Masterclass Sondre Lerche 15. april

Norsk Viseforum og Musikkontoret STAR inviterer til en eksklusiv og inngående masterclass i låtskriving med Sondre Lerche, som finner sted sentralt i Stavanger øst. Info om sted kommer snarlig.

Foto: Isabell N. Wedin

Dette er et låtskriververksted for deg som ønsker å gå dypere inn i egen låtskriving og få tett oppfølging i arbeidet med eget materiale av Sondre Lerche. I løpet av kurset vil Sondre dele av sin egen prosess og metode, og deltakerne får jobbe konkret med egne låter og tekster, sammen med han og gruppa.

Alle deltakere får gjennomgang av eget materiale med Sondre, hvor man kan få inngående tilbakemeldinger og veiledning til eget stoff og i låtskriveprosessen. Fokuset vil primært ligge på tekst, men kan også omfatte melodi, form og uttrykk.

Det er et begrenset antall plasser, og deltakelse krever søknad.

For å søke ber vi deg sende:

• En kort bio om deg selv og ditt arbeid som låtskriver

• Motivasjon for deltakelse i masterclassen/hva ønsker du å jobbe med

• 2 musikalske eksempler (låter/demoer)

• Én tekst du ønsker å jobbe videre med i masterclassen

Utvalgte søkere vil få muligheten til å delta på et tett og inspirerende verksted!

Sted: TBC (sentralt Stavanger Øst)

Tid: 11.00-16.30

Arrangør: Norsk viseforum og Musikkontoret STAR.

Plasser: Begrenset

Pris: 750 kroner for medlemmer i Norsk viseforum (hvem som helst kan bli medlem, for årlig pris på 400 kr/ 50 kr hvis man er under 26 år). Man kan også delta utenom medlemskap for kr. 1200,-

Innmeldingslink Norsk viseforum: https://viseforum.no/bli-medlem-2

FRIST FOR Å MELDE INTERESSE: 1. april kl. 12.00

Etter at vi har samlet alle søknader vil vi foreta et utvalg som blir kontaktet om at de har fått plass. Man får beskjed i løpet av 7. april.

Kurset er støttet av Musikkens Studieforbund.

Spellemann tilbake på NRK - 22.mars!

Søndag 22. mars er det endelig duket for årets Spellemann. Til alles store glede er prisutdelingen tilbake på statskanalen, direkte fra Operaen i Oslo, og alle kategorier blir sendt på TV. Det er bare å glede seg!

De nominerte i kategorien Vise.

Vise har lange og sterke tradisjoner i Norge, og årets nominerte viser bredden og vitaliteten i sjangeren. Her finner vi både etablerte navn og nye stemmer som viderefører og fornyer visearven, med sterke tekster, tydelige fortellerstemmer og musikalsk særpreg. Stort gratulerer til Valkyrien Allstars, vår tidligere Artiststipend-mottaker Daniela Reyes, Bare Folk og Johanne Johnsen!

Samtidig ser vi også at visa er sterkt representert i TONOs Tekstforfatterpris, noe som understreker sjangerens betydning og aktualitet i dagens musikkliv. Det er fantastisk å se fjorårets Artiststipend-mottakere Oddny med tekstforfatter Iver Strand Senneset, og ikke minst fantastiske Ine Hoem godt representerte blant de nominerte!

De nominerte til TONOs Tekstforfatterpris.

Å bli nominert til Spellemannprisen 2026 er en anerkjennelse av høy kunstnerisk kvalitet, og en viktig synliggjøring av vise som kunstform. Norsk Viseforum gratulerer alle de nominerte med en velfortjent plass i årets felt.

Norsk Viseforum er også stolte av vår kommunikasjonsrådgiver Natalie Sandtorv, som er nominert til Spellemannprisen 2026 i kategorien RnB/Soul.

Vi heier på visefeltet, og gleder oss til å følge utdelingen live på NRK 22.mars 19:50!

Månedens artist mars: Jonas Alaska

«Jeg har egentlig alltid tenkt at det var uaktuelt for meg å synge på norsk.»

— Jonas Alaska

Vi fikk besøke Jonas i studioet hans i Oslo. Foto: Natalie Sandtorv

Noen møter sitter igjen i kroppen lenge etter at man har gått ut døra. Men etter noen timer i studioet på Sagene med Jonas Alaska sitter jeg igjen med følelsen av å ha vært vitne til noe sjeldent. Før det var musikk, var det skateboard. Før det var turnéliv, var det maleri. Idet jeg trer inn i det lille rommet fylt av lerretter han selv har malt, forstår jeg at dette nye, norskspråklige albumet ikke bare er et språkskifte, det er en hjemkomst.

I studio snakker vi om referanser som Bob Dylan og Neil Young, om å stå alene på scenen og bære et helt rom uten band. Om det ekstreme i å være soloartist, alltid på, alltid til stede, alltid søkende etter den skjøre forbindelsen til publikum som aldri kan planlegges, bare oppstå.

Og så er det trioen: Jonas, Mikhael Paskalev og Billie Van (Braveheart Records-familien). Familie, bestevenner, musikere, kolleger. Et sjeldent kretsløp av tillit og liv som omkranser prosjektet og gjør det mulig å våge det sårbare. 13.mars står han alene på scenen på Parkteatret. Men etter å ha vært i rommet der sangene blir til, er det tydelig at han aldri egentlig står alene.

På vei til intervjuet lytter jeg til «Store Lillebjørn», sangen som skulle bli katalysatoren for å begynne å skrive på norsk. Den utspiller seg på Sagene. Jeg går forbi Sagene lunsjbar idet linjene om en tom by etter bortgangen til Lillebjørn Nilsen fyller ørene mine. Et øyeblikk kjennes det som om jeg beveger meg inne i låta selv. Sorgen han først ikke forsto at han hadde rett til, «jeg kjente ham jo ikke», fikk mening etter en samtale med moren: "Du hørte jo på ham hele oppveksten!” Noen stemmer bor i oss, enten vi vet det eller ikke.

Foto: Frode Fjerdingstad

Etter 15 år som artist og åtte utgivelser på engelsk – Hva gjorde at du akkurat nå var klar for å skrive låter på norsk?

Jeg har egentlig alltid tenkt at det var uaktuelt for meg å synge på norsk, jeg ble flau de få gangene jeg prøvde. Men dagen etter at Lillebjørn gikk bort skrev jeg plutselig en låt om han på norsk, en sånn sang som bare kom av seg selv. Jeg har alltid likt Lillebjørn og sett på han som en helt unik artist og låtskriver. Jeg vokste opp med musikken hans, selv om det er mange som har mye bedre koll på katalogen hans enn meg. Jeg tror låtene hans gjorde noe med hvordan jeg så på byen jeg bor i, og at det var derfor det føltes så tomt da han gikk bort.

Du har sagt at noe endret seg da du skrev en hyllest til Lillebjørn Nilsen. Hva var det som skjedde i deg i den prosessen?

Ja, altså etter jeg skrev låta begynte jeg å spille den live og merka fort at jeg kom et steg nærmere publikum når jeg sang på mitt eget språk. Jeg innså også hvor utrolig vanskelig det er å skrive på norsk og at jeg bare kan glemme å skrive en bra tekst med mindre jeg har en ordentlig idé bak.

Hjembygda Åmli har fått en sentral plass på plata. Hva betyr det stedet for deg i dag – sammenlignet med da du dro derfra?

Åmli har en sentral plass på alle platene mine. Jeg er en ekstremt nostalgisk fyr, alt for nostalgisk egentlig. Jeg hadde en fantastisk oppvekst der, hovedsakelig bestående av skating, kunst og musikk-nerding. Jeg flyttet derfra så fort jeg kunne, da jeg var 16 år, veldig klar for noe nytt, men innså ganske fort at jeg er veldig glad i bygda, elsker elva og fjellet, jorder og låver, små forhold, at alle kjenner alle osv. Tankene mine drar veldig ofte dit når jeg begynner å skrive på noe og de gangene jeg er der blir jeg ofte gira på å lage musikk.

