Søk Momskompensasjon

Medlemslag i Norsk Viseforum kan søke momskompensasjon dersom de er registrert i Frivillighetsregisteret.

Medlemslag i Norsk Viseforum kan søke momskompensasjon dersom de er registrert i Frivillighetsregisteret. Søknaden baserer seg på årsregnskap fra foregående år.

Det vil bli satt av en halvtime til spørsmål og svar om dette i et zoommøte med daglig leder Liv Bakke Kvinlog 3.juli kl. 10:00. Link her:

Frist for å sende inn årsregnskap er 10. juli. (ved behov for utsettelse må man ta kontakt med post@viseforum.no)

Vi håndterer søknaden på vegne av alle våre lag videre inn til Lotteri-og stiftelsestilsynet.

Søknad sendes til post@viseforum.no og merkes Momskompensasjon.

Månedens artist juli: Synnings

«I sangtekster kan man tillate seg å være litt taper eller hudløs.»
— Synnings

Synnings er låtskrivingsprosjektet til komponist, produsent og musiker Synnøve Ovrid, og beveger seg i et nordnorsk indie-pop-landskap der det intuitive og det finurlige får like stor plass som selve håndverket. Med inspirasjon fra blant andre Clairo, Andy Shauf og Daffo, skaper hun et uttrykk som kjennes både nært, litt underfundig og varmt på samme tid. Et prosjekt som har vokst frem i studio, og som kanskje aller mest handler om å gi låtideene sine et eget rom til å puste i.

Hvordan startet Synnings, og når kjente du at dette var et prosjekt som måtte få sitt eget rom?

Synnings starta omtrent samtidig som det siste bandet jeg spilte i ble oppløst og jeg trengte et nytt sted for låtidéene mine. Så da tok jeg dem med til Martin Miguel Almagro Tonne i Studio Paradiso og begynte å lage musikk på en ny måte sammen med han hvor låtskriving, innspilling og produksjon skjedde mer parallelt og vi jobba ganske intuitivt så veien fra å få en idé til idéen var tatt opp var veldig kort. Det gjorde at jeg fikk mye større eierskap til egen musikk og etter hvert har blitt tryggere på egne idéer og på å bruke studio som låtskrivingsverktøy. Det var kanskje å finne ut av de tingene der som gjorde at jeg kjente at prosjektet skulle få sitt eget rom!

Lydbildet ditt rommer både det lekne og det litt rare, hvordan jobber du frem uttrykket ditt i studio?

På mitt siste album “Velkommen inn” har jeg jobba mye med demoer. Som i at jeg har skrevet låta og mye av arrangementet for meg selv i studio og brukt studiodingsene til å finne gøye, dumme eller kule lyder og skrevet stemmer ut fra det som har tatt musikken i retninger og mot stemninger som har kjentes rett. Også har vi lagd mer raffinerte versjoner av låtene i studioet til Martin etterpå. 

Foto: Margit Rønning Omholt

Du blander instrumenter som blokkfløyte med synth og fuzz-bass, hvordan oppstår disse kombinasjonene? Er det planlagt eller mer intuitivt?

Ja, det er en låt med blokkfløytekomp på EP-en! Tror bare jeg fant en gammel skoleblokkfløyte hjemme og tenkte at det hadde vært gøy å bruke den til noe. Så på en måte var det planlagt, men ikke så gjennomtenkt kanskje. På albumet fikk jeg veldig oppheng i at jeg måtte bruke mitt nye flygelhorn, så da skrev jeg en låt med flygelhorn som bærende instrument, men støttet opp av bass og gitar - en slags skolekorps-møter-indiepop-låt? Men ja, kombinasjonene av instrumenter og stemninger som kontrasterer kommer kanskje av et forsøk på å balansere ut elementene. Hvis noe er veldig pent trengs det noe stygt, hvis noe er barnlig og koselig trengs det noe hardt eller tøft? 

Tekstene dine beveger seg mellom kjærlighet, hverdagslige klønete øyeblikk og store spørsmål – hva pleier å komme først: teksten eller musikken?

Jeg jobber nesten alltid med tekst og musikk samtidig, men aller først kommer idéen til låta enten av at jeg får lyst å utforske et konsept eller tema gjennom tekst eller musikk. Men når jeg f.eks. begynner å jobbe med en tekst skriver jeg den ofte på en melodi eller med en rytmikk, mens jeg spiller en akkordrekke. Så alt hører liksom sammen fra begynnelsen av. 

Du formidler på en veldig direkte og samtidig sårbar måte, hvordan finner du balansen mellom humor og alvor i låtene dine?
Det aller beste er å snakke om de sårbare tingene mens man ler av det! Det er sånn jeg liker å skrive om ting også, på alvor med glimt i øyet. I sangtekster kan man tillate seg å være litt taper eller hudløs, men i ei låt blir de sårbare tingene til noe fint eller gøy fordi musikken rommer det og gjør det gyldig på en måte<3

Jeg synes sangtekstformatet er veldig bra for å koke ned og konkretisere en følelse eller opplevelse av noe som til vanlig kjennes alt for stort og komplekst. Det høres kanskje banalt ut, men hvis jeg har fått til å si noe som kjennes sant om virkeligheten i en sangtekst, da er det som om hjernen utvider seg og jeg blir sykt fornøyd og glad!!

Når publikum går ut av en Synnings-konsert, hva håper du de sitter igjen med i kroppen eller hodet?

Når jeg spiller musikken live med bandet som er Sander Nordahl, Håvard Aufles og Ola Djupvik håper jeg at publikum har det gøy og hører hvor bra bandet spiller! Jeg synes det er så stas når musikerne tar tak i musikken jeg har skrevet og spiller den sånn som de hører den. Derfor blir ingen live-versjoner av låtene like og jeg håper publikum legger merke til at musikken er fri og levende innafor låt-rammene. Og så håper jeg at vi får til å lage et varmt rom hvor man kan ha det fint, kjenne seg glad og tidvis kanskje litt rørt :)

Hvor og når kan vi og publikum få oppleve deg live i fremtiden?
Vet ikke! Jeg har fokusert veldig lite på live-spilling og mest på låtskriving i dette prosjektet. Selv om jeg egentlig synes det er veldig gøy å spille live så har jeg kanskje sendt tre booking-mailer det siste året? Jeg har faktisk prøvd å etablere Synnings som et låtskrivingsprosjekt og unngått å kalle meg selv en artist, men det virker ikke som jeg har lyktes helt mtp. månedens artist i Norsk Viseforum. Som er veldig hyggelig å få være, tusen hjertelig takk!

Månedens artist juni: Pumpegris

«Det ligger så mye sårbarhet i de små tingene. »
— Vera Sonne, Pumpegris

Foto: Balthasar Huss

Hva skjer når et barnedikt blir til et bandnavn, alvor møter tull, og små observasjoner av hverdagslivet blir til låter? Svaret er Pumpegris. Med humor, sårbarhet og en kompromissløs kollektiv arbeidsform har bandet skapt sitt helt eget uttrykk. Vi snakker med to av bandets fem medlemmer, vokalist og tekstforfatter Vera Sonne og felespiller Trygve Liahagen, om låtskriving, samarbeid og veien fram til debutplata.

Hvordan kom dere frem til bandnavnet Pumpegris?

Vera: Det er et barnedikt av Halfdan Rasmussen som heter Pumpegris. Vi synes det var et morsomt ord, gikk for det navnet og lenger var ikke den diskusjonen.

Hvordan møttes dere, og hva var det ved hverandre som gjorde at dere tenkte:“dette må vi lage et band av”?

Trygve: Det var Vera som bort til meg en gang i 2020/21 og sa at hu ville ha meg med i et band, og at det bandet skulle hete Pumpegris. Vi begynte å skrive låter og spille ganske mye sammen over lengre tid. Så det var vel i løpet av den tida vi skjønte at vi ville satse på prosjektet.

Trygve Liahagen – fele

Dere kombinerer det lekne og det alvorlige i musikken deres – hvordan oppstår den balansen i låtskrivingen?

