg på å få booket meg inn på diverse festivaler til sommeren. Planlegger også en norgesturné til høsten, og har en drøm om å legge ruta innom Sverige og Danmark!

Jobber ellers med ny musikk, og når det gjelder musikalsk utvikling kunne jeg tenkt meg å forske mer sammen med andre artister og låtskrivere. 

3 kjappe til slutt: 

Vinyl eller Spotify?

100 ganger vinyl over Spotify, selv om vi som musikere har blitt avhengig av det digitale for å nå ut. Tilgjengeligheten av musikk som strømmetjenestene tilbyr er helt fantastisk, og jeg bruker det flittig selv. Det er bare litt døll at denne tilgjengeligheten også medfører at musikken får en lavere verdi i samfunnet.

Hva er den siste låta du hører på repeat?

‘Dritten i midten’ - Pumpegris 

Hva er din guilty pleasure når det kommer til musikk?

Det kommer veldig an på settingen, men siden jeg i tillegg til musikken nå jobber som miljøarbeider på ungdomsklubb, er ‘Papirskip’ av Kim Larsen en god kandidat.



​​Våren på den norske visescenen 2025

Foto: Jo Michael

Våren 2025 byr på et variert og spennende program for viseklubbene rundt om i Norge. Fra etablerte artister til nye talenter, vil viseklubbene tilby en rekke konserter og arrangementer som hyller både klassiske og moderne visesanger. Her er noen av de mest spennende høydepunktene fra utvalgte klubber, der musikalske opplevelser og intime kvelder står i fokus.

Spelt Viseklubb – Tromsø

8. mars – Ida Karoline Nordgård, Ida Løvheim, Stine Maren Steien og Lisa Skoglund
En musikalsk 4-kløver som samles for første gang for å feire kvinnedagen. Alle fire er veletablerte navn i det nordnorske musikklivet og har spilt sammen på kryss og tvers av grupper tidligere.
Tid og sted: Lørdag 8. mars, kl. 19:30, Lillescenen i Kulturhuset, Tromsø

6. april – Henderson, Fliflet & Burgess
Fartfulle riler og energiske fremføringer, med temaer som hvalfangst, vennskap og vågemot.
Tid og sted: Søndag 6. april, kl. 20:00, Amtmandens, bakrommet

8. april – USpelt med Kongsbakken-elever
En kveld med talentfulle elever fra Kongsbakken.
Tid og sted: Tirsdag 8. april, kl. 20:00, Teaterkafeen på HT

26. april – Anders Jektvik
Anders Jektvik slipper ny musikk og tar publikum med på en turné der de får komme nær hans unike musikalske uttrykk.
Tid og sted: Lørdag 26. april (tid og sted oppgis senere)

25. mai – Fru Frantzen med orkester
Kortreist nordnorsk visejazz med FRANTZENS. Et musikalsk møte om livet og de nære ting, tilpasset jazzens elegante gevanter.
Tid og sted: Søndag 25. mai (tid og sted oppgis senere)


Harstad Viseklubb

18. februar – Runa Bergsmo
Den klassiske cellisten og barnesangeren tar et steg videre og fremfører et helaftens viseprogram for voksne. Sammen med sitt band, leverer hun både naivistiske og ærlige tekster.
Tid og sted: Mandag 18. februar, kl. 20:00

3. april – Strengeplukk
Feire tiårsjubileum med Strengeplukk som kombinerer bluegrass-tradisjon med vestlandsdialekter. Deres nye album "Neste steg" tar for seg både moderne og tradisjonelle sjangre.
Tid og sted: Torsdag 3. april, kl. 20:00

Stavanger Vise & Lyrikklubb

9. januar – Frank Eriksen m/venner
En flott oppstart på året med Frank Eriksen og hans musikalske venner.
Tid og sted: Mandag 9. januar, kl. 20:00

6. februar – The Real Neils
Et kveld med The Real Neils, kjent for sin engasjerende musikalske stil.
Tid og sted: Mandag 6. februar, kl. 20:00

6. mars – Strengeplukk
Strengeplukk kommer til Stavanger med sitt tiårsjubileum og et spennende album.
Tid og sted: Mandag 6. mars, kl. 20:00

3. april – Jarle Obrestad
En kveld med Jarle Obrestad og hans tidløse viseuttrykk.
Tid og sted: Torsdag 3. april, kl. 20:00

15. mai – 2 Me og To Te
En uforglemmelig konsert med 2 Me og To Te, som leverer både musikk og lyrikk på sitt beste.
Tid og sted: Torsdag 15. mai, kl. 20:00




JOSEFINE VISECENE - OSLO

19.mars - Sofia Karlson Den svenske visestjernen kommer endelig tilbake til Josefine visescene! Med tolv album, fire svenske Grammisar og utallige turneer bak seg har Sofia Karlsson gang på gang bevist sin evne til å berøre med sin oppriktige og intime musikk.

