Månedens visevenn: Halvor Thengs

Halvor Thengs er musikkelsker og har i flere år vært primus motor i Egersund Visefestival. Hans kjærlighetsforhold til festivalen har gitt ham en rekke uforglemmelige øyeblikk. Møt månedens visevenn!

Foto: privat

Fortell litt om deg selv og veien inn i visemiljøet?

Jeg er 39 år gammel, og jobber som undervisningsinspektør på en ungdomsskole i Egersund. Jeg er ingen artist, men det å lytte til musikk anser jeg som like viktig som å drikke vann, puste og lese gode bøker. 

Jeg antar at mitt forhold til musikk har opphav i min mor, som ofte spilte låter av Björn Afzelius, Halvdan Sivertsen og Buffy Sainte-Marie i stua hjemme. I tillegg var Dan Anderssons "Gässen flytta" fast vuggesang da jeg var liten. Det kan godt hende det festet seg en forkjærlighet for historiefortelling i musikken helt fra barndommen av.

Da jeg flyttet hjem til Egersund etter studietiden, ble jeg intervjuet av lokalavisen om mitt politiske engasjement. I artikkelen benyttet jeg anledningen til å si at jeg likte Egersund Visefestival godt, og at jeg gjerne ville være med på å arrangere den. Dagen etter kom det en telefon, og mitt kjærlighetsforhold til den fineste festivalen i verden var et faktum.

 

Har du noen høydepunkter fra tida i visemiljøet?

Foto: privat

Jeg har så mange fine øyeblikk fra Egersund Visefestival at det neppe holder med en enkelt artikkel for å nevne alle, men her er noen: Å skåle med Tuva Syvertsen etter at hun har trollbundet publikum med en helt vanvittig fremføring av "Å gjev du batt meg". Å se Daniela Reyes spille på en husbåt i indre havn mens båtene glir forbi. Å gråte når Erik Lukashaugen synger "Min sønn" på Grand Hotell. Å høre Joe Pernice og Norman Blake spille "Baby Lee" i en mørk kjeller, og å synge med når Albert og Elise fremfører "Syntagma" til støtte for et kriserammet Hellas. Å bli bitt i kinnet av Einar Stenseng. Å sitte på kaien halv fem om morgenen når Stanley Brinks og Clemence Freschard er inne i sin andre time med stemningsskapende morgenlåter. Det er så mye. Felles for alle høydepunktene er at de skapes mellom folk, med musikk som fellesnevner.

 

Hvilke viseartister har betydd mye for deg og hvorfor?

Min definisjon av viser er av den utvidede sorten, så alle portvoktere av en tradisjonell visesangdefinisjon får slutte å lese nå. For meg har mange artister og låtskrivere hatt en betydning gjennom årene. Colin Meloy, Moddi, Generalen, Ingvar Hovland, Tønes, Selma French og Kaja Gunnufsen er noen viktige navn for meg. Men jeg tror nok at Mark Oliver Everett er den jeg vil trekke frem som den viktigste. Ikke fordi Eels alltid lager så god musikk - mye er rimelig dårlig - men fordi han alltid forteller historier med en ærlig inderlighet.