Du tematiserer lengselen etter en tid uten skjerm. Hva er det du egentlig lengter etter – ro, konsentrasjon, fellesskap?

Jeg tror det fort er nostalgi der også. Jeg er veldig glad for å ha vokst opp uten skjermer og internett, og selv om jeg vet at det er uunngåelig og irreversibelt, selv om det høres gammelt og konservativt ut, så lengter jeg tilbake en litt mer organisk hverdag, der man nesten ble tvunget til å være kreativ for å ikke kjede seg i hjel.

Foto: Natalie Sandtorv

Med dette albumet beveger du deg tettere inn i en norsk visetradisjon, og jeg vil til og med si at du er innom en politisk vise med låta Er det Gud? Hvordan var prosessen å skrive den låta?

Den var en vanskelig låt å skrive, men i en periode kom det nye, grusomme bilder hver time fra Gaza og det ble vanskelig å skrive om noe annet.

Hva har du lært av låtskrivere før deg, hvem står som dine inspirasjonskilder?

Jeg blir jo nødt til å nevne Bob Dylan her. Hadde det ikke vært for musikken hans tror jeg ikke jeg hadde laget musikk, i så fall noe helt annet. Jeg kommer alltid tilbake til han og blir fortsatt inspirert av han. Han har nok lært meg mye om rim, at mye er gjort med en bra første linje, og at det er viktig å hele tiden føle at man er i utvikling. Mye av spillestilen og sangstilen har jeg tatt fra Neil Young. Og så elsker jeg David Bowie.  Og Beatles er verdens beste band.

Hva håper du lytterne sitter igjen med etter å ha hørt ditt første norskspråklige album?

At de liker skarring, at den resonerer med dem og at jeg ikke virker alt for deppa og klagete.

Låtskriverkurs med Ingrid Olava

Vi starter året med låtskriverkurs med en av våre fremste låtskrivere og formidlere, Ingrid Olava. Kurset finner sted sentralt i Oslo, og det er nå fullt. Men det er mulig å stå på venteliste!

Foto: Herman Ekendahl-Dreyer

Dato: lørdag 28 februar 2026, 11:00 - lørdag 28 februar 2026, 16:00

Møteplass: Norsk Musikkråd (8 etg)

Beskrivelse:

En av våre sterkeste artister og formidlere, Ingrid Olava, holder kurs for oss 28. februar. Dette gleder vi oss til!

Da Ingrid Olava flytta ut på landet etter store omveltninger i livet, løsna musikken i henne. Musikken ble til albumet, Blomster Og Post, som hun produserte selv, med Bjarne Stensli som co-produsent. Albumet slapp hun på sitt eget selskap, 1. september. Denne plata omfavner det norske språket - en erkjennelse som har kommet snikende. For denne plata fikk hun Spellemannsprisen i kategorien viser.

Påmelding koster 250 kr for medlemmer, og 700 for ikke-medlemmer.
Påmeldingsavgiften inkluderer enkel lunsj og kaffe/snacks gjennom kursdagen.

Påmelding er bindende.

Kurset er nå fullt. Men vi har laget en venteliste, send mail til post@viseforum.no for å skrive dere opp på denne

Medlemskap er åpent for alle og koster 400 kr i året (50 kr i året om du er under 26 år). Meld deg inn her:

Medlemskap gir tilgang på eksklusive låtskriverkurs og andre kurs, ulike stipender m.m.

Kurset er støttet av Frifond.

Foto: Herman Ekendahl-Dreyer

Priser for kurs:

Medlemspris Kr 250,-

Ikke-medlem Kr 700,-

Landsmøte i Norsk viseforum 14.-15. mars

Hjertelig velkommen til landsmøtehelg i Oslo 14.-15. mars. Det blir fagseminar om søknadsskriving, kræsjkurs i sosiale medier, åpen scene og årsmøte. Påmeldingsfrist er 23. februar.

Vi ser frem til å samles til landsmøte og fagseminar i mars.

Påmeldingsfrist er 23.02.

Personmedlemmer kan melde seg direkte (hvor valgkomiteen vi foreta et utvalg på fem delegater blant de påmeldte (man får beskjed om dette senest 27.02), mens deltakere fra regionledd må melde seg og velges via regionleddenes årsmøter (gjelder der vi har regionale ledd: Nordnorsk viseforum nordnorsk@viseforum.no / Vestnorsk viseforum vestnorsk@viseforum.no /Østnorsk viseforum ostnorsk@viseforum.no

Landsmøtedokument blir tilgjengelige via lenken under. I mappen vil dokumentutkast tilgjengeliggjøres fra 15.02. De endelige dokumentene vil finnes i samme link fra 01.03 (i henhold til frister i vedtektene).

Program:

Sted begge dager: Møllergata 39 (ringeklokke Norsk Musikkråd, heis til 7. etg. Møterom i 8. etg.)

Lørdag 14. mars:

11.30: Registrering og kaffe

12.00-15.00: Kurs med Chi Ton: På baksiden av søknadsportalen (les mer under)

15.00-15.30: snack med tilhørende fremleggelse av arbeidet Den Nordiske Visehistoriegruppa

15.30-16.30: Om markedsføring og sosiale medier v/ kommunikasjonsrådgiver i NVF, Natalie Sandtorv

pause

18.30-22.00: Åpen scene, mat og sosialt

Søndag 15. mars:

fra 9.30: registrering og kaffe

10.00-13.00: Landsmøte

13.00-14.00: lunsj og avslutning

OM KURSET: På baksiden av søknadsportalen

På baksiden av søknadsportalen

Hvordan navigerer du tilskuddsordningene, og hva ser fagutvalget egentlig etter? 

For å nå frem i søknadsbunken kan det være avgjørende å forstå hvordan hele søknadsprosessen fungerer, og hvilke spørsmål fagutvalget stiller.

I dette praktiske kurset får du innsikt i hvordan navigere seg i jungelen av tilskuddsordninger, hva saksbehandlere og fagutvalg ser etter i en god søknad, og ikke minst viktigheten av budsjettet. Vi bruker reelle søknader som caser, og ser på oppsett, tilnærming, og tips og triks.

Målet med workshopen er at du skal kunne kartlegge og strukturere hvordan søknaden skal se ut, og hva den skal inneholde, før du begynner på selve skrivingen!

Om kursholder

Chi Ton har siden 2003 jobbet i kulturlivet som live-produsent, prosjektleder og kulturaktør, hovedsakelig innenfor musikk, men har jobbet mye tverrfaglig innenfor scenekunst, kortfilm, humor og litteratur. I dag jobber hun som daglig leder i den prestisjetunge litteraturprisen Brageprisen og nestleder i regionlaget til Creo Oslo. Chi har tidligere også jobbet hos blant annet NOPA og Kulturrådet.

Påmelding til kurs for deltakere som ikke er del av landsmøte gjøres her:

Foto: CF Wesenberg

Nå kan du søke årets Artiststipend 2026!

Fjorårets mottakere Oddny. Foto: Charlotte Skomsøy

Hvem tar visa videre i 2026?

Norsk Viseforum lyser nå ut Artiststipendet 2026. Stipendet skal løfte fram nye stemmer i den norske visekulturen og gis til en uetablert artist eller gruppe som på en tydelig måte viser hvordan visa er aktuell, nødvendig og levende i vår tid. Etter rekordmange søkere i fjor og en rekke markante mottakere de siste årene, viderefører vi satsingen og inviterer neste generasjon viseartister til å søke.

Fjorårets mottaker var bandet Oddny, i 2024 var det fjorårets Spellemannvinner Marie Løvås, i 2023 vant Randi Oline, i 2022 vant Julie Henrikke, og i 2021 vant Daniela Reyes. Alle har markert seg stort i etterkant. I år kan du bli den som får et løft for artistkarrieren din! 