26. mars – Tønes & Anne Lise Frøkedal
En kveld med to av Norges beste visesangere, Tønes og Anne Lise Frøkedal.

2. april – ULD
En spennende konsert med ULD, en gruppe som utforsker visens mange nyanser.

9. april – Ingrid Bjørnov og Hilde Nygård (dobbelkonsert) Velkommen til en kveld med musikalske krumspring fra to generasjoner humorister. I anledning 30-årsjubileet har Ingrid lyst til å presentere en ung kollega - Hilde Nygaard fra Ski.

23. april – Jan Erik Vold/Kåre Virud – Tolv Blå
En sammensatt kveld med poesi og musikk, med Jan Erik Vold og Kåre Virud.

30. april – Jan Eggum
Jan Eggum fremfører sine kjente visesanger i et intimt format.

7. mai – Børsheim/Djønne
To musikere med et spennende samarbeid og et variert viserepertoar.


21. mai – Julie Kleive og venner
Julie Kleive sammen med Herman Wildhagen, Håkon Brunborg Kjestad og Zakarias (bratsj).

Gled deg til en vår fylt med musikk og visesang på noen av de fineste viseklubbene i Norge!







Månedens artist og visevenn

Fotokred Ine Hoem: Jørgen Nordby, Mari Tangen: Privat

Mari Tangen har vært en sentral skikkelse i visens verden i mer enn 50 år. Hva begynte som en uskyldig barndomsaktivitet, har utviklet seg til et livslangt engasjement for musikk og formidling

Ine Hoem har skapt et album som virkelig rører ved følelsene våre. På sitt nyeste verk, Minnelandet, leverer hun et av årets mest imponerende album – fra de intense tekstene og den unike stemmen hennes, til produksjonen og et fabelaktig band.

Landsmøte i Norsk viseforum 7. april

Vi utvider frist for påmelding til digitalt landsmøte i Norsk viseforum den 7. april kl. 17.30-19.30 i Zoom. Ny påmeldingsfrist er 20. mars.

Utkast på dokument til landsmøte formidles her fire uker før, og endelige dokument formidles her to uker før, samt sendes ut til de påmeldte. Se nederst på siden.

Klubber i regionene vest, øst og nord skal melde seg som delegater gjennom sitt regionledd. Ta kontakt på: vestnorsk@viseforum.no / ostnorsk@viseforum.no /post@nordnorskviseforum.no

Personmedlemmer kan melde seg direkte her, og valgkomiteen vil foreta et representativt utvalg på fem personer. Dere vil få endelig beskjed om dere er tatt ut som delegat i forkant. Alle kan uansett være observatør.

Jmfr. vedtektene våre. Les vedtekter og våre styringsdokument her:

https://viseforum.no/dokumenter

Ny frist for påmelding er 20. mars.



Månedens artist i februar: Ine Hoem

Jeg tror at tekster som gjør at lytteren klarer å se for seg stedet, og situasjonen, vil automatisk treffe mer enn en tekst hvor kjærligheten er generell.
— Ine Hoem

Foto: Jørgen Nordby

Ine Hoem har skapt et album som virkelig rører ved følelsene våre. På sitt nyeste verk, Minnelandet, leverer hun et av årets mest imponerende album – fra de intense tekstene og den unike stemmen hennes, til produksjonen og et fabelaktig band. Med en fortellende kvalitet som vekker både minner og drømmer, setter Hoem sitt tydelige preg på norsk musikk. I dette intervjuet deler hun hvordan hun har utviklet sin egen stemme som låtskriver, og hvordan hun med Minnelandet har skapt et album som virkelig treffer hjertet. Hva har vært hennes største inspirasjoner, og hvordan har reisen som musiker vært for en artist som har vokst fra sine første dager med bandet Pelbo, til dagens suksess?

Din musikk har en sterk fortellende kvalitet. Hvordan har du utviklet din egen stemme som låtskriver, og hvordan jobber du med tekstene for å treffe både personlig og universelt?

