Månedens artist februar: Kaja Gunnufsen

«Alt går over:) »

— Kaja Gunnufsen

Foto: Maria Pasenau

Med Herper alt markerer Kaja Gunnufsen et nytt kapittel, et album som både rommer sårbarhet, overskudd og en sjeldent sterk kreativ driv. Sangene har vokst fram som en tidskapsel fra to intense år, der indre kaos, samtidens uro og språklig lekelyst flettes tett sammen. Resultatet er en plate som står stødig i visetradisjonen, men med blikket rettet mot nåtiden. Vi tok en prat med Kaja om skrivegleden, og om hvordan det personlige og det samfunnskommenterende får leve side om side i sangene.

Gratulerer så mye med nytt album Kaja! Du har beskrevet Herper alt som en tidskapsel fra to år der du var «et emosjonelt vrak». Når forsto du at dette materialet faktisk hørte sammen som et album?

Tusen takk!

Å lage sanger til dette albumet har vært en veldig intens prosess til meg å være. Jeg startet å lage sanger januar 2024, og skrev alle låtene på under et år. Jeg forstod allerede tidlig i prosessen at dette kom til å bli et album. Sangene bare ramlet ut av meg! Sånn har jeg ikke hatt det siden jeg var 21 år og oppdaget at jeg kunne synge på norsk. Så det har vært skikkelig gøy å få oppleve et sånt kreativt driv igjen! 

Plata rommer både absurd samtid og indre kaos. Hvordan har du jobbet med å balansere det personlige og nære opp mot det mer samfunnskommenterende?

De to henger jo delvis sammen. Jeg er en bekymrer, så mye av mitt indre kaos kommer fra hvordan verdensbildet er/har vært de siste årene. Samtidig er det litt høna-egget- opplegg. Hvis jeg hadde vært på et godt sted mentalt de siste årene så hadde jeg nok også vært mer robust i møte med alt mørke der ute. Når det kommer til selve tekstskrivingen så liker jeg å blande litt det indre sjelelivet og et skråblikk på omgivelsene om hverandre. Jeg synes det er et gøy virkemiddel (gitt at jeg får det til da). 

Foto: Maria Bergkvam

Tittelen Herper alt er både brutal og litt humoristisk. Hva legger du selv i den?

Takk, det var meningen også:) Jeg har vel ikke fysisk ødelagt så mye de siste årene - det er mer en kommentar til hvor utrolig mye man kan ødelegge for seg selv ved å være oppe i sitt eget hode hele tiden. 

Hvordan skiller Herper alt seg fra dine tidligere utgivelser – og på hvilke måter har låtskrivingen din endret seg fra debutalbumet og fram til nå?

På mange måter føler jeg at Herper alt er litt tilbake til basic. Sangene ble som sagt til på samme vis som mange av sangene til debutalbumet mitt. Denne skiva er veldig intuitiv, og jeg har faktisk klart å ikke ha et ytre kritisk blikk mens jeg har skrevet den. Jeg hadde ingen "plan" om at denne plate skulle bli på den ene eller andre måten. Samtidig håper jeg jo at jeg har utviklet meg som låtskriver og at sangene er hakket bedre enn da jeg var 21 år. Jeg har, med god hjelp fra produsent Kenneth Ishak, lekt meg mer med overganger, taktskifter osv. Det er fremdeles rett-frem poplåter, men jeg tror allikevel de er litt mer avanserte med tanke på akkordprogresjoner og melodivendinger enn tidligere sanger. 

Tekstene dine oppleves ofte svært presise, nesten dagbokaktige. Hvordan vet du når noe blir «for privat» – eller finnes den grensen i det hele tatt?

Det er jo min største utfordring! Å finne balansen mellom personlig og privat. For det finnes en grense. Spesielt når man har fått barn. Jeg er ikke kompromissløs og ønsker å ta hensyn til menneskene rundt meg. Derfor prøver jeg først å fremst bare å utlevere meg selv. På egne veiene har jeg ingen grense for hva som er "for privat". 

Foto: Mio Salvesen

Når du ser tilbake på disse ti årene som artist: hva har vært viktigst for deg å ta vare på underveis?

Det handler vel om å klare å stå støtt i det man lager. Å ikke sammenlikne meg med andre. Det kan være ganske ensomt å være soloartist, og det er mange dårlige dager og mye tvil. Derfor er det viktig å ta vare på den grunnleggende følelsen av at man har noe eget å tilføye, og å fokusere på at det er det jeg ønsker å formidle. 

Hvis Herper alt kunne gi deg én setning tilbake – hva håper du den ville sagt?

Alt går over:) 

Fortell oss hva som skjer etter plateslipp, hvor kan vi oppleve deg og musikken live i 2026?