Mottakeren får: 

• 40 000 kroner til produksjon eller formidling av egen musikk

• Oppfølging fra erfaren mentor i samarbeid med MØST - Musikkontoret for Oslo, Viken og Innlandet

• Norsk Viseforum booker og promoterer minimum tre konserter

• Et større intervju på nettsidene våre

• Oppfølging og god synliggjøring fra Norsk Viseforum gjennom året

• Løpende medlemskap i Norsk Viseforum

        Søknadskriterier: 

• Du lager egen musikk med fokus på det norske språk

• Du er under 35 år (i en gruppe holder det at majoriteten er under 35)

• Du skal fortelle hva du vil bruke pengene på, og hvordan det vil hjelpe ditt prosjekt 

Vinneren må i etterkant enkelt rapportere hvordan pengene er brukt. 

For å søke stipendet må du være medlem i Norsk Viseforum. Link til innmelding finnes her:

Personmedlemskap koster 400 kr årlig (50 kr for medlemmer under 26).

OBS: Vi behandler kun personlige søknader (ikke fra managament/apparat rundt artist).

Søknadsfrist 23.mars

Månedens artist februar: Kaja Gunnufsen

«Alt går over:) »

— Kaja Gunnufsen

Foto: Maria Pasenau

Med Herper alt markerer Kaja Gunnufsen et nytt kapittel, et album som både rommer sårbarhet, overskudd og en sjeldent sterk kreativ driv. Sangene har vokst fram som en tidskapsel fra to intense år, der indre kaos, samtidens uro og språklig lekelyst flettes tett sammen. Resultatet er en plate som står stødig i visetradisjonen, men med blikket rettet mot nåtiden. Vi tok en prat med Kaja om skrivegleden, og om hvordan det personlige og det samfunnskommenterende får leve side om side i sangene.

Gratulerer så mye med nytt album Kaja! Du har beskrevet Herper alt som en tidskapsel fra to år der du var «et emosjonelt vrak». Når forsto du at dette materialet faktisk hørte sammen som et album?

Tusen takk!

Å lage sanger til dette albumet har vært en veldig intens prosess til meg å være. Jeg startet å lage sanger januar 2024, og skrev alle låtene på under et år. Jeg forstod allerede tidlig i prosessen at dette kom til å bli et album. Sangene bare ramlet ut av meg! Sånn har jeg ikke hatt det siden jeg var 21 år og oppdaget at jeg kunne synge på norsk. Så det har vært skikkelig gøy å få oppleve et sånt kreativt driv igjen! 

Plata rommer både absurd samtid og indre kaos. Hvordan har du jobbet med å balansere det personlige og nære opp mot det mer samfunnskommenterende?

De to henger jo delvis sammen. Jeg er en bekymrer, så mye av mitt indre kaos kommer fra hvordan verdensbildet er/har vært de siste årene. Samtidig er det litt høna-egget- opplegg. Hvis jeg hadde vært på et godt sted mentalt de siste årene så hadde jeg nok også vært mer robust i møte med alt mørke der ute. Når det kommer til selve tekstskrivingen så liker jeg å blande litt det indre sjelelivet og et skråblikk på omgivelsene om hverandre. Jeg synes det er et gøy virkemiddel (gitt at jeg får det til da). 

Foto: Maria Bergkvam

Tittelen Herper alt er både brutal og litt humoristisk. Hva legger du selv i den?

Takk, det var meningen også:) Jeg har vel ikke fysisk ødelagt så mye de siste årene - det er mer en kommentar til hvor utrolig mye man kan ødelegge for seg selv ved å være oppe i sitt eget hode hele tiden. 

Hvordan skiller Herper alt seg fra dine tidligere utgivelser – og på hvilke måter har låtskrivingen din endret seg fra debutalbumet og fram til nå?

På mange måter føler jeg at Herper alt er litt tilbake til basic. Sangene ble som sagt til på samme vis som mange av sangene til debutalbumet mitt. Denne skiva er veldig intuitiv, og jeg har faktisk klart å ikke ha et ytre kritisk blikk mens jeg har skrevet den. Jeg hadde ingen "plan" om at denne plate skulle bli på den ene eller andre måten. Samtidig håper jeg jo at jeg har utviklet meg som låtskriver og at sangene er hakket bedre enn da jeg var 21 år. Jeg har, med god hjelp fra produsent Kenneth Ishak, lekt meg mer med overganger, taktskifter osv. Det er fremdeles rett-frem poplåter, men jeg tror allikevel de er litt mer avanserte med tanke på akkordprogresjoner og melodivendinger enn tidligere sanger. 

Tekstene dine oppleves ofte svært presise, nesten dagbokaktige. Hvordan vet du når noe blir «for privat» – eller finnes den grensen i det hele tatt?

Det er jo min største utfordring! Å finne balansen mellom personlig og privat. For det finnes en grense. Spesielt når man har fått barn. Jeg er ikke kompromissløs og ønsker å ta hensyn til menneskene rundt meg. Derfor prøver jeg først å fremst bare å utlevere meg selv. På egne veiene har jeg ingen grense for hva som er "for privat". 

Foto: Mio Salvesen

Når du ser tilbake på disse ti årene som artist: hva har vært viktigst for deg å ta vare på underveis?

Det handler vel om å klare å stå støtt i det man lager. Å ikke sammenlikne meg med andre. Det kan være ganske ensomt å være soloartist, og det er mange dårlige dager og mye tvil. Derfor er det viktig å ta vare på den grunnleggende følelsen av at man har noe eget å tilføye, og å fokusere på at det er det jeg ønsker å formidle. 

Hvis Herper alt kunne gi deg én setning tilbake – hva håper du den ville sagt?

Alt går over:) 

Fortell oss hva som skjer etter plateslipp, hvor kan vi oppleve deg og musikken live i 2026?

Jeg skal ut på min lengste turné hittil! Jeg og Kenneth skal reise rundt i Norge og spille på diverse steder, det tror jeg blir veldig fint. Oversikten over spillesteder finner du på

Låtskrivercamp i Bergen - 17.–19. april

Vestnorsk Viseforum inviterer til en inspirerende og sosial låtskrivercamp på Kulturhuset Danckert Krohn i Bergen, helgen 17.–19. april 2026.

Låtskrivercampen er et samlingspunkt for låtskrivere som ønsker å utvikle nye låter, få faglig påfyll og møte andre skapende musikere i et åpent og generøst fellesskap. Gjennom samtaler, skriveøkter, lytting og formidling får deltakerne nye perspektiver på egen låtskriverpraksis, og mulighet til å prøve materialet sitt på scenen.

Campen ledes av erfarne låtskrivere og formidlere, og blant bidragsyterne finner du Jan Eggum, som deler av sin lange erfaring som låtskriver og formidler.

Program

Fredag 17. april kan du i tillegg delta på masterclass med Eva Hillered, med fokus på låtskriving, tekst, uttrykk og formidling. Masterclassen går på dagtid og kan bookes som tillegg til campen.

Deltakeravgift

– Låtskrivercamp: kr 2.700,-
– Masterclass med Eva Hillered (valgfri): kr 700,-

Påmelding er gyldig når deltakeravgift er innbetalt.
For oppdatert program og praktisk informasjon, se Vestnorsk Viseforum sin Facebook-side.

👉 Påmelding:
https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLScoANobF-LaRlmGLN5qukySusRMMeuL2gNsM9WAYiB6ELfqng/viewform

Plassene er begrenset.

Nytt år, og endelig ny månedens artist: Bjørn Tomren

«Jeg prøver egentlig bare å lage så bra plater som mulig, innenfor de rammene jeg har. Det er det eneste jeg kan kontrollere. Hvis noen lytter, er det mer enn nok.»

— Bjørn Tomren

Foto: Marte Amanda Vannebo

Bjørn Tomren stakk innom kontoret for en prat – og ble sittende. Det ble en samtale preget av latter, undring og alvor, om utdødde fugler, absurde menneskelige behov for kontroll og gleden ved å la sangene finne sine egne veier. Med albumet Oumuamua har Tomren, i tett samspill med HP Gundersen, skapt et særegent og åpent verk der humor og ømhet går hånd i hånd, og hvor musikken stiller flere spørsmål enn den gir svar.