Med Minnelandet har jeg fokusert mye på å utvikle håndverket mitt som tekstforfatter. Tidlig i prosessen fant jeg ut at jeg ønsket meg en mentor, en slags redaktør som kunne gi meg tilbakemelding og videreutdanne meg. Gro Dahle (forfatter og tekstmentor) har vært utrolig viktig i den prosessen. Hun utfordret meg på å være mer konkret i beskrivelsene av følelser, på struktur og rim og ikke minst det å unngå klisjéer. For eksempel har jeg beskrevet kjærlighet med sted, tid, ting, smak, uten å nevne ordet kjærlighet nødvendigvis. Jeg tror at tekster som gjør at lytteren klarer å se for seg stedet, og situasjonen, vil automatisk treffe mer enn en tekst hvor kjærligheten er generell. Tenk at vi blei vi er et godt eksempel på låt hvor jeg tror jeg har fått til akkurat det.

Minnelandet er delt inn i kapitlene familie, oppvekst og kjærlighet. Hva fikk deg til å velge akkurat disse temaene, og hvordan har de formet albumets uttrykk? 

Temaene kom faktisk etter at albumet var ferdig. Jeg har alltid vært glad i konsepter, og jeg hadde lyst til å slippe låtene over en lengre tidsperiode, så hver låt fikk litt ekstra fokus. Da jeg satt med masteren så jeg at låtene mer eller mindre kunne kategoriseres i de tre temaene, og da kom idéen med kapitlene. Jeg har jo vokst opp i bøkenes verden, og synes idéen med kapitler understreket den fortellende stilen på plata.

Du har vært aktiv i musikkbransjen i mange år, og mange av oss har fulgt deg helt tilbake til tiden med bandet Pelbo, en trio med tuba, trommer og vokal. Når du ser tilbake på musikken du har skrevet gjennom årene, er det noen øyeblikk eller låter som overrasker deg selv i dag?

Det er kanskje ikke låter som overrasker meg, men jeg har en del låter jeg blir litt flau av. Et par av låtene på Moonbird synes jeg er veldig ambisiøse. Men jeg har bestemt meg for at katalogen min fortjener en slags respekt og godhet, om det gir mening, ikke at jeg skal gå rundt å angre på tidligere låter. Men jeg kan bli overrasket over kvaliteten på en del av det gamle, for eksempel debutalbumet mitt Angerville. Jeg var bare 25 år da det albumet kom, men jeg synes det låter helhetlig og jeg hører en tydelig visjon, som gjør at jeg får lyst til å gi en klapp på skuldra til 25-årige Ine. Jeg husker hvor mye usikkerhet jeg hadde da, hvor dårlig jeg egentlig følte meg, og hvor vanskelig jeg synes prosessen var. De siste tre platene mine (som alle er på norsk) har jeg helt bevisst kost meg mye mer med. Å lage musikk skal være krevende, ja, men ikke kjipt. Det skal gi meg glede, og jeg skal like å holde på med det. Jeg har brukt altfor mange år på å ha det kjipt alene.

Med nytt album ute nå, hva har du for turnéplaner fremover?  

I 2025 skal jeg spille 25 konserter i hele Norge. Jeg skal også ha 10-årsjubileum på Parkteatret med fullt band og gjester 10.september. Den konserten har jeg ganske store ambisjoner for. Om et par uker skal vi på befaring på Parkteatret, og jeg håper jeg kan lage en helhetlig konsertforestilling som folk kommer til å huske. Det er neste mål nå, å klare å lage live-opplevelser som treffer rett i sjela på folk.

Nordisk visefestival 2025 - en feiring av visekulturen i Norden

Første artistslipp er selveste Moddi, foto: Jørgen Nordby

Nordisk Visefestival 2025 – En Feiring av Visekulturen i Norden

Med støtte fra Nordisk Kulturfond, Sparebankstiftelsen, og Akershus fylkeskommune, markeres starten på et ambisiøst prosjekt: å styrke og fremme den nordiske visekulturen.

Nordisk Visefestival 2025, som finner sted i årets kulturkommune i Norge, Lillestrøm fra 22. til 25. mai, blir en uforglemmelig feiring av den rike visetradisjonen som binder sammen de nordiske landene. Festivalen har som mål å forsterke og løfte frem visekulturen i Norden, og vil presentere både tradisjonelle viser og innovative sanger fra artister fra hele Skandinavia, Island og de andre nordiske landene.