Vera: Vi er en gjeng som liker å kødde rundt, men tåler også å si noe oppriktig. Vi tar det gjerne helt ut i begge retninger og ser hvordan det ser ut før vi finner den riktige mellomtingen. Vi kan ofte være uenige og teste mange ulike ideer før vi lander på et sted som vi liker. Vi improviserer mye rundt små ideer som sakte bygges ut til en låt, så det er en veldig kollektiv prosess. 

Astrid Garmo – gitar/synther/vokal og Mikkel Bjørneboe – bass

Hva skjer i rommet når Tuva Syvertsen sitter som produsent – hva utfordrer hun i dere, og hva forsterker hun?

Trygve: Tuva løfta både oss, låtene og tekstene på mesterlig vis. Jeg tror vi på en måte tok ting enda mer seriøst fordi Tuva tok oss seriøst. Hun har en ro og et fokus som skjerper oss. Hun gjorde nok at vi følte oss mer selvsikre og i større grad i stand til å få energien gjennom mikrofonen. Må også nevne Dag Erik «Dæggern» Johansen som skrudde! Han var med på å forme plata, både lydteknisk og ellers. Det er hans magi som har skapt sounden på plata, spesielt i trommeavdelinga! Superteam!

Mikkel Bjørneboe – bass

Tekstene deres beskrives som både humoristiske og litt vemodige – hva inspirerer dere når dere skriver?

Vera: Jeg blir gjerne inspirert av å observere folk rundt meg, det ligger så mye sårbarhet i de små tingene. Blikk og bevegelser, små setninger vi slenger ut for å moderere eller innsmigre. Det er de vakreste og dummeste tingene.

 Når publikum går ut av en Pumpegris-konsert – hva håper dere at de har med seg i kroppen, og i hodet?

Vera: Vi håper at de som liker oss likte det:)

Norsk Viseforums Artiststipend 2026 går til SYMRE!

Endelig kan vi dele nyheten om at SYMRE fra Morgedal mottar Norsk viseforums artiststipend i år!

Foto: Anders Lilleboe

Norsk Viseforums Artiststipend 2026 går til den unge låtskriveren og artisten SYMRE.

Stipendet skal fremme nye stemmer i den norske visekulturen, og gis hvert år til en

uetablert artist eller gruppe som peker fremover og viser hvordan visa er aktuell i vår tid.

Mottakeren av stipendet får blant annet 40 000 kroner til produksjon eller formidling

av egen musikk, mentoroppfølging i samarbeid med Musikkontoret MØST, samt konserter, promotering og synliggjøring gjennom Norsk viseforums kanaler gjennom det kommende året. 


Juryen for årets stipend har bestått av noen av landets største låtskrivere; Sondre Lerche, Trygve Skaug, Frida Ånnevik, Eva Weel Skram og Natalie Sandtorv, som representant fra Norsk viseforum.


- Det er en stor glede å få markere en ny stor visekunstner under Folkemusikkveka. Symre er en unik artist som har en stor fremtid foran seg på den norske musikkscenen. Vi er stolte over å få være del av hennes reise gjennom stipendet og det samarbeidet som ligger foran oss nå, sier Liv Bakke Kvinlog, daglig leder i Norsk viseforum. Kvinlog har tatt turen helt fra Fredrikstad i dag for å overraske Symre under konserten til viseveteranene Nordstoga og Bjella under Folkemusikkveka. 


- Dette var skikkelig stas. Tusen takk! sier en målløs Symre rett etter overraskelsen og overrekkelsen fra scenen.

Fra venstre: Per Anders Buen Garnås, Odd Nordstoga, Symre, Stein Torleif Bjella og Liv Bakke Kvinlog, daglig leder i Norsk viseforum. (Foto: Martin Otterbeck)


Jurybegrunnelsen, ført i pennen av Trygve Skaug, lyder:

"Vinneren av Norsk Viseforums Artiststipend 2026 kan oppsummeres godt i ordene teft, kvalitet, lekenhet, dybde, overskudd og drivkraft.

På sine 23 år har hun rukket å gi ut tre soloalbum som har høstet gode kritikker. Hun er en svært selvdreven artist, og flyttet nylig tilbake til hjembygda Morgedal etter fullført musikkutdanning i Oslo med mål om å satse videre derfra.

Selv om det er steinstøe norskspråklige viser på menyen spenner musikken seg fritt og lettbent over flere sjangre med den største selvfølgelighet.

Godt håndverk kan sies om den komponisten, tekstforfatteren, vokalisten og instrumentalisten hun allerede har utviklet seg til å bli. Melodiene er spennende, nytenkende, vakre og overraskende. Tekstene er finurlige, gjenkjennbare, undrende og velskrevne.

Som arrangør og produsent for sitt eget unike produkt viser hun stor innsikt og kompetanse, samt en sjelden evne til å videreforedle sin egen signatur videre. Modighet og breddekunskap er viktige faktorer for å lykkes med et frilansliv, årets prisvinner innehar allerede store mengder av begge deler og har kastet seg utfor.

Hun har selv inntatt rollene som både komponist, bookingagent, manager, motivator, produsent, bandbussjåfør, roadie og plateselskap. Vi mener dette vitner om en stor kapasitet og en imponerende motor.

Juryen er overbevist om at det vi har fått se og høre til nå bare er starten på en eventyrlig reise inn i en mangslungen, rik og lang artistkarriere.

Vi ønsker SYMRE lykke til og håper stipendet vil bidra til enda mer vind i de allerede godt spente seilene.

Gratulerer!"

"Visa vår" på NRK1 lør. 23.05 og 30.05

Jubileumskonserten sendes på NRK!

Norsk Viseforums jubileumskonsert 28.oktober i fjor, sendes på NRK i beste sendetid, fordelt over to lørdager 23. og 30. mai. Vi er så stolte over at visa får en kremplass i NRK sin sendeflate!

Sendingene vil bestå av utvalgte høydepunkter fra konserten, i tillegg til eksklusive intervjuer med artistene. Opptakene er gjort i Gamle Logen, som dannet en verdig ramme rundt feiringen.


Her er oversikten over de to episodenes innhold:

23. MAI kl. 20.05: Lars, Kari og Ola Bremnes, Ragnar Olsen, ULD, Lars Klevstrand, Moddi, Steinar Ofsdal, Kari Svendsen, Maj Britt Andersen og Daniela Reyes.


30. MAI kl. 20.15: Tuva Syvertsen, Erik Sollid, Ingrid Bjørnov, Moddi, Kajsa Balto, Trygve Skaug, Jan Eggum, Daniel Kvammen, Marie Løvås, Odd Erik Ognedal/ellemelle.

Se Visa Vår på NRK TV her!

Vår nye spalte: Ukas visebrygg!

Ukas visebrygg i vår: Marie Løvås slapp låta Nøkkel over døra, med Julie Henrikke som gjest. Foto: Mikhela Greiner

Hva rører seg i den nye visemusikken akkurat nå? Hvilke låter skrives, hvilke historier fortelles, og hva skjer egentlig i prosessen bak musikken?

I vår nye spalte Ukas visebrygg inviterer vi medlemmer i Norsk viseforum til å dele fersk musikk og tankene bak. Hver uke løfter vi fram en ny låt, EP eller album gjennom fem kjappe spørsmål, presentert som en kort video der artisten selv forteller om prosessen, inspirasjonen og musikken.

Målet med spalten er å skape en levende plattform for ny norsk visemusikk, samtidig som vi gir publikum et nærmere innblikk i menneskene og historiene bak utgivelsene. Her får både etablerte og nye stemmer mulighet til å dele det som rører seg akkurat nå.

Ukas visebrygg handler ikke bare om ferdige utgivelser, men også om det som skjer i verkstedet: idéene, refleksjonene, tvilen, entusiasmen og øyeblikkene som blir til musikk.

Gjennom korte og personlige videointervjuer ønsker vi å komme tettere på artistene og gi medlemmene våre en ny arena for synlighet og formidling.

Er du medlem hos oss og har du nylig sluppet musikk du ønsker å dele? Send oss info på mail post@viseforum.no og, kanskje er det nettopp ditt visebrygg vi presenterer neste gang!