Jeg skal ut på min lengste turné hittil! Jeg og Kenneth skal reise rundt i Norge og spille på diverse steder, det tror jeg blir veldig fint. Oversikten over spillesteder finner du på

Låtskrivercamp i Bergen - 17.–19. april

Vestnorsk Viseforum inviterer til en inspirerende og sosial låtskrivercamp på Kulturhuset Danckert Krohn i Bergen, helgen 17.–19. april 2026.

Låtskrivercampen er et samlingspunkt for låtskrivere som ønsker å utvikle nye låter, få faglig påfyll og møte andre skapende musikere i et åpent og generøst fellesskap. Gjennom samtaler, skriveøkter, lytting og formidling får deltakerne nye perspektiver på egen låtskriverpraksis, og mulighet til å prøve materialet sitt på scenen.

Campen ledes av erfarne låtskrivere og formidlere, og blant bidragsyterne finner du Jan Eggum, som deler av sin lange erfaring som låtskriver og formidler.

Program

Fredag 17. april kan du i tillegg delta på masterclass med Eva Hillered, med fokus på låtskriving, tekst, uttrykk og formidling. Masterclassen går på dagtid og kan bookes som tillegg til campen.

Deltakeravgift

– Låtskrivercamp: kr 2.700,-
– Masterclass med Eva Hillered (valgfri): kr 700,-

Påmelding er gyldig når deltakeravgift er innbetalt.
For oppdatert program og praktisk informasjon, se Vestnorsk Viseforum sin Facebook-side.

👉 Påmelding:
https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLScoANobF-LaRlmGLN5qukySusRMMeuL2gNsM9WAYiB6ELfqng/viewform

Plassene er begrenset.

Nytt år, og endelig ny månedens artist: Bjørn Tomren

«Jeg prøver egentlig bare å lage så bra plater som mulig, innenfor de rammene jeg har. Det er det eneste jeg kan kontrollere. Hvis noen lytter, er det mer enn nok.»

— Bjørn Tomren

Foto: Marte Amanda Vannebo

Bjørn Tomren stakk innom kontoret for en prat – og ble sittende. Det ble en samtale preget av latter, undring og alvor, om utdødde fugler, absurde menneskelige behov for kontroll og gleden ved å la sangene finne sine egne veier. Med albumet Oumuamua har Tomren, i tett samspill med HP Gundersen, skapt et særegent og åpent verk der humor og ømhet går hånd i hånd, og hvor musikken stiller flere spørsmål enn den gir svar.

Kan du fortelle om hvordan albumet «Oumuamua» ble til, og hvordan samarbeidet med HP Gundersen utviklet seg?

Det startet ganske udramatisk. HP sendte meg melodier, ofte som enkle pianoopptak rett fra mobilen. Jeg tror den første kom allerede i 2019. Det var ikke snakk om en tydelig plan eller et ferdig konsept, mer en langsom utveksling av ideer som fikk utvikle seg i sitt eget tempo. Jeg skrev tekster til melodiene etter hvert som de kom, og prosjektet vokste gradvis fram.

 Å skrive til ferdige melodier er en spesiell måte å jobbe på. Du er bundet til form, rytme og lengde på en helt annen måte enn når tekst og musikk vokser fram samtidig. Samtidig gir det en form for frihet: Når rammene allerede er satt, kan språket bevege seg mer fritt. Jeg kunne være leken, rar, melankolsk eller absurd uten å måtte ta hensyn til strukturen.

Tematisk kretser albumet innom blant annet utdødde dyr, særlig fugler. Hvordan fant du fram til det?

En av de første tekstene jeg skrev, tok utgangspunkt i den siste kjente lydopptakelsen av en hawaiisk kauaihonningeter. Det finnes et opptak av en hannfugl som synger, men ingen svarer. Den er sannsynligvis den siste av sitt slag. Bildet av en sang som sendes ut i et tomrom gjorde sterkt inntrykk på meg.

 Det ble et startpunkt for mye annet. På Hawaii er rundt 70 prosent av fugleartene utryddet, i stor grad på grunn av arter mennesker har introdusert. Det er et ekstremt eksempel, men også veldig talende.

Vil du si at albumet er politisk?

Ikke i tradisjonell forstand. Jeg har ikke vært interessert i å lage en plakatplate eller peke finger. Men den befinner seg helt klart i nabolaget av protestviser. Den handler om maktforholdet mellom mennesket og resten av naturen, og om forestillingen om at vi har rett til å kontrollere, navngi og eie alt levende.

 Samtidig har det vært viktig for meg å unngå det moraliserende. Jeg tror ikke musikk fungerer særlig godt hvis den bare forteller folk hva de burde mene. Jeg har heller prøvd å undersøke, stille spørsmål – og noen ganger bare vise fram absurditeten i hvordan vi oppfører oss.

Foto: Julia Marie Naglestad

 Humor og absurditet spiller en stor rolle i tekstene. Hvorfor er det viktig for deg?