Festivalen vil løfte fram viser som en levende nordisk tradisjon. "Vi ønsker å presentere både de klassiske visene i tillegg til de nye, med artister fra hele Norden," sier Per Arne, styreleder i Norsk Viseforum. "Dette er en unik mulighet til å bygge et varig nettverk og nå ut til nye målgrupper."

Den aller første artisten som annonseres, er ingen ringere enn Moddi. En av Norges mest spennende og kritikerroste artister, kjent for sin unike stemme og gripende musikk. Det blir en magisk opplevelse!

Programmet inkluderer alt fra intime konserter og allsang til store spennende nordiske artister, samt låtskriverkurs med en av norges mest spennende låtskrivere, nemlig Tuva Syvertsen fra Valkyrien Allstars.

Festivalen har satt seg et svært ambisiøst mål ved å invitere viseambassadører fra hele Skandinavia og Norden. Dette vil gi et unikt innblikk i mangfoldet som preger visesjangeren i 2025, og legge til rette for samarbeid på tvers av landegrensene – både under festivalen og i tiden etterpå.

Mer info kommer.

Nå kan du søke Norsk Viseforums artiststipend 2025

Fjorårets vinner Marie Løvås. Foto: Mikhela Greiner

Nå kan du søke på Norsk Viseforums artiststipend 2025!

Norsk Viseforums artiststipend skal fremme nye stemmer i den rike, norske visekulturen, og skal gå til en uetablert artist eller gruppe som signaliserer hvordan visa er aktuell i 2025.

Fjorårets vinner var Marie Løvaas, i 2023 vant Randi Oline, i 2022 vant Julie Henrikke, og i 2021 vant Daniela Reyes. Alle fire har markert seg stort i etterkant. I år kan du bli den som får et løft for artistkarrieren din! 

Mottakeren får: 

  • 30 000 kroner til produksjon eller formidling av egen musikk

  • Oppfølging fra erfaren mentor i samarbeid med MØST - Musikkontoret for Oslo, Viken og Innlandet

  • Norsk Viseforum booker og promoterer minimum tre konserter

  • Et større intervju på nettsidene våre

  • Oppfølging og god synliggjøring fra Norsk Viseforum gjennom året

  • Løpende medlemskap i Norsk Viseforum

        Søknadskriterier: 

  • Du lager egen musikk med fokus på det norske språk

  • Du er under 35 år (i en gruppe holder det at majoriteten er under 35)

  • Du skal fortelle hva du vil bruke pengene på, og hvordan det vil hjelpe ditt prosjekt 

Vinneren må i etterkant enkelt rapportere hvordan pengene er brukt. 

For å søke stipendet må du være medlem i Norsk Viseforum. Link til innmelding finnes i søknadsskjemaet. Personmedlemskap koster 400 kr årlig (50 kr for medlemmer under 26).


SØKNADSFRIST: 12.MARS

SØKNADSSKJEMA ER NÅ STENGT.


Minneord om Lars Martin Myhre - Et siste farvel fra Ingvar Hovland

MINNEORD OVER LARS MARTIN MYHRE

Tønsberg Domkirke 14. januar 2025

Forrige uke tok vi farvel med en av visenes største ikoner, Lars Martin Myhre. Hans musikk har berørt utallige hjerter, og hans innflytelse på den norske visetradisjonen er uforglemmelig.

I bisettelsen ble det lest minneord skrevet av hans nære venn og kollega, Ingvar Hovland. Vi ønsker å dele disse vakre ordene med dere, som en siste hyllest til Lars Martin Myhre. Hans kjærlighet for musikken og hans dyptfølte tilstedeværelse vil leve videre i oss alle.

 «Skål, skål, skål, kamerat, for sang og musikken, for latter og prat!»

synge du, Lars Martin, og hylle dine musikk-venner og ditt publikum i sangen

 «Skål, Kamerat».

I dag sier vi «Farvel, kamerat!».

 

Jeg fikk være Lars Martins samarbeidspartner og venn i om lag 25 år. 

Jeg skulle svært gjerne ønsket at det hadde blitt mange flere år. Som det heter i vår «Trøstesang»: 

«Vårt livsløp er ukjent, men målet bestemt:

Fra fødselen styrer vi alle, som kjent, vår skute mot død og mot grav».