Er du ikke blitt medlem ennå? Her kan du lese mer om de mangle fordelene vi har og innmeldingslink:



Månedens artist mai: Johanne Johnsen

«De beste konsertene for meg er når jeg kan drømme meg litt vekk, kjenne på et slags fellesskap og kanskje føle meg litt inspirert når jeg drar. Om jeg klarer å gi publikum noe av det, så er jeg veldig fornøyd!»
— Johanne Johnsen

Johanne Johnsen på besøk hos Norsk viseforum i mai. Foto: Natalie Sandtorv

Da Johanne Johnsen kom innom kontoret til Norsk viseforum for en prat, ble det raskt tydelig hvorfor stadig flere har fått øynene opp for den Spellemannsnominerte låtskriveren. Med en særegen evne til å kombinere det nære og sårbare med sterke melodier og et musikalsk uttrykk som beveger seg mellom vise, indie, folk og jazz, har Johanne på kort tid etablert seg som en av de mest spennende nye stemmene på den norske musikkscenen. På debutalbumet Et steg til ut på dypet” utforsker hun både det å våge å stå stødig i eget navn og det å ta steget ut i noe ukjent. Over en kaffe snakket vi om overgangen fra bandprosjektet LIN til solokarriere, følelsen av å bli Spellemannsnominert, og hvorfor hun ønsker at konsertene hennes skal føles mer som et fellesskap enn en forestilling.

Du kommer fra bandet LIN, der du allerede var en tydelig frontfigur. Hva var det som gjorde at du nå måtte stå helt alene i eget navn?

Da jeg startet LIN i 2020, hadde jeg som sikkert veldig mange andre, en drøm om å ha et band hvor alle tok like mye eierskap og jobbet sammen for å nå et felles mål. Jeg hadde ikke noe særlig lyst til å være frontfigur, og ville at vi skulle være et likestilt ensemble. Det fungerte jo selvfølgelig ikke sånn i praksis, ettersom alle de andre også hadde sine egne prosjekter. Og etter 4 år som låtskriver og fungerende frontfigur i LIN, fant jeg ut at det ville bli enklere for meg å holde på med dette prosjektet hvis jeg gikk over til å bruke mitt eget navn. Dette var også et valg jeg tok i en periode der bandet bodde på ulike steder landet, og det var lite aktivitet. Det føltes litt ut som at hvis jeg skulle fortsette å skrive musikk og være aktiv, så måtte det skje en slags endring. Jeg syntes det var mye lettere å ta fullt eierskap til prosjektet etter at jeg gikk over til eget navn, og nå er det mye tydeligere for meg også hva jeg jobber mot. Jeg er superheldig som fortsatt kan ha med meg samme gjengen på turné når det passer, men det er også fint å ha friheten til prøve ulike konstellasjoner når jeg ønsker det. 

Hvordan var det å bli nominert til Spellemann, og hva betyr det for veien videre?

Det var utrolig stas å bli nominert til Spellemann! Det betydde veldig mye å få den anerkjennelsen, og det var ekstra gøy når det var første album under eget navn. Da jeg fikk e-post om nominasjonen var jeg sikker på at det var en systemfeil, og venta faktisk på en sånn: «Beklager, det ble sendt ut mange feilmeldinger i dag...»-mail. Men er veldig glad den aldri kom! Det er jo på en måte det alle drømmer om når de holder på med dette (tror jeg), at noen skal høre på det og like det de hører. Jeg var egentlig veldig klar for å ta en pause fra alt etter turnéen, fordi admin-biten tok for mye energi, og det ble for liten tid til å faktisk skrive og utøve. Det å bli nominert gav meg ny motivasjon, så det kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Det blir spennende å se hvordan veien videre blir, men målet er uansett å spille så mye som mulig, også kommer det vel en plate til etterhvert!

Foto: Elias Selvik Undal

"Et steg til ut på dypet” peker mot en bevegelse eller utvikling – hva ligger bak tittelen? 

Tittelen er hentet fra verset på en av låtene fra albumet, “Redningsvest”. I utgangspunktet var det litt tilfeldig at det ble sånn. Jeg trengte en tittel og syntes det passet med “redningsvest-temaet” til albumcoveret. Jeg innså også etterhvert at det passet bra med hvor jeg var i livet. Jeg har jo vært “voksen” en stund, men nå går jeg inn i 30-åra, og jeg skulle gi ut ny musikk, men denne gangen under eget navn. Det handlet også litt om å tørre å ta en sjanse, og å tørre å hoppe litt lengre ut på dypet enn det jeg egentlig var komfortabel med. 

Du skriver på norsk, noe som ofte gir en annen sårbarhet. Hva kan du uttrykke på norsk som du ikke får frem på engelsk?

For min del var det aldri et valg å begynne å skrive på norsk, det bare ble sånn. Jeg hadde noen tanker og historier som var enklere for meg å formulere på mitt eget morsmål, og det føltes ikke naturlig for meg å begynne å skrive på engelsk. I starten var jeg veldig usikker på om jeg likte lyden av meg selv på norsk, da jeg egentlig bare hadde sunget på engelsk tidligere. Men jeg syns det var en spennende utfordring, så jeg bestemte meg for å holde på morsmålet, og nå føles det helt naturlig. Jeg opplever at publikum er veldig lyttende og får med seg teksten bedre når jeg formidler på norsk, og av og til kan det føles som om vi har en slags dialog, selv om det bare er jeg som synger, om det gir mening. 

Du har studert ved Norges Musikkhøgskole, og det virker som at skolen er en grobunn for mange av de mest interessante stemmene akkurat nå – hva er det i miljøet der som trigger den kreativiteten?

Vanskelig å si nøyaktig hva det er, men jeg tror det har mye å si at vi fikk lov til å drive med det vi brant for. Vi hadde jo en veldig stor frihet til å plukke lærere og utforske ulike samarbeid. Man får også utvidet horisonten sin litt gjennom å bli eksponert for mye forskjellig musikk!

Foto: Natalie Sandtorv

Musikken din ligger et sted mellom vise, jazz og pop – men hvor føler du deg egentlig mest hjemme? 

Da jeg begynte å skrive musikk hadde jeg nok flest referanser fra 2000-talls pop/rock, og syntes det var spennende med fancy jazz-akkorder og rare melodier. Men etterhvert har jeg følt meg mer hjemme i vise og indie/folk-landskapet. Nå er det litt enklere akkorder, men jeg er fortsatt veldig opptatt av melodier, og prøver å gjøre de interessante uten at de skal overkjøre teksten. I starten av LIN-prosjektet var jeg veldig inspirert av folkemusikk, som er bakgrunnen for instrumenteringen i bandet. Det er noe jeg har lyst til å prøve å lene meg litt mer på, men det må bare ikke bli parodi, liksom. Kanskje på neste plate!

Hva ønsker du at publikum skal føle når de går hjem fra en konsert med deg?

For meg handler musikk i veldig stor grad om felleskap, og jeg håper skikkelig at de som kommer på konsert skal føle at de også er en del av hele opplevelsen. På denne runden med konserter har vi fått med salen på litt allsang, og det gjør noe med stemningen når alle i rommet deltar. Jeg vil at konsertene mine ikke skal føles så høytidelige, men at det er rom for litt humor selvom noen av låtene er seriøse. De beste konsertene for meg er når jeg kan drømme meg litt vekk, kjenne på et slags fellesskap og kanskje føle meg litt inspirert når jeg drar. Om jeg klarer å gi publikum noe av det, så er jeg veldig fornøyd!

Månedens artist april: Bare Folk

«Jeg håper uansett format publikum sitter igjen med følelsen av å ha tatt del i noe større. »
— Bare Folk

Foto: Veslemøy Fossedal

Bergensduoen Bare Folk, bestående av Lovise Espeland og Paul Jonathan Krabbe Remme, markerer seg som en av de mest spennende stemmene i samtidens visesjanger. Med Spellemannsnominasjon i «Viser» for albumet Noe tror jeg & noe vet jeg, har de allerede satt tydelige spor. Som månedens artist hos Norsk viseforum forteller de om en låtskriverprosess der tekst, stemning og melodi smelter sammen, og om et uttrykk som favner både det nære, det undrende og det tidvis urolige.