Kan du fortelle om hvordan albumet «Oumuamua» ble til, og hvordan samarbeidet med HP Gundersen utviklet seg?

Det startet ganske udramatisk. HP sendte meg melodier, ofte som enkle pianoopptak rett fra mobilen. Jeg tror den første kom allerede i 2019. Det var ikke snakk om en tydelig plan eller et ferdig konsept, mer en langsom utveksling av ideer som fikk utvikle seg i sitt eget tempo. Jeg skrev tekster til melodiene etter hvert som de kom, og prosjektet vokste gradvis fram.

 Å skrive til ferdige melodier er en spesiell måte å jobbe på. Du er bundet til form, rytme og lengde på en helt annen måte enn når tekst og musikk vokser fram samtidig. Samtidig gir det en form for frihet: Når rammene allerede er satt, kan språket bevege seg mer fritt. Jeg kunne være leken, rar, melankolsk eller absurd uten å måtte ta hensyn til strukturen.

Tematisk kretser albumet innom blant annet utdødde dyr, særlig fugler. Hvordan fant du fram til det?

En av de første tekstene jeg skrev, tok utgangspunkt i den siste kjente lydopptakelsen av en hawaiisk kauaihonningeter. Det finnes et opptak av en hannfugl som synger, men ingen svarer. Den er sannsynligvis den siste av sitt slag. Bildet av en sang som sendes ut i et tomrom gjorde sterkt inntrykk på meg.

 Det ble et startpunkt for mye annet. På Hawaii er rundt 70 prosent av fugleartene utryddet, i stor grad på grunn av arter mennesker har introdusert. Det er et ekstremt eksempel, men også veldig talende.

Vil du si at albumet er politisk?

Ikke i tradisjonell forstand. Jeg har ikke vært interessert i å lage en plakatplate eller peke finger. Men den befinner seg helt klart i nabolaget av protestviser. Den handler om maktforholdet mellom mennesket og resten av naturen, og om forestillingen om at vi har rett til å kontrollere, navngi og eie alt levende.

 Samtidig har det vært viktig for meg å unngå det moraliserende. Jeg tror ikke musikk fungerer særlig godt hvis den bare forteller folk hva de burde mene. Jeg har heller prøvd å undersøke, stille spørsmål – og noen ganger bare vise fram absurditeten i hvordan vi oppfører oss.

Foto: Julia Marie Naglestad

 Humor og absurditet spiller en stor rolle i tekstene. Hvorfor er det viktig for deg?

Fordi det er en del av måten jeg forstår verden på. Noen av historiene er nesten komiske i seg selv. Som den om de blyge ålene i Sumida-akvariet i Japan, som under koronapandemien måtte venne seg til mennesker igjen. Da publikum forsvant under nedstengningen, ble de så sky at akvariet måtte «trene dem opp» på nytt ved å la publikum FaceTime dem (her sikter Tomren til låta «the life and times of a spotted garden eel in the sumida aquarium» fra det nye albumet).

Eller historien om Freud, som ung medisinstudent i Trieste dissekerte åler i jakten på kjønnsorganene deres. Det er jo ganske bisarr, men det sier også noe grunnleggende om mennesket: behovet for kontroll, for forklaring, for å redusere det levende til noe vi kan forstå – og eie. Humor åpner rom for alvor på en annen måte enn hvis man bare er gravalvorlig hele tiden.

Musikalsk beveger albumet seg mellom mange uttrykk. Hvordan har du tenkt rundt form og sjanger?

Verken HP eller jeg har noe ønske om å begrense oss. Det er country, blues, Hawaii-inspirert musikk, psykedeliske elementer og litt tysk kabaret. Kanskje er det for mye for noen, men for meg har det vært viktig å la hver låt finne sitt eget uttrykk.

HPs melodier er også med på å sette stemningen for det tekstlige, synes jeg.

Du har tidligere snakket om en ambivalens til albumformatet i dag. Kan du si mer om det?

Jeg elsker albumet som kunstverk, men jeg er usikker på hvilken plass det har nå. I forrige århundre, da kunstformen oppsto, ble det laget store verk som Sticky Fingers, A Love Supreme og Nevermind. Etter min mening er de på høyde med Moby Dick, Guernica, Les Fleurs du mal og så videre.

Nå føles det litt som om albumet er i ferd med å dø som kunstart. Det kan være desillusjonerende å legge ned så mye arbeid i noe som kanskje ikke blir lyttet til som helhet. Og det er ikke ment som en klage – mer en konstatering. Eller litt klaging også, da.

Du sier at det kan føles absurd å være musiker i dag. Hva mener du med det?

Jeg sier kanskje det? Det er på en måte fornuftsstridig å bruke så mye av livet på musikk. All den tiden, energien og pengene som går med til å lage musikk og kunst … men det er jo verdt det.

 Du er tydelig på å ikke gjøre privatlivet til en del av det offentlige prosjektet ditt. Hvorfor er det viktig for deg?

Jeg synes det er vanskelig når sorg og personlige erfaringer blir brukt som et salgsargument. Det betyr ikke at livet ikke påvirker kunsten – det gjør det jo alltid – men jeg vil ikke eksponere alt. Noe må få være privat.

Jeg tror også det er en fare for at man begynner å skrive for offentligheten, i stedet for å skrive det man faktisk må skrive.

Hva står igjen for deg nå, etter at albumet er ferdig?

Jeg prøver egentlig bare å lage så bra plater som mulig, innenfor de rammene jeg har. Det er det eneste jeg kan kontrollere. Hvis noen lytter, er det mer enn nok.

Nå venter en omfattende soloturné gjennom kriker og kroker rundt omkring i Norge, samt et nytt album med countryjazz-gruppa The Red Barn. Sammen forener de et åpent og organisk lydlandskap med Tomrens særegne tekstunivers, og skaper et nytt, lekent og sårbart musikalsk rom.

Stjernespekket jubileumskonsert!

Foto: Helge Brekke

For en fantastisk kveld det ble i Gamle Logen når vi feiret 50 år, 28 oktober!

Det var både viseveteraner og dagens unge som stjerner stilte opp på scenen!

Kari Svendsen, Lars Klevstrand og Steinar Ofsdal, Jan Eggum, Maj Britt Andersen og Geir Holmsen, Daniela Reyes, Daniel Kvammen, Moddi og Kajsa Balto, Bremnes-søsknene Lars, Ola og Kari, Ingrid Bjørnov, Trygve Skaug, trioen ULD, Elle Melle, Marie Løvås, Tuva Syvertsen og Erik Sollid, Ragnar Olsen og Sander Nordahl, med et husband bestående av Kristin Skaare, Georg Buljo, Andreas Voie og Gjermund Ilset.

– Alle var glad for å være med på en slik begivenhet, og vi er så stolte over at vi fikk samlet et sånt stjernelag på scenen, sier Viseforum-lederen Liv Bakke Kvinlog og deler en sms som viseveteranen Lars Klevstrand sendte:

«Tidenes visegalla, den kraftigste manifestasjonen av norsk viseliv noensinne».

Her har vi laget et lite bildegalleri fra en kveld vi sent vil glemme:

Lars, Kari og Ola Bremnes

Konserten var utsolgt!

Moddi og Kajsa Balto

Daniel Kvammen i duett med Marie Løvås

Daniel Kvammen lader batteriene før konsert

Dagny, Lucia og Une, som utgjør trioen ULD

Steinar Ofsdal, Kari Svendsen og Lars Klevstrand

Tuva Syvertsen og Erik Sollid

Trygve Skaug og Odd Erik Ognedal (ellemelle)

Ingrid Bjørnov

Jan Eggum

Ragnar Olsen

Daniela Reyes avsluttet konserten med ULD, Marie Løvås, Erik Sollid og Sander Nordahl

Maj Britt Andersen med Geir Holmsen og Daniela Reyes

Stipendmottakere høsten 2025

Vi er svært glade for å kunne dele at vi nå har valgt ut mottakere av årets stipender hos Norsk Viseforum.