 Nå høres disse linjene kanskje litt dystre ut. Men Lars Martin selv var langt fra en dyster person. Tvert imot. Han var et smilende menneske. En som møtte andre med vennlighet og godt humør.

 

Når jeg skulle være med Lars Martin på opptreden, var ofte lydteknikeren, den første vi møtte. Og teknikeren er selvfølgelig viktig i en sånn sammenheng. Det tror jeg nok teknikere flest er klar over. Og i alle fall ble de vi møtte, gjort oppmerksom på det. For Lars Martin begynner selvfølgelig umiddelbart å snakke med lydteknikeren på et alltid særdeles konstruktivt vis der det kommer fram at Lars Martin omtrent tar det som en selvfølge at han nå står ovenfor den beste lydteknikeren i alle fall på den nordlige halvkula. Og hvis det så viser seg at teknikeren kanskje ikke er akkurat det, så blir han uansett ikke fortalt det av pedagog Myhre, som visste at klaging og kjefting hadde ingenting for seg. Lars Martin trykte ikke mer. Tvert imot. Han løftet opp og fram med gode råd og vennlige innspill.

 

Når vi kom til hotellet og skulle sjekke inn, ville jeg helst få nøkkel og komme meg på rommet så fort som mulig. Men hvis det ikke var andre gjester i resepsjonen, slo Lars Martin mer enn gjerne av en lang, vennlig og hyggelig prat med resepsjonisten, som utvilsomt var den mest interessante resepsjonisten Lars Martin Myhre hadde møtt – i alle fall på den nordlige halvkule. 

Sånn fikk Lars Martin de vi møtte underveis av arrangører, for eksempel, til å føle seg vel, og til å kjenne seg viktige og gode og inkluderte. Og helt uavhengig av hvor mange som kom på konserten, var han like blid og imøtekommende.

 

I dagene etter at Lars Martins død ble kjent, tikket det inn meldinger og kondolanser også til meg fra personer som nettopp understreket hans raushet og hans vennlige, hjelpsomme og inkluderende vesen.

 

Jeg var et par år eldre enn Lars Martin. Men kunne nok likevel av og til føle det som om han var den eldste. Selv om han også var den mest ungdommelige.

Det hadde selvfølgelig med at vi jobbet i lag i en bransje der jeg, i forhold til han, var novise. Selv hadde han jo en erfaring fra musikkfeltet av en annen verden. Men i tillegg var han klok og av og til nesten irriterende kunnskapsrik. Jeg mener… jeg hadde tross alt mer formell utdanning. Men Lars Martin holdt seg utrolig godt orientert og fulgte med på og hadde kunnskap om og var interessert i så veldig, veldig mye.

 

Han var et engasjert menneske og en engasjert KUNSTNER med klare kunstneriske ambisjoner. Han ville lage noe fint. Fin musikk. God musikk.

Og så var han glad i humor. Han elsket ordspill, lek med ord, med språket, og han hadde sans for surrete musiker-blødme. 

Også i hans kunst var humoren sentral. Tenk bare på samarbeidspartnere som Arild Nyquist og Odd Børretzen. Humorister – men ofte med et stort alvor i det de skrev.

 

Om humoren var en verdi i seg selv, så var det for Lars Martin ikke minst et middel i forhold til å formidle VIKTIGHET. Han snakket ofte om det, om å formidle noe VIKTIG. Om å virkelig ha noe av betydning på hjertet. Noe som kanskje kunne bety litt for noen. Det var prioritet nummer én for kunstneren Lars Martin Myhre.

Og for han var VI, OSS, FELLESSKAPET, LAGET, DU OG JEG viktig. 

For å sitera frå tekster som har sitt utspring i samtale med en engasjert Lars Martin:

 

«Vi knytter de bånd som må knyttes på jord.

Vi trenger å være en flokk.

Vi trenger ei søster. Vi trenger en bror.

«Seg selv» ville aldri bli nok.»

 

Nettopp dette insisterte Lars Martin sterkt på. 

 

«Jeg kan håndtere hva som helst

og bøyer ikke av for noen.

Jeg framstår som en fri og frelst,

og som en klippe, trygg i troen min,

​men ikke uten deg.»

 

Eller:

«Det styres og streves

hver bidige dag.

Men livet skal leves,

og vi lever i lag.

 

Vi styrer og støyer

fra morgen til kveld,

men er ikke øyer

med nok i oss selv.