Dere beskrives som et band med røtter i visesjangeren, men med tydelige impulser fra jazz, bluegrass og folkemusikk, hvor oppstår egentlig låtene deres først: i tekst, stemning eller musikalsk idé?

Lovise: Det varierer noe fra låt til låt, men en gjenganger er at jeg har en tekst som fremtvinger en melodi og en stemning. Ofte dukker melodien opp i hodet når jeg skriver teksten, som om den lager seg selv. Da må jeg bare fange den. Av og til må jeg utfordre mine første impulser for å ikke gå i det samme sporet. Men hvis sporet er godt følger jeg det gjerne til det ikke er mer å hente.

Jonathan: For min del er det ofte en musikalsk idé som vokser frem fra en stemning. Og i ny og ne en stemning som vokser frem fra en musikalsk idé. Både stemningen og ideen kan være inspirert av musikk jeg har hørt før eller fra bøker, filmer og erfaringer i livet. Men jeg prøver å komponere musikk jeg ikke har hørt før, men som jeg gjerne vil lytte til.

Dere nevner inspirasjon fra norske visetradisjoner, hvilke artister eller miljøer har vært viktigst for dere?

Lovise: Jeg er oppvokst med det meste en kan tenke seg av musikk fra norske sangbøker. Fra Lystrup, Sommerro og Tveitt til Eggum og Børretzen. Viser, særlig skandinaviske, er nok musikken jeg alltid kommer tilbake til, og som gir de sterkeste musikalske opplevelsene, både innspilt og live, selv om jeg har vært med på musikalske krumspring i helt andre retninger. Ellers søker jeg stadig tilbake til det lyriske og vakre, med forkjærlighet for melankoli og ironi. 

Jonathan: Jeg er oppdratt av en mor som spilte gitar og diktet opp viser om kveldene. Jeg studerte klassisk gitar på videregående og er veldig glad i solo gitarstykker, men musikk blir så mye bedre når tekst og melodi går hånd i hånd. Jeg har hørt mye på Lillebjørn Nilsen, Nick Drake, Paul Simon og Andy Shauf som alle har gitar og sang som grunnpilarer i musikken sin.

Hvordan ser en typisk låtskriverprosess ut hos dere, er det én som kommer med skisser, eller bygger dere alt sammen i rommet?

Jonathan: En av oss har gjerne en idé til en låt. Jeg kan for eksempel komme med en rekke akkorder og Lovise finner en tekst og melodi som passer, eller så har Lovise skrevet teksten som jeg får lese. Da prøver jeg å forstå stemningen i teksten og skaper noe ut i fra den. Lovise kan også ha laget en låt med piano og vokal, også arrangerer vi det til gitar og vokal.

EP-cover av Eirik Fevang (Filosof, litteraturviter og kunstner)

Når dere ser på låtene deres samlet: hva er det dere ikke klarer å la være å skrive om?

Lovise: Naturen får ofte være med, enten som omdreiningspunkt eller som symbolikk for noe helt annet. Også er det vanskelig å la være å skrive om ting og tegn i tiden, når det er så mye, så fryktelig mye, som skjer rundt oss.

Hva håper dere at publikum sitter igjen med etter å ha hørt skiva, eller sett dere live?

Lovise: En opplevelse. Helst av typen god.

Jonathan: Livemusikk og musikk hørt på et headset eller anlegg oppleves veldig forskjellig. Når jeg hører på et band spille live tar jeg mye større del i musikken. Og vice versa når jeg spiller musikk for mennesker i et rom. Da tar et lyttende publikum like stor del i musikken som jeg som utøver den. Mens når jeg lytter til musikk hjemme har jeg bedre tid til å ta innover meg det soniske landskapet i produksjonen og dypdykke i tekstene. Jeg håper uansett format publikum sitter igjen med følelsen av å ha tatt del i noe større. 

Hvor kan publikum se dere live i år, og hva er planene fremover?

Vi slapp akkurat en EP! Også er vi underveis med et album som etter planen skal komme ut i høst. 

Vi spiller på Landmark i Bergen på et arrangement 1. mai, på Kampen Bistro i Oslo 14. mai, Antikvariatet i Trondheim 24. juni, og på noen festivaler i sommer som ikke er annonsert enda. Litt ymse til høsten, men det er så lenge til. Håper vi sees!

Låtskriverkurs med Ingrid Olava og årsmøte i Nordnorsk viseforum

Vi inviterer til årsmøte i Nordnorsk viseforum og låtskriverkurs med Ingrid Olava søndag 10. mai på Tvibit i Tromsø. Alle er velkommen!

Foto: Herman Ekendahl-Dreyer

Vi inviterer til årsmøte i Nordnorsk viseforum søndag 10. mai på Tvibit i Tromsø. Dette blir en viktig samling hvor vi ønsker å revitalisere organisasjonen, stake ut en ny kurs videre og få inn nye krefter.

Program for dagen

Kl. 12.30-13.00 - registrering og kaffe

Kl. 13:00–14:30 – Årsmøte

Kl. 14:30 – Matservering

Kl. 15:00–19:00 – Låtskriverkurs med Ingrid Olava

Påmelding til årsmøte:

https://zubarus.com/signup.php?eventId=6016

Låtskriverkurs med Ingrid Olava

En av våre sterkeste artister og formidlere, Ingrid Olava, holder kurs for oss denne dagen – noe vi gleder oss stort til. Etter store omveltninger i livet fant hun tilbake til musikken, noe som resulterte i albumet *Blomster og post*, som hun ga ut på eget selskap. Albumet, med norske tekster i sentrum, ga henne Spellemannsprisen i viser.

Låtskriverkurset gir en unik mulighet til faglig påfyll og inspirasjon. Kurset er rabattert for våre medlemmer og inkluderer matservering kl. 14:30 samt kaffe og snacks gjennom hele kurset.

Praktisk info om kurset:

  • Pris: 250 kr for medlemmer / 700 kr for ikke-medlemmer

  • Deltakere på årsmøtet betaler 200 kr

  • Påmelding er bindende

  • Avgiften inkluderer enkel servering og kaffe/snacks

Påmelding til låtskriverkurset:

https://zubarus.com/signup.php?eventId=6011

Her kan man sende inn en låt/tekst man ønsker at Ingrid skal se på og gi tilbakemelding på i en liten masterclass i kurset:

https://forms.gle/G7Qbr81UskC89PVA7


Vi anbefaler alle å benytte seg av dette, det er veldig lærerikt og spennende!

Medlemskap er åpent for alle og koster 400 kr per år (50 kr for deg under 26 år). Meld deg inn her:

https://viseforum.no/bli-medlem-2

Som medlem får du tilgang til rabatterte låtskriverkurs, promokurs og lignende tilbud, i tillegg til stipender og ordninger for våre artister og låtskrivere.

Reisegodtgjørelse til årsmøte

Vi tilbyr reisekompensasjon inntil et 2000 kr dersom reisevei overstiger 200 km. Vi dekker også eventuell overnatting ved behov grunnet reiseomfang.

De som skal delta for å gå inn i evt styreverv i regionleddet dekker vi alt for, også evt overnatting. 

Dersom du har et ønske om å bidra i styret i kommende periode, ta kontakt med nordnorsk@viseforum.no

Ta kontakt med post@viseforum.no for ytterligere informasjon om reiserefusjon.

Vi gleder oss til å samles og sammen forme veien videre for visemiljøet i nord!

Nordnorsk viseforum og Norsk viseforum

Kurset er støttet av Frifond og Musikkens Studieforbund.

Låtskriverkurs med Lars Vaular 9.mai i Oslo

Hvordan skriver man låter som både treffer hjertet og får folk til å bevege seg? Nå har du sjansen til å finne det ut, sammen med en av Norges mest markante låtskrivere.

Fra gjennombruddet med «Rett opp og ned» og albumet Helt om natten, helt om dagen, til samarbeid med artister som Astrid S, Bjørn Eidsvåg og Unge Ferrari, Lars Vaular har i over et tiår utfordret og utvidet hva norsk hiphop kan være.