I første omgang deler vi ut stipend gjennom tre ordninger: Visestipendet, Turnéstipendet og Plusstipendet, alle etablert for å styrke, utvikle og anerkjenne viseartister i ulike faser av kunstnerskapet.

🌿 Mottakere av Visestipendet 2025:

• Lars Hagane Lokander

• Eir Vatn Strøm

• Emma Snoen

• Gaute Einebakken

Lars Hagane Lokander med bandet Bror. Foto: Regine Westgaard

🚐 Mottakere av Turnéstipendet 2025:

• Symre

• Hanna Skjerdal

• Jakob Nordli

Jakob Nordli og bandet Leirblaa mottar turnestipend.

🌟 Mottakere av Plusstipendet 2025:

• Erik Lukashaugen

• Jørn Simen Øverli

• Odd Nordeide & Vega Lind

Odd Noreide og Vega Lind mottar Pluss-stipend!

🌟 Mottakere av støtte (økt deltakelse) 2025:

• Viseklubben Geiga
• Fyllingsdalen Viseklubb
• Trondheim låtskriverklubb
• Foreninga Kulturslottet
• Josefine Visescene

Kråkeslottfestivalen mottar både klubbstipend og frifond-midler for under 26 tiltak. Her er Eirik Vilgren og Pål Moddi Lue fra festivalledelsen.

🌟 Mottakere av frifond 2025:

• Viseklubben Geiga - Naustfestivalen
• Bergedal gård - U26 tiltak
• Viseklubben Spelt - Ungdomskonserter
• Viseklubben Spelt - Jubileumsmarkering
• Foreninga Kulturslottet - Teknikerprosjekt for unge
• Fyllingsdalen viseklubb - Absolutt Barnas Lollipop musikal • Hersleb Visekollektiv -Unge voksne og ungdom
• Trondheim låtskriverkurs - kurs
• Foreninga Kulturslottet - Kråkeslottfestivalen: Ungt Blod (for unge 6–16 år) • Josefine Visesommer

🌟 Mottakere av klubbstipend for 2025:

• Viseklubben Spelt og Ulabrand - samarbeid om konsert med Gatehouse
• Vestnorsk Viseforum - låtskrivercamp. Samarbeid i region vest.

Vi gratulerer alle mottakerne varmt, og gleder oss til å følge deres videre arbeid!

Takk også til alle som søkte, nivået var svært høyt, og vi er imponert over kvaliteten i årets søknader.

Månedens artist desember: Martin Hagfors

«Arbeid, stahet, arbeid, fokus, arbeid, lekenhet, arbeid og ydmykhet over at jeg kan holde på med det jeg gjør.»

— Martin Hagfors

Foto: Hilde Honerud

Med hundrevis av låter bak seg og et kunstnerskap som spenner fra folketoner til pop, viser Martin Hagfors en sjelden kombinasjon av lekenhet, arbeidsmoral og fryktløs utforskning. Månedens artist skriver fortsatt med samme nysgjerrighet som da han begynte, drevet av lyst, livets omveltninger og en urokkelig vilje til å følge sangene dit de vil. I sitt nye album Folk-a-dots lar han Valkyrien Allstars åpne opp materialet på nytt, og resultatet er et musikalsk møte som både røre.

Du har skrevet hundrevis av låter på tvers av sjangre, uttrykk og formater. Hva er det som driver deg til stadig å skrive nye sanger?

Å skrive sanger for meg er stort sett lystbetont og noen ganger terapeutisk. Jeg liker å rote rundt på gitaren, noen ganger på piano, skrive ned tanker, fraser, historier, få delene til passe sammen og etter hvert få et eget liv. Jeg har aldri opplevd skrivesperre, men går ofte lange perioder uten å bli ferdig med noe som helst. Ideer derimot, spiller jeg inn jevnlig. 

Noen låter blir drevet frem av følelser, nylig skrev jeg to låter umiddelbart etter et selvmord i familien. Jeg går gjennom alle låter og ideer veldig strengt i etterkant, jeg spiller inn og fremfører kun låter jeg selv liker.

Foto: Hilde Honerud

Vil du ta oss gjennom hvordan en låtskriveprosess kan se ut for deg?

Jeg har ingen mal jeg følger, i alle fall ikke bevisst og prosessen er ikke så viktig, men den rutinen jeg følger mest nå for tiden, er å spille og synge, se ut av vinduet, leke med melodilinjer, riff og igrunnen bare se hva som skjer. Kommer jeg opp med noe jeg liker, lager jeg en skisse, en demo. 

Iblant kommer jeg langt, andre ganger blir skissen liggende en stund før jeg evt. går videre med låta. 

En annen innfallsvinkel er å skrive noe jeg trenger til et album, om jeg for eksempel trenger noe up-tempo, folky, poppa osv. 

Når jeg skriver tekster for andre, lar jeg stemningen jeg oppfatter i musikken trigge tematikk. Jeg vil også at artistene får et eierskap til tekstene, og vi prater sammen om hva de ønsker å formidle, hva de har opplevd, hva de drømmer om, hva de opplever i livet, i kjærligheten osv. 

Du er aktuell med albumet Folk-a-dots, der sangene blir løftet inn i et nytt univers gjennom samarbeidet med Valkyrien Allstars-gjengen: Martin Langlie, Tuva Syvertsen og Erik Sollid. Hvordan opplevdes det å se sangene dine bli «knadd» på nytt, og var det noe i prosessen som rørte deg spesielt? 

Veien blir til mens jeg går. Ideen til Folk A Dots fikk jeg under arbeidet med å «samle alle eggene»:  jeg flyttet nesten all musikken min over til en ny distributør, Tiger/Diger. 28 album har det blitt etter hvert, og brorparten er hos dem nå. I prosessen med å laste opp musikken fikk jeg et stor kick av min nye frihet, noe jeg misbrukte så godt jeg kunne ve å forandre rekkefølge på gamle plater, kaste låter jeg ikke likte og så hadde jeg stor glede av å kuratere tidligere arbeid. En lang og gøyal prosess!

I alt arbeidet fant jeg et mønster av låter jeg oppfatter som folkemusikk, enten på grunn av melodiføring, eller fordi jeg ser teksten som en slags skillingsvise. 

Jeg snakket med Valkyrien Allstars, og vi ble enige om å lage en plate basert på dette materialet. Jeg spilte inn 25 enkle demoer og de fikk velge hvilke låter de ønsket å spille inn. 

Jeg ble beveget av å høre deres unike sound og tolkninger av materialet mitt, og jeg var åpen for både omstrukturering og omskrivinger av sanger. Jeg tror nok at det slapp løs den kanskje fineste sangen på plata, Linchpin. Underveis i arbeidet med akkurat denne sangen var det like før jeg kastet inn håndkleet,  jeg ble gærn av alle versjonene, men ti poeng til re-writes! 

Du har vært uvanlig generøs med materialet ditt, både overfor produsenter, arrangører og andre artister. Hva krever det av deg å gi slipp på låtene dine?

Erfaring. 

Om jeg involverer andre, ønsker jeg å høre bidragene deres, jeg vil at de skal skinne. Kompromisser gir ofte et kjønnsløst resultat,  og jeg vil lage noe hverken de eller jeg hadde klart på egen hånd. 

Akkurat denne innstillingen fikk fritt spillerom på plata Producers, Politics and Passion, der ti produsenter fikk en låt hver de kunne gjøre hva de ville med. 

Jeg skrev sangene og synger på dem alle og resultatet ble, slik jeg hører det, overraskende homogent, selv med så ulike produsenter og musikere som Anne Lise Frøkedal, Jenny Hval, Susanna, Nikolai Hængsle, Erlend Mokkelbost, Morten Qvenild, Knut Reiersrud, Knut Schreiner, Cato Thomassen og Anders Tjore.

Du har en imponerende karriere – hva vil du si er hemmeligheten bak en lang og fruktbar artistkarriere? 

Arbeid, stahet, arbeid, fokus, arbeid, lekenhet, arbeid og ydmykhet over at jeg kan holde på med det jeg gjør.