Du kom med ditt eget,

og jeg kom med meg.

Og mye ble leget

da mitt møtte deg.

 

For hva skal jeg tro på

når verden blir sort,

og ingen kan vise meg vei?

- Når grunnen jeg stod på

med ett faller bort,

da tror jeg, da tror jeg på deg.»

 

 

Apropos Lars Martin som engasjert menneske og kunstner:

Da den tragiske krigen rammet Ukraina, og reportasjer om fortvilte mennesker som søkte tilflukt i metroen i Kharkiv nådde oss, foreslo han tidlig en «Vuggesang fra Metroen.»

Og på melodi av Händel hørte han for seg en flyktning synge «Tar du imot meg?».

 

Hans samfunnsengasjement og humanisme innebærer også et blikk for «under-dogen».

Vi lagde en gang en sang som het Engel. I forkant sa Lars Martin at han så for seg en litt «lost» person på gata som møtte en engel – i form av en Frelsesarmé-soldat:

 

«Jeg har sett en engel,

møtt en engel,

en som tok meg i sin favn.

Jeg fikk se en engel,

høre en engel

hviske meg mitt navn.»

 

Lars Martin hadde rett som det var et samarbeid med Frelsesarméen og Frelsesarméens hornorkester. Og han kalte seg av til for, ikke frelsessoldat, men frelses-leiesoldat. 

 

Det er for øvrig heller ingen tilfeldighet at vi gjennom dødsannonsen oppfordres til å gi en gave til Kirkens Bymisjon.

 

En av idéene Lars Martin lanserte, og som ble en realitet, var «Kårner Kafé», som jeg personlig satte veldig stor pris på å få være delaktig i og reise rundt med.

Denne konsertforestillingen handler om stamgjestene på en særdeles brun kneipe, og forestillingen introduserte publikum for en rekke drikkfeldige og til dels kriminelle karakterer, som, flere av dem, hadde sitt opphav i virkeligheten, om enn anonymiserte i forestillingen. 

Jeg skal ikke gå inn på historien om Frivoll… eller Josse, som egentlig het Johannes og hadde vært prest, men som nå bare var «prest opp i et hjørna». Mye humor og tull og tøys. Som endte opp med alvor og viktighet.

 

Lars Martin insisterte helt fra starten av på at dette var et verdighetsprosjekt.

En av de første gangene vi hadde framført Kårner Kafé, kom ei dama bort etterpå og presenterte seg og sa: «Min far døde i rennesteinen. Takk for at dere har fortalt at min far var så mye mer enn bare en fyllik.»

 

Jo, jeg vil påstå at det ble et verdighetsprosjekt, Lars Martin. Blottet for moralsk pekefinger og helt i din ånd.

 Som kunstner arbeidet Lars Martin så å si helt til det siste. Og han var veldig glad for at han, takket være gode hjelpere, blant andre Anette Gilje i plateselskapet og flotte musikere, fikk spilt inn og gitt ut «Lønn» med syv sanger. 

 

I Nettavisen skrev anmelder Tor Hammerø blant annet:

«Den store sangeren og gitaristen Lars Martin Myhre forlot oss denne uka og gjorde det med et nydelig siste visittkort – innspilt de siste månedene han fikk leve.» (…)

Anmeldelsen sluttet sånn:

«Lars Martin Myhre møtte sin skjebne på en sterk, modig, vakker og fortrøstningsfull måte. Og han gjorde det på et musikalsk og verbalt vis som sørger for at han blir værende en av de største musikalske historiefortellerne.»

Terningkast 6.

 

Lars Martin var en god og kjær venn. Og han var glad i sine venner. Han var glad i sine musikere og snakket alltid om dem med begeistring.

Men ikke minst snakket han med begeistring, kjærlighet og ENORM stolthet om Lars og Ingrid. Jeg skjønte jo tidlig at de antagelig var de beste ungene, senere ungdommene og unge voksne på den nordlige OG på den sørlige halvkulen.

Han snakket mye om hvordan familien støtta han i den tunge sykdomsperioden med mye vondt. 

En dag vi pratet på telefonen, skjønte jeg at, oi, nå har han det vondt igjen. Jeg kjente at jeg kom på gråten og sa: «Å, dette hadde du ikke fortjent, Lars Martin. Det hadde jo INGEN fortjent.» Da kom det kjapt fra en litt rusten røst i telefonen: «Jo, et par stykker.» - Og så gikk gråten over til latter. 