Med fem Spellemannspriser, over 500 konserter og kritikerrost comeback (bl.a. med «Kroppsspråk»), er han en artist som vet hva som skal til for å skape låter som varer.

Enten du skriver viser, pop eller hiphop, dette er en unik mulighet til å lære fra en artist som virkelig når ut.

Meld deg på nå – begrensede plasser!

Foto: Shawn Arvind


Masterclass Sondre Lerche 15. april

Norsk Viseforum og Musikkontoret STAR inviterer til en eksklusiv og inngående masterclass i låtskriving med Sondre Lerche, som finner sted sentralt i Stavanger øst. Info om sted kommer snarlig.

Foto: Isabell N. Wedin

Dette er et låtskriververksted for deg som ønsker å gå dypere inn i egen låtskriving og få tett oppfølging i arbeidet med eget materiale av Sondre Lerche. I løpet av kurset vil Sondre dele av sin egen prosess og metode, og deltakerne får jobbe konkret med egne låter og tekster, sammen med han og gruppa.

Alle deltakere får gjennomgang av eget materiale med Sondre, hvor man kan få inngående tilbakemeldinger og veiledning til eget stoff og i låtskriveprosessen. Fokuset vil primært ligge på tekst, men kan også omfatte melodi, form og uttrykk.

Det er et begrenset antall plasser, og deltakelse krever søknad.

For å søke ber vi deg sende:

  • En kort bio om deg selv og ditt arbeid som låtskriver

  • Motivasjon for deltakelse i masterclassen/hva ønsker du å jobbe med

  • 2 musikalske eksempler (låter/demoer)

  • Én tekst du ønsker å jobbe videre med i masterclassen

Utvalgte søkere vil få muligheten til å delta på et tett og inspirerende verksted!

Sted: TBC (sentralt Stavanger Øst)

Tid: 11.00-16.30

Arrangør: Norsk viseforum og Musikkontoret STAR.

Plasser: Begrenset

Pris: 750 kroner for medlemmer i Norsk viseforum (hvem som helst kan bli medlem, for årlig pris på 400 kr/ 50 kr hvis man er under 26 år). Man kan også delta utenom medlemskap for kr. 1200,-

Innmeldingslink Norsk viseforum: https://viseforum.no/bli-medlem-2

FRIST FOR Å MELDE INTERESSE: 1. april kl. 12.00

Etter at vi har samlet alle søknader vil vi foreta et utvalg som blir kontaktet om at de har fått plass. Man får beskjed i løpet av 7. april.

Kurset er støttet av Musikkens Studieforbund.

Spellemann tilbake på NRK - 22.mars!

Søndag 22. mars er det endelig duket for årets Spellemann. Til alles store glede er prisutdelingen tilbake på statskanalen, direkte fra Operaen i Oslo, og alle kategorier blir sendt på TV. Det er bare å glede seg!

De nominerte i kategorien Vise.

Vise har lange og sterke tradisjoner i Norge, og årets nominerte viser bredden og vitaliteten i sjangeren. Her finner vi både etablerte navn og nye stemmer som viderefører og fornyer visearven, med sterke tekster, tydelige fortellerstemmer og musikalsk særpreg. Stort gratulerer til Valkyrien Allstars, vår tidligere Artiststipend-mottaker Daniela Reyes, Bare Folk og Johanne Johnsen!

Samtidig ser vi også at visa er sterkt representert i TONOs Tekstforfatterpris, noe som understreker sjangerens betydning og aktualitet i dagens musikkliv. Det er fantastisk å se fjorårets Artiststipend-mottakere Oddny med tekstforfatter Iver Strand Senneset, og ikke minst fantastiske Ine Hoem godt representerte blant de nominerte!

De nominerte til TONOs Tekstforfatterpris.

Å bli nominert til Spellemannprisen 2026 er en anerkjennelse av høy kunstnerisk kvalitet, og en viktig synliggjøring av vise som kunstform. Norsk Viseforum gratulerer alle de nominerte med en velfortjent plass i årets felt.

Norsk Viseforum er også stolte av vår kommunikasjonsrådgiver Natalie Sandtorv, som er nominert til Spellemannprisen 2026 i kategorien RnB/Soul.

Vi heier på visefeltet, og gleder oss til å følge utdelingen live på NRK 22.mars 19:50!






Månedens artist mars: Jonas Alaska

«Jeg har egentlig alltid tenkt at det var uaktuelt for meg å synge på norsk.»
— Jonas Alaska

Vi fikk besøke Jonas i studioet hans i Oslo. Foto: Natalie Sandtorv

Noen møter sitter igjen i kroppen lenge etter at man har gått ut døra. Men etter noen timer i studioet på Sagene med Jonas Alaska sitter jeg igjen med følelsen av å ha vært vitne til noe sjeldent. Før det var musikk, var det skateboard. Før det var turnéliv, var det maleri. Idet jeg trer inn i det lille rommet fylt av lerretter han selv har malt, forstår jeg at dette nye, norskspråklige albumet ikke bare er et språkskifte, det er en hjemkomst.

I studio snakker vi om referanser som Bob Dylan og Neil Young, om å stå alene på scenen og bære et helt rom uten band. Om det ekstreme i å være soloartist, alltid på, alltid til stede, alltid søkende etter den skjøre forbindelsen til publikum som aldri kan planlegges, bare oppstå.

Og så er det trioen: Jonas, Mikhael Paskalev og Billie Van (Braveheart Records-familien). Familie, bestevenner, musikere, kolleger. Et sjeldent kretsløp av tillit og liv som omkranser prosjektet og gjør det mulig å våge det sårbare. 13.mars står han alene på scenen på Parkteatret. Men etter å ha vært i rommet der sangene blir til, er det tydelig at han aldri egentlig står alene.

På vei til intervjuet lytter jeg til «Store Lillebjørn», sangen som skulle bli katalysatoren for å begynne å skrive på norsk. Den utspiller seg på Sagene. Jeg går forbi Sagene lunsjbar idet linjene om en tom by etter bortgangen til Lillebjørn Nilsen fyller ørene mine. Et øyeblikk kjennes det som om jeg beveger meg inne i låta selv. Sorgen han først ikke forsto at han hadde rett til, «jeg kjente ham jo ikke», fikk mening etter en samtale med moren: "Du hørte jo på ham hele oppveksten!” Noen stemmer bor i oss, enten vi vet det eller ikke.

Foto: Frode Fjerdingstad

Etter 15 år som artist og åtte utgivelser på engelsk – Hva gjorde at du akkurat nå var klar for å skrive låter på norsk?

Jeg har egentlig alltid tenkt at det var uaktuelt for meg å synge på norsk, jeg ble flau de få gangene jeg prøvde. Men dagen etter at Lillebjørn gikk bort skrev jeg plutselig en låt om han på norsk, en sånn sang som bare kom av seg selv. Jeg har alltid likt Lillebjørn og sett på han som en helt unik artist og låtskriver. Jeg vokste opp med musikken hans, selv om det er mange som har mye bedre koll på katalogen hans enn meg. Jeg tror låtene hans gjorde noe med hvordan jeg så på byen jeg bor i, og at det var derfor det føltes så tomt da han gikk bort.


Du har sagt at noe endret seg da du skrev en hyllest til Lillebjørn Nilsen. Hva var det som skjedde i deg i den prosessen?

Ja, altså etter jeg skrev låta begynte jeg å spille den live og merka fort at jeg kom et steg nærmere publikum når jeg sang på mitt eget språk. Jeg innså også hvor utrolig vanskelig det er å skrive på norsk og at jeg bare kan glemme å skrive en bra tekst med mindre jeg har en ordentlig idé bak.

Hjembygda Åmli har fått en sentral plass på plata. Hva betyr det stedet for deg i dag – sammenlignet med da du dro derfra?