Albumcoveret til albumet Snydelig med Meg og Kameraten min fra 2017.

Hvordan har livet som artist endret seg for deg gjennom karrieren, både som låtskriver og utøver? 

Karrieren min er påvirket av alt jeg har drevet med etter videregående egentlig. Musikk og lyrikk har bestandig vært der, men veien frem til et levebrød har vært lang, veldig lang. Jeg har jobbet som pleiemedhjelper, bygningsarbeider og drosjesjåfør, jeg var lydmann i USA; en 25 åring bak spakene for artister som Astor Piazzola, Sun Ra, Tracy Chapman, Etta James, Les Paul, Bill Monroe,  Stan Getz, Mose Allison, Gil Scott Heron og mange, mange andre. Jeg var lydtekniker på Det Norske Teateret i mange år, og samarbeidet med blant andre Arne Nordheim.

Så fikk jeg publiseringskontrakt med Polygram, og litt etter litt en overgang til en inntektsgivende artistkarriere midt oppi familieliv med to snydelige barn. 

Siden har jeg hatt lange og gode samarbeid med andre, som Erik Johannessen, Lars Horntveth, Lars Håvard og Aslag Haugen, Håkon Gebhardt, og jeg har skrevet fine ting med Ellen Andrea Wang, Ida Jenshus, Øystein Greni, The National Bank og flere andre.

Hvis du måtte beskrive dette kapittelet i ditt kunstnerskap med én setning, hva ville det vært? 

Small is beautiful. 

Månedens artist November: Ingebjørg Bratland

«Ein blir aldri utlært, og det finst alltid nye ting å lære og nye vegar å gå. Eg prøver å ta vare på den kjensla av nysgjerrigheit og glede, sjølv når det krev ein del innsats.»

— Ingebjørg Bratland

Foto: Astrid Waller

Som en av landets mest markante stemmer har Ingebjørg Bratland sunget seg inn i norsk musikkliv med en sjelden kombinasjon av nærhet, fortellerevne og melodisk fingerspissfølelse. Hun startet i folkemusikken, men har gjennom årene utviklet et uttrykk som står stødig i skjæringspunktet mellom visetradisjon, pop og lyrisk formidling, alltid med det umiskjennelige Bratland-preget. Med låter som «Ingen som du», «Fordi eg elskar deg», «På avstand» og «Ljos» har hun skapt sanger og oversettelser som oppleves som viktige fortellinger, og som har fått et stort publikum til å lytte, kjenne seg igjen og bli berørt. I dette intervjuet møter vi en artist som er like mye en visesanger som popmusiker: en formidler som søker ærlighet, og som henter inspirasjon fra både uro, glede og de små øyeblikkene som setter seg fast. Hun deler tanker om arbeidet i The Voice, om samarbeidet med Odd Nordstoga, og om hvorfor røttene i folkemusikk og fortellertradisjon fortsatt er grunnmuren som gjør at hun tør å utvikle seg, utforske nytt og holde fast ved det ekte.

Når kjenner du at du har noe du må skrive om, finnes det et spesielt øyeblikk eller en følelse som setter det hele i gang?

For meg kan det kome frå mange kantar. Oftast er det ein film, ein serie, andre songar eller bøker som set i gong noko, ikkje nødvendigvis handlinga i seg sjølv, men ei stemning eller ein setning som heng seg fast. Kjensler er så mangt, og nokre gonger kjenner eg berre eit lite drag av noko. Ei uro, ei glede, eit minne, og då veit eg at det er noko eg må utforske. Ofte må ein berre setje seg ned og skrive, prøve seg fram, og sjå kvar det fører.

Du er dommer i neste sesong av The Voice, hvordan har det vært å sitte på den andre siden av scenen? Og hva har overrasket deg mest med deltakerne eller produksjonen?

Det å vera mentor i The Voice er ei heilt ny rolle for meg. Det er krevjande å skulle gje alle deltakarane gode og konstruktive tilbakemeldingar. Det er eit utruleg høgt nivå på alle som har meldt seg på i år. Det er også fascinerande å sjå og høyre kor mykje nerver har å seie for prestasjonane. Det kan like gjerne bikke til å vera ein fordel som ei ulempe. Alle i The Voice-produksjonen er svært dyktige på kvart sitt felt, med høg kompetanse innan musikk og det å lage god TV. Det er gjevande og lærerikt å få lov til å vera ein del av The Voice.

Foto: Astrid Waller

Du har gjort store prosjekter med både KORK og Odd Nordstoga. Hvordan går du frem når du skal planlegge «det neste steget» etter sånne høydepunkter?

Eg er ei som tek alle prosjekt like seriøst og gler meg over det der og då. Når det er ferdig, tenkjer eg sjeldan på korleis eg skal «toppe» det. Men med det sagt har eg alltid fleire prosjekt som ligg og surrar i tankane, og det er mykje eg framleis har på hjartet som eg ikkje har fått utforska enno. Eg vil lage musikk som både overraskar meg sjølv og treff folk på ein ekte måte. Eg ynskjer også å samarbeide med nye folk eg ikkje har jobba med før. Eg vil fortsetje å utfordre meg sjølv og prøve nye ting, både musikalsk og i måten eg fortel historiar på. Samstundes må eg ærleg innrømme at eg er ganske lite ambisiøs; eg jaktar ikkje store hitar og kjempesuksessar. Eg vil fyrst og fremst utfordre meg sjølv, leike med nye uttrykk og prøve nye ting, både musikalsk og i måten eg fortel historier på.

Du og Odd har en helt spesiell klang sammen, både musikalsk og menneskelig. Hva tror du gjør at det fungerer så godt mellom dere?

Det er klart at Odd og eg kjem frå det same, på eit vis. Me har liksom trødd i det same jordsmonnet heime i Vinje, og det har sett avtrykk i oss begge. Folkemusikken har òg alltid vore ei referanseramme for oss. Eg var jo også stor fan av Odd lenge før me byrja å jobbe saman. Eg song mykje med han ved å høyre på og digge musikken hans frå eg var seks år gamal, så det var nok ei slags musikalsk kjensle av å kjenne kvarandre frå før. Det kjennest som å koma heim når eg musiserer med Odd. Det er trygt, nært og gjenkjenneleg. Og så er Odd framleis ein eg ser opp til, både som menneske og musikar. Han er også ein god ven, ein eg stolar på. Det gjer nok at samarbeidet fungerer så godt, at det er både tillit, respekt og ei felles forståing av musikken.

Tidligere har du fortalt at du avlyste flere plateprosjekter før din platedebut. Hva lærte du av den perioden, og hvordan har det preget deg som artist?

Det var ein periode der eg var ung og usikker. Eg var på den tida, og er framleis, veldig sjølvkritisk. Men den fyrste tida, før eg hadde gjeve ut noko musikk, tvilte eg mykje på meg sjølv og på det eg heldt på med. Samstundes lærte eg mykje om kva eg eigentleg vil, og kva slags musikk som kjennest ekte for meg. Det har prega meg som artist ved at eg i dag tør å vera meir ærleg og tålmodig i prosessen. Eg har lært at det ofte er betre å vente og la noko modnast, enn å presse fram noko som ikkje heilt sit. Eg er utruleg glad og takksam for at det blei Heimafrå med Odd som blei mitt debutalbum. Eit album der folkemusikken var utgangspunktet, det er trass alt der eg starta, og det er det eg kjem frå.

Hva drømmer du om å få til fremover, er det noe du fortsatt har på hjertet som du ikke har fått gjort ennå?

Nei, eg drøymer vel berre om å få lov til å halde fram med det eg gjer. Eg er heldig som får leve av musikken. Å prøve å lage ting som kjennest ekte, og å få dele det med andre. Det er sjølvsagt tidvis litt slitsamt å heile tida drive seg sjølv framover, slik ein må som frilansmusikar. Men samtidig er det òg det fine med denne jobben: Ein blir aldri utlært, og det finst alltid nye ting å lære og nye vegar å gå. Eg prøver å ta vare på den kjensla av nysgjerrigheit og glede, sjølv når det krev ein del innsats.