Til og med DA var humoren der.

Men som sagt; familien – med kona Anne Gry i spissen, var der virkelig da det røyna på som verst. Og MANGE ganger gjentok Lars Martin: «Anne Gry har vært helt fantastisk. Anne Gry har vært helt fantastisk.»

Og det var han veldig takknemlig for.

 

Lars Martin lagde musikk til flere større verk. Ett av dem var til en kirkefestival med temaet BEVEGELSE:

«Vi er på vei.

Slik vil det alltid være.

Et lite liv er alltid underveis.

Og underveis,

i alt vi får å bære,

er hver en dag

er del av siste reis.»

 

Og så husker jeg godt at han siterte noen linjer fra «Stormen» av Shakespeare og lurte på om det ikke kunne bli en sang med utgangspunkt i de linjene. Og det blei det – med følgande refreng:

 ​«Vi er av samme stoff som drømmer veves av.

​Vi er det univers som livet leves av

​en stakket stund, før vi blir vist av sted.

​Et lite liv - så omringet av fred.»

 

Jeg vil slutte med noen sangvers der jeg ikke riktig visste hvilken tittel vi skulle bruke. Men da sa Lars Martin: «Den må hete «Bønn»».

  «Måtte du alltid se striper av lys

over veien du går.

Måtte du alltid ha kraft til å bære

den motgang du får.

Måtte du lykkes når terningen kastes

og skjebnen er blind.

Og måtte du alltid forbli 

ung i sinn.

 

Måtte du alltid ha noen som blir

når du trenger dem mest,

noen som er der og deler en hverdag

så vel som en fest.

Ja, måtte din ensomhet aldri bli større

enn det du kan ta.

Og måtte du selv, som venn,

være god å ha.

 

​Måtte din frie tanke

​undres og søke på ny, og på ny, og på ny.

​og måtte ditt hjerte banke

​for alle som trenger ly.

​Måtte du alltid ha evne til kjærlighet

​og til å gi…

 

Måtte du alltid få styrke og mot

til å reise deg opp

hver gang et sviende nederlag brenner

i sjel og i kropp.

Måtte du alltid ha evne til kjærlighet -

og til å gi.​    

Da har du selv fått en gave i livet.

Da settes du fri.»

 

Så blir det likevel ikke først og fremst farvel, kamerat. Det blir først og fremst TAKK, kamerat.

Hvil i fred.


Norsk Viseforum feirer 50 år!

I år markerer vi et viktig jubileum – 50 år siden stiftelsen av Norsk Viseforum på Vinstra, 4. august 1975! 

Norsk Viseforum har vært en sentral aktør i den norske musikkverdenen og en viktig del av den visebølgen som har preget vårt musikalske landskap. Med initiativ fra Lars Hauge og Visens Venner har organisasjonen siden den gang arbeidet utrettelig for å fremme visekulturen i Norge gjennom viseklubber, festivaler og støtte til utøvere.

2025 er et jubileumsår, og vi inviterer dere alle til å feire sammen med oss!
Gjennom året vil vi markere 50 år med visekunst på ulike måter – med arrangementer, og spesielle markeringer. Vi ser frem til å dele mange magiske øyeblikk, og vi håper dere vil være med på feiringen!

Slik kan du være med:

  • Følg med på våre kanaler for informasjon om kommende jubileumsarrangementer og spesielle markeringer gjennom hele året.

  • Del dine beste minner fra Norsk Viseforum i kommentarfeltet på Facebook og Instagram – bli en del av feiringen og fortell oss hva som har gjort Norsk Viseforum spesielt for deg!

Stipendtildelinger 2024

VISESTIPEND

Seks talentfulle låtskrivere mottar Norsk Viseforums Visestipend 2024!

Norsk Viseforum fortsetter tradisjonen med å støtte skapende viseartister. I 2024 har seks dyktige låtskrivere blitt tildelt Visestipendet for å utvikle sine musikkprosjekter. Vi gleder oss til å høre all den flotte musikken som er på vei!

Papole Khaki

Foto: Silje Askheim Eriksen

Papole Khaki
Papole Khaki jobber med sitt debutalbum, som utforsker livets store temaer gjennom tekster på både norsk og kurdisk. Stipendet går til miksing og mastering av albumet for å løfte fram hennes unike musikalske perspektiv.