Åmli har en sentral plass på alle platene mine. Jeg er en ekstremt nostalgisk fyr, alt for nostalgisk egentlig. Jeg hadde en fantastisk oppvekst der, hovedsakelig bestående av skating, kunst og musikk-nerding. Jeg flyttet derfra så fort jeg kunne, da jeg var 16 år, veldig klar for noe nytt, men innså ganske fort at jeg er veldig glad i bygda, elsker elva og fjellet, jorder og låver, små forhold, at alle kjenner alle osv. Tankene mine drar veldig ofte dit når jeg begynner å skrive på noe og de gangene jeg er der blir jeg ofte gira på å lage musikk.

Du tematiserer lengselen etter en tid uten skjerm. Hva er det du egentlig lengter etter – ro, konsentrasjon, fellesskap?

Jeg tror det fort er nostalgi der også. Jeg er veldig glad for å ha vokst opp uten skjermer og internett, og selv om jeg vet at det er uunngåelig og irreversibelt, selv om det høres gammelt og konservativt ut, så lengter jeg tilbake en litt mer organisk hverdag, der man nesten ble tvunget til å være kreativ for å ikke kjede seg i hjel.

Foto: Natalie Sandtorv

Med dette albumet beveger du deg tettere inn i en norsk visetradisjon, og jeg vil til og med si at du er innom en politisk vise med låta Er det Gud? Hvordan var prosessen å skrive den låta?

Den var en vanskelig låt å skrive, men i en periode kom det nye, grusomme bilder hver time fra Gaza og det ble vanskelig å skrive om noe annet.

Hva har du lært av låtskrivere før deg, hvem står som dine inspirasjonskilder?

Jeg blir jo nødt til å nevne Bob Dylan her. Hadde det ikke vært for musikken hans tror jeg ikke jeg hadde laget musikk, i så fall noe helt annet. Jeg kommer alltid tilbake til han og blir fortsatt inspirert av han. Han har nok lært meg mye om rim, at mye er gjort med en bra første linje, og at det er viktig å hele tiden føle at man er i utvikling. Mye av spillestilen og sangstilen har jeg tatt fra Neil Young. Og så elsker jeg David Bowie.  Og Beatles er verdens beste band.

Hva håper du lytterne sitter igjen med etter å ha hørt ditt første norskspråklige album?

At de liker skarring, at den resonerer med dem og at jeg ikke virker alt for deppa og klagete.

Låtskriverkurs med Ingrid Olava

Vi starter året med låtskriverkurs med en av våre fremste låtskrivere og formidlere, Ingrid Olava. Kurset finner sted sentralt i Oslo, og det er nå fullt. Men det er mulig å stå på venteliste!

Foto: Herman Ekendahl-Dreyer

Dato: lørdag 28 februar 2026, 11:00 - lørdag 28 februar 2026, 16:00

Møteplass: Norsk Musikkråd (8 etg)

Beskrivelse:

En av våre sterkeste artister og formidlere, Ingrid Olava, holder kurs for oss 28. februar. Dette gleder vi oss til!

Da Ingrid Olava flytta ut på landet etter store omveltninger i livet, løsna musikken i henne. Musikken ble til albumet, Blomster Og Post, som hun produserte selv, med Bjarne Stensli som co-produsent. Albumet slapp hun på sitt eget selskap, 1. september. Denne plata omfavner det norske språket - en erkjennelse som har kommet snikende. For denne plata fikk hun Spellemannsprisen i kategorien viser.

Påmelding koster 250 kr for medlemmer, og 700 for ikke-medlemmer.
Påmeldingsavgiften inkluderer enkel lunsj og kaffe/snacks gjennom kursdagen.

Påmelding er bindende.

Kurset er nå fullt. Men vi har laget en venteliste, send mail til post@viseforum.no for å skrive dere opp på denne

Medlemskap er åpent for alle og koster 400 kr i året (50 kr i året om du er under 26 år). Meld deg inn her:

Medlemskap gir tilgang på eksklusive låtskriverkurs og andre kurs, ulike stipender m.m.

Kurset er støttet av Frifond.

Foto: Herman Ekendahl-Dreyer

Priser for kurs:

Medlemspris Kr 250,-

Ikke-medlem Kr 700,-

Landsmøte i Norsk viseforum 14.-15. mars

Hjertelig velkommen til landsmøtehelg i Oslo 14.-15. mars. Det blir fagseminar om søknadsskriving, kræsjkurs i sosiale medier, åpen scene og årsmøte. Påmeldingsfrist er 23. februar.

Vi ser frem til å samles til landsmøte og fagseminar i mars.

Påmeldingsfrist er 23.02.

Personmedlemmer kan melde seg direkte (hvor valgkomiteen vi foreta et utvalg på fem delegater blant de påmeldte (man får beskjed om dette senest 27.02), mens deltakere fra regionledd må melde seg og velges via regionleddenes årsmøter (gjelder der vi har regionale ledd: Nordnorsk viseforum nordnorsk@viseforum.no / Vestnorsk viseforum vestnorsk@viseforum.no /Østnorsk viseforum ostnorsk@viseforum.no

Landsmøtedokument blir tilgjengelige via lenken under. I mappen vil dokumentutkast tilgjengeliggjøres fra 15.02. De endelige dokumentene vil finnes i samme link fra 01.03 (i henhold til frister i vedtektene).

Program:

Sted begge dager: Møllergata 39 (ringeklokke Norsk Musikkråd, heis til 7. etg. Møterom i 8. etg.)

Lørdag 14. mars:

11.30: Registrering og kaffe

12.00-15.00: Kurs med Chi Ton: På baksiden av søknadsportalen (les mer under)

15.00-15.30: snack med tilhørende fremleggelse av arbeidet Den Nordiske Visehistoriegruppa

15.30-16.30: Om markedsføring og sosiale medier v/ kommunikasjonsrådgiver i NVF, Natalie Sandtorv

pause

18.30-22.00: Åpen scene, mat og sosialt

Søndag 15. mars:

fra 9.30: registrering og kaffe

10.00-13.00: Landsmøte

13.00-14.00: lunsj og avslutning



OM KURSET: På baksiden av søknadsportalen

På baksiden av søknadsportalen

 

Hvordan navigerer du tilskuddsordningene, og hva ser fagutvalget egentlig etter? 

For å nå frem i søknadsbunken kan det være avgjørende å forstå hvordan hele søknadsprosessen fungerer, og hvilke spørsmål fagutvalget stiller.

 

I dette praktiske kurset får du innsikt i hvordan navigere seg i jungelen av tilskuddsordninger, hva saksbehandlere og fagutvalg ser etter i en god søknad, og ikke minst viktigheten av budsjettet. Vi bruker reelle søknader som caser, og ser på oppsett, tilnærming, og tips og triks.

 

Målet med workshopen er at du skal kunne kartlegge og strukturere hvordan søknaden skal se ut, og hva den skal inneholde, før du begynner på selve skrivingen!

 

Om kursholder

Chi Ton har siden 2003 jobbet i kulturlivet som live-produsent, prosjektleder og kulturaktør, hovedsakelig innenfor musikk, men har jobbet mye tverrfaglig innenfor scenekunst, kortfilm, humor og litteratur. I dag jobber hun som daglig leder i den prestisjetunge litteraturprisen Brageprisen og nestleder i regionlaget til Creo Oslo. Chi har tidligere også jobbet hos blant annet NOPA og Kulturrådet.


Påmelding til kurs for deltakere som ikke er del av landsmøte gjøres her:

Foto: CF Wesenberg

Nå kan du søke årets Artiststipend 2026!

Fjorårets mottakere Oddny. Foto: Charlotte Skomsøy

Hvem tar visa videre i 2026?

Norsk Viseforum lyser nå ut Artiststipendet 2026. Stipendet skal løfte fram nye stemmer i den norske visekulturen og gis til en uetablert artist eller gruppe som på en tydelig måte viser hvordan visa er aktuell, nødvendig og levende i vår tid. Etter rekordmange søkere i fjor og en rekke markante mottakere de siste årene, viderefører vi satsingen og inviterer neste generasjon viseartister til å søke.

Fjorårets mottaker var bandet Oddny, i 2024 var det fjorårets Spellemannvinner Marie Løvås, i 2023 vant Randi Oline, i 2022 vant Julie Henrikke, og i 2021 vant Daniela Reyes. Alle har markert seg stort i etterkant. I år kan du bli den som får et løft for artistkarrieren din! 