Folkemusikken har vært en tydelig del av identiteten din helt fra starten. På hvilken måte preger den fortsatt hvordan du tenker og skriver musikk nå?

Folkemusikken har alltid vore som ein slags grunnmur for meg. Ho har lært meg å lytte og å vera nær det enkle og ekte, å sjå verdien i forteljingar og melodiar. Formidling er viktig i folkemusikken, og det er viktig for meg og musikken min. Når eg skriv musikk i dag, tenkjer eg ofte på det: korleis ein kan formidle kjensler og historiar på ein direkte og ærleg måte, samstundes som ein kan eksperimentere og finne si eiga stemme. Folkemusikken gjev ei slags rotfesting for meg, som gjer at eg tør å ta sjansar.

Bli klar for desember med denne nydelige fremføringen til Ingebjørg Bratland.

Søk våre stipender: Visestipendet, Turnéstipendet og Plusstipendet

Fjorårets mottakere av stipender. Foto fra oppe til venstre: Papole Khaki av Silje Askheim Eriksen, Vera Sonne, Håkon Stubberud av Henriette Fyrst.

Stipender høsten 2025

Vi har gleden av å lyse ut ulike stipender hos Norsk Viseforum i høst: Visestipendet, Turnéstipendet, og vårt tiltak for å gi en klapp på skuldra til veteranmedlemmene våre: Plusstipendet.
Alle stipendene krever personlig, direktemedlemskap hos oss (ikke via klubb).
Søknadsfrist: 17. november 2025.

Visestipendet

Norsk Viseforum deler årlig ut fire stipend à kr 10 000 til våre personmedlemmer.

Krav til søknaden:

• Gyldig personmedlemskap i Norsk Viseforum

• Stipendet skal brukes til produksjon og/eller fremføring av egen musikk

• Mottaker forplikter seg til at Norsk Viseforum kan publisere om bruken av stipendet i våre kanaler (nettside, SoMe)

• Kort statusrapport skal sendes til NVF senest 3 måneder etter prosjektslutt

👉[Les mer og søk Visestipend HER] https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSf8B01XLXuJs5r7bAQdSs5HcD55g_rc4Jw25F4GA3-varN_Cg/viewform

Plusstipendet

Plusstipendet ble opprettet i 2024, og er rettet mot medlemmer som har fylt 50 år innen utgangen av 2025. Det deles ut tre stipend à kr 10 000.

Formål:
Stipendet skal bidra til utvikling av mottakeren.

Eksempler på bruk:

• Kurs eller seminarer

• Konserter (holde egne eller delta på)

• Innkjøp av instrument, opptaksutstyr eller annet relevant utstyr

• Reise til visearrangement eller nettverkssamling

• Innspilling eller skriving av nytt materiale

Søknaden må inneholde:

• Kort beskrivelse av prosjektet

• Enkelt budsjett

• Kort presentasjon av søker (lenker kan inkluderes)

• Kort tekst + bilde i grei oppløsning, til publisering ved eventuell tildeling

👉 [Les mer og søk Plusstipendet HER]

https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSfQE3ESGXG4ZdybfqRCw7IZtLCrgSSbaJECwUfTng_LzgutSQ/viewform

Turnéstøtte

Norsk Viseforum deler ut fire turnéstipend à kr 10 000.

Krav til søknaden:

• Gyldig personmedlemskap i Norsk Viseforum

• Turneen må bestå av minst fire konserter

• Søknaden må inneholde beskrivelse av søker, turné og enkelt budsjett

👉 [Les mer og søk Turnéstøtte HER]

https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSf2OK2QQ6L-xpmIi48iLx56KaA1LJ8P0ccGXu1W85oM_wyoTg/viewform

Låtskriverkurs med Sondre Lerche i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim i høst

Vi har gleden av å invitere til låtskriverkurs med selveste Sondre Lerche i fire byer denne høsten: Oslo 8. november, Trondheim 15. november, Bergen 22. november. og Stavanger 29. november, Her blir det rift om plassene, og påmeldingen kan du gjøre her!

Foto: Isabell N Wedin

Sondre Lerche har siden debuten i 2001 vært en av Norges mest anerkjente artister. Han har gitt ut kritikerroste album, laget filmmusikk, turnert verden over og gjestet store TV-show i USA. Avatars Of Love (2022) ble omtalt som et av tidenes beste norske album. I 2025 fylte han Operaen med en storslått retrospektiv forestilling, hyllet av både publikum og kritikere.

Påmelding koster 250 kr for medlemmer, og 700 for ikke-medlemmer.
Påmeldingsavgiften inkluderer enkel servering og kaffe/snacks gjennom kursdagen.

Medlemskap er åpent for alle og koster 400 kr i året (50 kr i året om du er under 26 år).

Meld deg inn her: https://viseforum.no/bli-medlem-2

Medlemskap gir tilgang på eksklusive låtskriverkurs og andre kurs, ulike stipender m.m.

Kursene er støttet av Musikkens studieforbund og Frifond.

Kurset i Oslo er i Møllergata 39 i lokalene til Norsk Musikkråd fra kl. 11-16 den 8. november.

Meld deg på kurset i Oslo HER!

Kurset i Trondheim er hos Musikkbyen Trondheim den 15. novemeber kl. 12.30-17.30.

Meld deg på kurset i Trondheim HER.

Kurset i Bergen er den 22. november fra 10.30-15.30 i Fosse-stova på Litteraturhuset i Bergen:

Meld deg på kurset i Bergen HER.

Kurset i Stavanger er på Litteraturhuset i Stavanger den 29. november,

Meld deg på kurs i Stavanger her.

Norsk Viseforums støtteordninger for viseklubber

Flere av støtteordningene våre for viseklubbene har søknadsfrist 17. november: Frifond, oppstartsstøtte, samarbeidsstøtte og Økt deltakelse. Les om de ulike ordningene, og søk her.

Foto fra Kråkeslottfestivalen av Øyvind Aronsen

SAMARBEIDSSTØTTE:

Formålet med ordningen er å fremme tettere samarbeid på tvers av Norsk Viseforums medlemslag.

Arrangørklubber kan søke om støtte opp til 10 000 kr til samarbeid på tvers av arrangørklubber i Norsk Viseforum. Det er satt av 20 000 kr til dette. Arrangørklubbene er de som er konsertarrangører.

Utøverklubber kan søke om støtte opp til 5000 kr for samarbeid på tvers av utøverklubber i Norsk Viseforum. Det er satt av 10 000 kr til dette. Utøverklubber er klubbene som har fokus på samspill.

Les mer og søk HER.

OPPSTART AV VISEKLUBB:

Det å drive viseklubb er en givende og spennende mulighet, både til å bygge opp en scene, men også til å bygge opp et miljø av låtskrivere og formidlere.

Norsk Viseforum har besluttet å opprette en ny ordning for oppstart av viseklubber som er åpne for alle, men som likevel har et fokus på unge under 26 år . Fokuset på unge under 26 år har bakgrunn i sentrale støtteordninger som Frifond som er viktige finansieringskilder. 

Vi er opptatt av at visa skal videreutvikle seg, og at vi skal rekruttere inn nye ressurspersoner og klubber til det rike og mangfoldige miljøet vi har over det ganske land. Med et stort antall av ulike viseklubber bygger vi synergier og en solid og god fremtid for sjangeren som vi brenner for - visa.

For å søke om midler til oppstart av ny viseklubb:

Les mer og søk HER.

ØKT DELTAKELSE:

Formålet med ordningen er å bidra til å inkludere barn og ungdom som faller utenfor på grunn av sosial ulikhet og sosioøkonomiske årsaker, samt å holde foreldrebetalingen og aktiviteter som er kostnadsdrivende nede.
 
Midlene skal gå til lokale lag og foreninger og deres aktiviteter. Hensikten er å bidra til økt deltakelse og inkludering av barn og unge i eksisterende aktivitet.

Les mer og søk HER.