Håkon Stubberud
Håkon Stubberud kombinerer indie-rock og rap i to spennende musikkprosjekter. Stipendet støtter hans arbeid med låtskriving og produksjon sammen med anerkjente produsenter.

Trine Harbak
Trine Harbak ønsker å utforske den nordiske visetradisjonen gjennom turné og innspilling i Sverige. Stipendet gir henne mulighet til å spille inn sin debut-EP med erfarne samarbeidspartnere.

Andreas Humlekjær
Andreas Humlekjær jobber med sitt fjerde album, der han skriver nært og ærlig om angst, familie og livets usikkerheter. Stipendet gir ham tid og rom til å fullføre dette personlige prosjektet.

Marianne Jørgensen
Marianne Jørgensen kombinerer elektroniske og akustiske elementer i sine norskspråklige viser. Stipendet støtter arbeidet med hennes neste album, som tar for seg relasjoner og livets mange faser.

Ragnhild Risnes
Ragnhild Risnes skriver humoristiske og tankevekkende viser på trøndersk med et særpreget musikalsk uttrykk. Stipendet går til innspilling av hennes debut-EP, der hun samarbeider med dyktige musikere og produsenter.




TURNESTIPEND

De aller første mottakerne av Norsk Viseforums nye stipender er nå valgt. Turnéstipendet støtter aktive personmedlemmer på veien ut til publikum. Vi i Norsk Viseforum er glade for å kunne støtte fire spennende prosjekter gjennom vårt nye turnéstipend. Disse artistene og bandene skal spre viseglede over hele landet i 2025.


Vera Sonne

Norsk Viseforum presenterer mottakerne av Turnéstipend 2025

VERA SONNE

Bandet Pumpegris, ledet av Vera Sonne, kombinerer norsk folkemusikk med funk, tidlig rock og visepop. Med sitt debutalbum Fritids, produsert av Tuva Syvertsen, legger de ut på en landsdekkende turné med konserter i blant annet Bergen, Stavanger, Trondheim, Hamar, Inderøya og Oslo. Albumet hyller norsk slåttemusikk og utforsker kontrastene mellom ungdommelig sorg og voksen fryd.

DINA MISUND

Dina Misund tar med seg sine medmusikanter på en turné i mars 2025 med konserter i Trøndelag og Nordmøre, blant annet i Trondheim, Kristiansund og Stjørdal. Med røtter fra Midsund synger Dina på norsk dialekt og ønsker å inspirere unge til å satse på musikk fra små bygder. Hennes musikk formidler sterke historier med et personlig og ekte uttrykk.

OLA TENNES

Etter 25 år som bandmusiker har Ola Tennes etablert seg som soloartist. Med radiospilt musikk og flere utgivelser bak seg, planlegger han en omfattende releaseturné i tre etapper for sin nye EP som slippes 1. april 2025. Turneen dekker nordvest, sørvest og østlandet, hvor publikum kan vente seg sterke tekster og ektefølte melodier.

LOVISE ESPELAND

Lovise Espeland og hennes band Bare Folk kombinerer viser, jazz og folkemusikk. Deres debutalbum lanseres våren 2025, og bandet legger ut på en turné som strekker seg fra Kristiansand til Tromsø. Med originale låter som spenner fra melankoli til livsglede, ønsker Bare Folk å vitalisere forbindelsen mellom lyrikk og musikk.

Plusstipend

Norsk Viseforum har i år et helt nytt stipend som heter Plusstipend, stipendet skal gi en anerkjennelse til våre erfarne veteraner. Vi er glade for å presentere årets prismottakere!

Ingvar Hovland
Tekstforfatter og artist som har holdt en rekke konserter det siste året, blant annet med Are Sleveland og flere kjente samarbeidspartnere. Stipendet skal brukes til reisekostnader og nye innspillinger.

Cathrin Gram
Arbeider med albumprosjektet Tankefugl, som utforsker temaer som selvoppdagelse, savn og indre ro. Albumet kombinerer akustiske og elektroniske elementer, med utgivelse planlagt i juni 2026. Stipendet brukes til innspilling og produksjon med produsent Thomas Andersen.

Gudmund Rydning
Visesanger med lang fartstid, blant annet fra Viseklubben Pan og Askeladden Viseklubb. Har gitt ut tre album, med «Gitarspel og poesi» som det nyeste. Mottar stipend  til turnévirksomhet og musikalske prosjekter.

Vi gratulerer alle mottakerne!