Mottakeren får: 

  • 40 000 kroner til produksjon eller formidling av egen musikk

  • Oppfølging fra erfaren mentor i samarbeid med MØST - Musikkontoret for Oslo, Viken og Innlandet

  • Norsk Viseforum booker og promoterer minimum tre konserter

  • Et større intervju på nettsidene våre

  • Oppfølging og god synliggjøring fra Norsk Viseforum gjennom året

  • Løpende medlemskap i Norsk Viseforum

        Søknadskriterier: 

  • Du lager egen musikk med fokus på det norske språk

  • Du er under 35 år (i en gruppe holder det at majoriteten er under 35)

  • Du skal fortelle hva du vil bruke pengene på, og hvordan det vil hjelpe ditt prosjekt 

Vinneren må i etterkant enkelt rapportere hvordan pengene er brukt. 

For å søke stipendet må du være medlem i Norsk Viseforum. Link til innmelding finnes her:


Personmedlemskap koster 400 kr årlig (50 kr for medlemmer under 26).

OBS: Vi behandler kun personlige søknader (ikke fra managament/apparat rundt artist).

Søknadsfrist 23.mars

Månedens artist februar: Kaja Gunnufsen

«Alt går over:) »
— Kaja Gunnufsen

Foto: Maria Pasenau

Med Herper alt markerer Kaja Gunnufsen et nytt kapittel, et album som både rommer sårbarhet, overskudd og en sjeldent sterk kreativ driv. Sangene har vokst fram som en tidskapsel fra to intense år, der indre kaos, samtidens uro og språklig lekelyst flettes tett sammen. Resultatet er en plate som står stødig i visetradisjonen, men med blikket rettet mot nåtiden. Vi tok en prat med Kaja om skrivegleden, og om hvordan det personlige og det samfunnskommenterende får leve side om side i sangene.

Gratulerer så mye med nytt album Kaja! Du har beskrevet Herper alt som en tidskapsel fra to år der du var «et emosjonelt vrak». Når forsto du at dette materialet faktisk hørte sammen som et album?

Tusen takk!

Å lage sanger til dette albumet har vært en veldig intens prosess til meg å være. Jeg startet å lage sanger januar 2024, og skrev alle låtene på under et år. Jeg forstod allerede tidlig i prosessen at dette kom til å bli et album. Sangene bare ramlet ut av meg! Sånn har jeg ikke hatt det siden jeg var 21 år og oppdaget at jeg kunne synge på norsk. Så det har vært skikkelig gøy å få oppleve et sånt kreativt driv igjen! 

Plata rommer både absurd samtid og indre kaos. Hvordan har du jobbet med å balansere det personlige og nære opp mot det mer samfunnskommenterende?

De to henger jo delvis sammen. Jeg er en bekymrer, så mye av mitt indre kaos kommer fra hvordan verdensbildet er/har vært de siste årene. Samtidig er det litt høna-egget- opplegg. Hvis jeg hadde vært på et godt sted mentalt de siste årene så hadde jeg nok også vært mer robust i møte med alt mørke der ute. Når det kommer til selve tekstskrivingen så liker jeg å blande litt det indre sjelelivet og et skråblikk på omgivelsene om hverandre. Jeg synes det er et gøy virkemiddel (gitt at jeg får det til da). 

Foto: Maria Bergkvam

Tittelen Herper alt er både brutal og litt humoristisk. Hva legger du selv i den?

Takk, det var meningen også:) Jeg har vel ikke fysisk ødelagt så mye de siste årene - det er mer en kommentar til hvor utrolig mye man kan ødelegge for seg selv ved å være oppe i sitt eget hode hele tiden. 

Hvordan skiller Herper alt seg fra dine tidligere utgivelser – og på hvilke måter har låtskrivingen din endret seg fra debutalbumet og fram til nå?

På mange måter føler jeg at Herper alt er litt tilbake til basic. Sangene ble som sagt til på samme vis som mange av sangene til debutalbumet mitt. Denne skiva er veldig intuitiv, og jeg har faktisk klart å ikke ha et ytre kritisk blikk mens jeg har skrevet den. Jeg hadde ingen "plan" om at denne plate skulle bli på den ene eller andre måten. Samtidig håper jeg jo at jeg har utviklet meg som låtskriver og at sangene er hakket bedre enn da jeg var 21 år. Jeg har, med god hjelp fra produsent Kenneth Ishak, lekt meg mer med overganger, taktskifter osv. Det er fremdeles rett-frem poplåter, men jeg tror allikevel de er litt mer avanserte med tanke på akkordprogresjoner og melodivendinger enn tidligere sanger. 

Tekstene dine oppleves ofte svært presise, nesten dagbokaktige. Hvordan vet du når noe blir «for privat» – eller finnes den grensen i det hele tatt?

Det er jo min største utfordring! Å finne balansen mellom personlig og privat. For det finnes en grense. Spesielt når man har fått barn. Jeg er ikke kompromissløs og ønsker å ta hensyn til menneskene rundt meg. Derfor prøver jeg først å fremst bare å utlevere meg selv. På egne veiene har jeg ingen grense for hva som er "for privat". 

Foto: Mio Salvesen

Når du ser tilbake på disse ti årene som artist: hva har vært viktigst for deg å ta vare på underveis?

Det handler vel om å klare å stå støtt i det man lager. Å ikke sammenlikne meg med andre. Det kan være ganske ensomt å være soloartist, og det er mange dårlige dager og mye tvil. Derfor er det viktig å ta vare på den grunnleggende følelsen av at man har noe eget å tilføye, og å fokusere på at det er det jeg ønsker å formidle. 

Hvis Herper alt kunne gi deg én setning tilbake – hva håper du den ville sagt?

Alt går over:) 

Fortell oss hva som skjer etter plateslipp, hvor kan vi oppleve deg og musikken live i 2026?

Jeg skal ut på min lengste turné hittil! Jeg og Kenneth skal reise rundt i Norge og spille på diverse steder, det tror jeg blir veldig fint. Oversikten over spillesteder finner du på

Låtskrivercamp i Bergen - 17.–19. april

Vestnorsk Viseforum inviterer til en inspirerende og sosial låtskrivercamp på Kulturhuset Danckert Krohn i Bergen, helgen 17.–19. april 2026.

Låtskrivercampen er et samlingspunkt for låtskrivere som ønsker å utvikle nye låter, få faglig påfyll og møte andre skapende musikere i et åpent og generøst fellesskap. Gjennom samtaler, skriveøkter, lytting og formidling får deltakerne nye perspektiver på egen låtskriverpraksis, og mulighet til å prøve materialet sitt på scenen.

Campen ledes av erfarne låtskrivere og formidlere, og blant bidragsyterne finner du Jan Eggum, som deler av sin lange erfaring som låtskriver og formidler.

Program

Fredag 17. april kan du i tillegg delta på masterclass med Eva Hillered, med fokus på låtskriving, tekst, uttrykk og formidling. Masterclassen går på dagtid og kan bookes som tillegg til campen.

Deltakeravgift

– Låtskrivercamp: kr 2.700,-
– Masterclass med Eva Hillered (valgfri): kr 700,-

Påmelding er gyldig når deltakeravgift er innbetalt.
For oppdatert program og praktisk informasjon, se Vestnorsk Viseforum sin Facebook-side.

👉 Påmelding:
https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLScoANobF-LaRlmGLN5qukySusRMMeuL2gNsM9WAYiB6ELfqng/viewform

Plassene er begrenset.

Nytt år, og endelig ny månedens artist: Bjørn Tomren

«Jeg prøver egentlig bare å lage så bra plater som mulig, innenfor de rammene jeg har. Det er det eneste jeg kan kontrollere. Hvis noen lytter, er det mer enn nok.»
— Bjørn Tomren

Foto: Marte Amanda Vannebo

Bjørn Tomren stakk innom kontoret for en prat – og ble sittende. Det ble en samtale preget av latter, undring og alvor, om utdødde fugler, absurde menneskelige behov for kontroll og gleden ved å la sangene finne sine egne veier. Med albumet Oumuamua har Tomren, i tett samspill med HP Gundersen, skapt et særegent og åpent verk der humor og ømhet går hånd i hånd, og hvor musikken stiller flere spørsmål enn den gir svar.