FRIFOND:

Norsk Viseforum har besluttet å fordele Frifondmidlene våre fra Frifond Organisasjon gjennom søknader fra våre medlemsklubber. Dette tar over for fordeling etter antall medlemmer under 26 år, som vi tidligere har hatt som fordelingsprinsipp. Midlene skal gå til aktivitet og prosjekter som retter seg særlig mot unge under 26 år.

Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges frivillige aktivitet og deltakelse lokalt, både gjennom frivillige organisasjoner og frittstående grupper og foreninger. Ordningen skal bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå i hele landet.

Les mer og søk HER.

Helgens låtskrivekurs i Longyearbyen og Tromsø

Denne helgen arrangerte Norsk Viseforum låtskrivekurs både i Longyearbyen og Tromsø.

God stemning med kursdeltagere og kursholder Daniel Kvammen på Svalbard! I samarbeid med Norsk Viseforum, Svalbard Adventures, Svalbard Buss og Taxi, Longyerbyen Kulturhus, Tio Monchos

For en inspirerende helg i nord.
Vi inviterte til låtskrivekurs i både Longyearbyen og Tromsø, hvor Daniel Kvammen og Trygve Skaug delte sine erfaringer som tekstforfattere og komponister.

Kursene passet både nybegynnere og viderekomne låtskrivere som ønsket nye verktøy og inspirasjon i sitt eget arbeid, og responsen var svært god.

Foto: Kaja Bremnes. Trygve Skaug i full sving i Tromsø

Vi er også glade for å se så mange unge og nysgjerrige låtskrivere som deltok. Den yngre generasjonen gir visekunsten nytt liv, og sørger for at tradisjonen fortsetter å utvikle seg, sterk, relevant og full av uttrykk.

Tusen takk til alle som bidro til en musikalsk og minnerik helg i nord.

Intervju med Ingrid Bjørnov

Ingrid Bjørnov om å skape en lang karriere

Foto: Thea Paulsrud. Administrasjonen i Norsk Viseforum med Ingrid Bjørnov. F.v. Natalie Sandtorv, Liv Bakke Kvinlog, Ingrid Bjørnov og Kaja Bremnes.

“Det er det jeg ønsker å formidle til andre som har en plan: Det er ikke sikkert den planen går inn, men det kan godt hende plan B ender med å bli en bedre løsning.” - Ingrid Bjørnov

Vi hadde den store æren av å få besøk av selveste Ingrid Bjørnov på kontoret en dag i oktober. En lunch som gled over i et intervju ført i pennen av Thea Paulsrud fra Musikkontoret. Intervjuet i sin helhet kan du lese her. Og det anbefaler vi at du gjør. For dette ble et sjeldent innblikk inn i en karriere som er like rik som den er inspirerende.

Forrige uke sto hun på scenen som en av flere bautaer på vår Jubileumskonsert på Gamle Logen i Oslo. En kveld vi sent vil glemme. Ingrid Bjørnov er også i disse dager på turne med Øystein Sunde, og på nyåret er hun klar med ny soloforestilling med premiere på Chat Noir 28.januar.

Det er ikke gitt at noen som slår gjennom i voldsom fart som 16-åring, skal kunne skape seg en livslang karriere av musikken. Men Ingrid Bjørnov har gjort det.

Hvordan har hun fått det til? Hvilke tanker har hun om fornyelse, erfaring og bransje i endring? Og, hva har blitt løsningen når lommeboka har skrantet?

I dag har Bjørnov en håndfull pågående samarbeid; i skrivende stund er hun midt i en turné med Øystein Sunde, og i innspurten opp mot eget soloshow. Det har premiere 28. januar på Chat Noir, med tittelen «Bjørnov tar det piano».

Foto: Thea Paulsrud

Mye har blitt til på veien

Gjennom karrieren har hun vært soloartist, komponist, kapellmester og arrangør for teater og TV, og i tillegg til Dollie de Luxes elleve utgivelser kan hun skimte med tre soloalbum, fem show, og fire bøker. Også må vi ikke glemme de mange andre samarbeidene, som med Bjørnovs ord er «litt mindre systematiske, men like kjære». Slik som samarbeidet med Kari Slaatsveen, eller med Kåre Conradi.

Selv mener hun at mye har blitt til på veien.

— I mitt liv kom det en sjanse da jeg var femten, og jeg hadde bare så vidt begynt på videregående, og «nei, kanskje jeg skal gjøre ferdig først og sånn», og «hadde det vært lurt?». Også tok vi den sjansen. Og de sjansene; du får aldri strukturert dem. Men jeg ville bli Benny Anderson, Benedicte Adrian og jeg ville bli ABBA, og de fleste har jo hatt et avspark via en artist de bare har elsket.

Les hele intervjuet hos Musikkontoret:

Nordisk visetreff på Särö

Fellesskap, fag og feiring!

For en inspirerende helg på Nordisk Visetreff på Särö!
Vi deltok i et tettpakket program med konserter, fagseminar, krokspill og årsmøte i Nordvisa. En helg fylt med musikk, samtaler og samarbeid på tvers av Norden.

Høydepunktet for mange var utdelingen av Svenska Vispriset 2025, som i år gikk til Maud Lindström, visesanger, låtskriver og leder for Nordiska Visskolan i Kungälv.

Juryen trekker fram hennes evne til å berøre på dypet, både som artist og som inspirator for en ny generasjon visekunstnere:

”Årets pristagare av Svenska Vispriset är en berättare och det hon berättar stannar kvar. Det är ärligt, naket, vackert. Personligt och allmänmänskligt tidlöst. Hennes klara, okonstlade stämma får direkt tillträde till lyssnarens inre och efterlämnar en ton av livets svärta och skönhet. Sedan 2018 har hon varit ledare för Nordiska Visskolan där hon med skarp blick för potential och originalitet hjälper sina elever att förädla det egna uttrycket. Vår pristagares avtryck syns i en växande skara visartister som bär traditionen vidare och samtidigt utmanar den, med humor, skärpa och personliga uttryck. Genom hennes engagemang lever visan vidare – förnyad, fördjupad och full av kraft.” – Juryn för Svenska Vispriset 

Maud Lindström slo gjennom tidlig på 2000-tallet med sine særegne og poetiske viser, kjent for sitt direkte uttrykk, sin humor og sitt mot til å sette ord på både hverdagen og samfunnet. I år, tjue år etter debutalbumet Strategivisor för kärlekskritiker, har hun gitt ut den etterlengtede oppfølgeren Du får gå.

Vi er også ekstra glade for å se så mange unge visekunstnere til stede på årets treff. Den yngre generasjonen tilfører nye perspektiver, energi og uttrykk, og er helt avgjørende for å fornye og føre visetradisjonen videre i årene som kommer.

Takk til alle deltakere og arrangører for en helg som virkelig viser hvorfor visekunsten står så sterkt i Norden! 

Velkommen til Kulturdebatten 2025

Velkommen til Kulturdebatten 2025 21.10 kl 9 på Gamle Raadhus Scene! Debatten strømmes også live.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery deltar i en samtale om statsbudsjettet, og det blir kulturpolitisk debatt med stortingspolitikere. 

Debatten kan følges via strømming HER.

Paneldeltakere:

Lubna Jaffery (Ap)

Morgan Langfeldt (FrP)

Haagen Poppe (H)

Torbjørn Bergwitz Lauen (Sp)

Hans Ole Rian (SV)

Moderator: Veslemøy Østrem, sjefredaktør i Alltinget

Tema:

Regionale kulturfond – halvert fra 2025 til 2026?

Norsk kulturfond – enda et år uten styrking?

NOU-høringen – hvordan vil dette tas tak i i 2026?

Forskrift for bruk av spillemidlene til kulturformål

Momskompensasjonsordningen

Kulturdebatten arrangeres av Arrangørforum:

Norsk jazzforum, nyMusikk, :Klassisk FolkOrg - organisasjon for folkemusikk og folkedans Norsk Viseforum Norske Kulturarrangører Norske kulturhus og Norsk Bluesunion (NBU) - Norwegian Blues Union