Kan du fortelle om hvordan albumet «Oumuamua» ble til, og hvordan samarbeidet med HP Gundersen utviklet seg?

Det startet ganske udramatisk. HP sendte meg melodier, ofte som enkle pianoopptak rett fra mobilen. Jeg tror den første kom allerede i 2019. Det var ikke snakk om en tydelig plan eller et ferdig konsept, mer en langsom utveksling av ideer som fikk utvikle seg i sitt eget tempo. Jeg skrev tekster til melodiene etter hvert som de kom, og prosjektet vokste gradvis fram.

 Å skrive til ferdige melodier er en spesiell måte å jobbe på. Du er bundet til form, rytme og lengde på en helt annen måte enn når tekst og musikk vokser fram samtidig. Samtidig gir det en form for frihet: Når rammene allerede er satt, kan språket bevege seg mer fritt. Jeg kunne være leken, rar, melankolsk eller absurd uten å måtte ta hensyn til strukturen.

 

Tematisk kretser albumet innom blant annet utdødde dyr, særlig fugler. Hvordan fant du fram til det?

En av de første tekstene jeg skrev, tok utgangspunkt i den siste kjente lydopptakelsen av en hawaiisk kauaihonningeter. Det finnes et opptak av en hannfugl som synger, men ingen svarer. Den er sannsynligvis den siste av sitt slag. Bildet av en sang som sendes ut i et tomrom gjorde sterkt inntrykk på meg.

 Det ble et startpunkt for mye annet. På Hawaii er rundt 70 prosent av fugleartene utryddet, i stor grad på grunn av arter mennesker har introdusert. Det er et ekstremt eksempel, men også veldig talende.

 

Vil du si at albumet er politisk?

Ikke i tradisjonell forstand. Jeg har ikke vært interessert i å lage en plakatplate eller peke finger. Men den befinner seg helt klart i nabolaget av protestviser. Den handler om maktforholdet mellom mennesket og resten av naturen, og om forestillingen om at vi har rett til å kontrollere, navngi og eie alt levende.

 Samtidig har det vært viktig for meg å unngå det moraliserende. Jeg tror ikke musikk fungerer særlig godt hvis den bare forteller folk hva de burde mene. Jeg har heller prøvd å undersøke, stille spørsmål – og noen ganger bare vise fram absurditeten i hvordan vi oppfører oss.

Foto: Julia Marie Naglestad

 Humor og absurditet spiller en stor rolle i tekstene. Hvorfor er det viktig for deg?

Fordi det er en del av måten jeg forstår verden på. Noen av historiene er nesten komiske i seg selv. Som den om de blyge ålene i Sumida-akvariet i Japan, som under koronapandemien måtte venne seg til mennesker igjen. Da publikum forsvant under nedstengningen, ble de så sky at akvariet måtte «trene dem opp» på nytt ved å la publikum FaceTime dem (her sikter Tomren til låta «the life and times of a spotted garden eel in the sumida aquarium» fra det nye albumet).

Eller historien om Freud, som ung medisinstudent i Trieste dissekerte åler i jakten på kjønnsorganene deres. Det er jo ganske bisarr, men det sier også noe grunnleggende om mennesket: behovet for kontroll, for forklaring, for å redusere det levende til noe vi kan forstå – og eie. Humor åpner rom for alvor på en annen måte enn hvis man bare er gravalvorlig hele tiden.

Musikalsk beveger albumet seg mellom mange uttrykk. Hvordan har du tenkt rundt form og sjanger?

Verken HP eller jeg har noe ønske om å begrense oss. Det er country, blues, Hawaii-inspirert musikk, psykedeliske elementer og litt tysk kabaret. Kanskje er det for mye for noen, men for meg har det vært viktig å la hver låt finne sitt eget uttrykk.

HPs melodier er også med på å sette stemningen for det tekstlige, synes jeg.

Du har tidligere snakket om en ambivalens til albumformatet i dag. Kan du si mer om det?

Jeg elsker albumet som kunstverk, men jeg er usikker på hvilken plass det har nå. I forrige århundre, da kunstformen oppsto, ble det laget store verk som Sticky Fingers, A Love Supreme og Nevermind. Etter min mening er de på høyde med Moby Dick, Guernica, Les Fleurs du mal og så videre.

Nå føles det litt som om albumet er i ferd med å dø som kunstart. Det kan være desillusjonerende å legge ned så mye arbeid i noe som kanskje ikke blir lyttet til som helhet. Og det er ikke ment som en klage – mer en konstatering. Eller litt klaging også, da.

Du sier at det kan føles absurd å være musiker i dag. Hva mener du med det?

Jeg sier kanskje det? Det er på en måte fornuftsstridig å bruke så mye av livet på musikk. All den tiden, energien og pengene som går med til å lage musikk og kunst … men det er jo verdt det.

 Du er tydelig på å ikke gjøre privatlivet til en del av det offentlige prosjektet ditt. Hvorfor er det viktig for deg?

Jeg synes det er vanskelig når sorg og personlige erfaringer blir brukt som et salgsargument. Det betyr ikke at livet ikke påvirker kunsten – det gjør det jo alltid – men jeg vil ikke eksponere alt. Noe må få være privat.

Jeg tror også det er en fare for at man begynner å skrive for offentligheten, i stedet for å skrive det man faktisk må skrive.

Hva står igjen for deg nå, etter at albumet er ferdig?

Jeg prøver egentlig bare å lage så bra plater som mulig, innenfor de rammene jeg har. Det er det eneste jeg kan kontrollere. Hvis noen lytter, er det mer enn nok.

Nå venter en omfattende soloturné gjennom kriker og kroker rundt omkring i Norge, samt et nytt album med countryjazz-gruppa The Red Barn. Sammen forener de et åpent og organisk lydlandskap med Tomrens særegne tekstunivers, og skaper et nytt, lekent og sårbart musikalsk rom.



Stjernespekket jubileumskonsert!

Foto: Helge Brekke

For en fantastisk kveld det ble i Gamle Logen når vi feiret 50 år, 28 oktober!

Det var både viseveteraner og dagens unge som stjerner stilte opp på scenen!

Kari Svendsen, Lars Klevstrand og Steinar Ofsdal, Jan Eggum, Maj Britt Andersen og Geir Holmsen, Daniela Reyes, Daniel Kvammen, Moddi og Kajsa Balto, Bremnes-søsknene Lars, Ola og Kari, Ingrid Bjørnov, Trygve Skaug, trioen ULD, Elle Melle, Marie Løvås, Tuva Syvertsen og Erik Sollid, Ragnar Olsen og Sander Nordahl, med et husband bestående av Kristin Skaare, Georg Buljo, Andreas Voie og Gjermund Ilset.

– Alle var glad for å være med på en slik begivenhet, og vi er så stolte over at vi fikk samlet et sånt stjernelag på scenen, sier Viseforum-lederen Liv Bakke Kvinlog og deler en sms som viseveteranen Lars Klevstrand sendte:

«Tidenes visegalla, den kraftigste manifestasjonen av norsk viseliv noensinne».

Her har vi laget et lite bildegalleri fra en kveld vi sent vil glemme:

Lars, Kari og Ola Bremnes

Konserten var utsolgt!

Moddi og Kajsa Balto

Daniel Kvammen i duett med Marie Løvås

Daniel Kvammen lader batteriene før konsert

Dagny, Lucia og Une, som utgjør trioen ULD

Steinar Ofsdal, Kari Svendsen og Lars Klevstrand

Tuva Syvertsen og Erik Sollid

Trygve Skaug og Odd Erik Ognedal (ellemelle)

Ingrid Bjørnov

Jan Eggum

Ragnar Olsen

Daniela Reyes avsluttet konserten med ULD, Marie Løvås, Erik Sollid og Sander Nordahl

Maj Britt Andersen med Geir Holmsen og Daniela Reyes