Fordi det er en del av måten jeg forstår verden på. Noen av historiene er nesten komiske i seg selv. Som den om de blyge ålene i Sumida-akvariet i Japan, som under koronapandemien måtte venne seg til mennesker igjen. Da publikum forsvant under nedstengningen, ble de så sky at akvariet måtte «trene dem opp» på nytt ved å la publikum FaceTime dem (her sikter Tomren til låta «the life and times of a spotted garden eel in the sumida aquarium» fra det nye albumet).

Eller historien om Freud, som ung medisinstudent i Trieste dissekerte åler i jakten på kjønnsorganene deres. Det er jo ganske bisarr, men det sier også noe grunnleggende om mennesket: behovet for kontroll, for forklaring, for å redusere det levende til noe vi kan forstå – og eie. Humor åpner rom for alvor på en annen måte enn hvis man bare er gravalvorlig hele tiden.

Musikalsk beveger albumet seg mellom mange uttrykk. Hvordan har du tenkt rundt form og sjanger?

Verken HP eller jeg har noe ønske om å begrense oss. Det er country, blues, Hawaii-inspirert musikk, psykedeliske elementer og litt tysk kabaret. Kanskje er det for mye for noen, men for meg har det vært viktig å la hver låt finne sitt eget uttrykk.

HPs melodier er også med på å sette stemningen for det tekstlige, synes jeg.

Du har tidligere snakket om en ambivalens til albumformatet i dag. Kan du si mer om det?

Jeg elsker albumet som kunstverk, men jeg er usikker på hvilken plass det har nå. I forrige århundre, da kunstformen oppsto, ble det laget store verk som Sticky Fingers, A Love Supreme og Nevermind. Etter min mening er de på høyde med Moby Dick, Guernica, Les Fleurs du mal og så videre.

Nå føles det litt som om albumet er i ferd med å dø som kunstart. Det kan være desillusjonerende å legge ned så mye arbeid i noe som kanskje ikke blir lyttet til som helhet. Og det er ikke ment som en klage – mer en konstatering. Eller litt klaging også, da.

Du sier at det kan føles absurd å være musiker i dag. Hva mener du med det?

Jeg sier kanskje det? Det er på en måte fornuftsstridig å bruke så mye av livet på musikk. All den tiden, energien og pengene som går med til å lage musikk og kunst … men det er jo verdt det.

 Du er tydelig på å ikke gjøre privatlivet til en del av det offentlige prosjektet ditt. Hvorfor er det viktig for deg?

Jeg synes det er vanskelig når sorg og personlige erfaringer blir brukt som et salgsargument. Det betyr ikke at livet ikke påvirker kunsten – det gjør det jo alltid – men jeg vil ikke eksponere alt. Noe må få være privat.

Jeg tror også det er en fare for at man begynner å skrive for offentligheten, i stedet for å skrive det man faktisk må skrive.

Hva står igjen for deg nå, etter at albumet er ferdig?

Jeg prøver egentlig bare å lage så bra plater som mulig, innenfor de rammene jeg har. Det er det eneste jeg kan kontrollere. Hvis noen lytter, er det mer enn nok.

Nå venter en omfattende soloturné gjennom kriker og kroker rundt omkring i Norge, samt et nytt album med countryjazz-gruppa The Red Barn. Sammen forener de et åpent og organisk lydlandskap med Tomrens særegne tekstunivers, og skaper et nytt, lekent og sårbart musikalsk rom.

Stjernespekket jubileumskonsert!

Foto: Helge Brekke

For en fantastisk kveld det ble i Gamle Logen når vi feiret 50 år, 28 oktober!

Det var både viseveteraner og dagens unge som stjerner stilte opp på scenen!

Kari Svendsen, Lars Klevstrand og Steinar Ofsdal, Jan Eggum, Maj Britt Andersen og Geir Holmsen, Daniela Reyes, Daniel Kvammen, Moddi og Kajsa Balto, Bremnes-søsknene Lars, Ola og Kari, Ingrid Bjørnov, Trygve Skaug, trioen ULD, Elle Melle, Marie Løvås, Tuva Syvertsen og Erik Sollid, Ragnar Olsen og Sander Nordahl, med et husband bestående av Kristin Skaare, Georg Buljo, Andreas Voie og Gjermund Ilset.

– Alle var glad for å være med på en slik begivenhet, og vi er så stolte over at vi fikk samlet et sånt stjernelag på scenen, sier Viseforum-lederen Liv Bakke Kvinlog og deler en sms som viseveteranen Lars Klevstrand sendte:

«Tidenes visegalla, den kraftigste manifestasjonen av norsk viseliv noensinne».

Her har vi laget et lite bildegalleri fra en kveld vi sent vil glemme:

Alle foto: Helge Brekke

Lars, Kari og Ola Bremnes

Konserten var utsolgt!

Moddi og Kajsa Balto

Daniel Kvammen i duett med Marie Løvås

Daniel Kvammen lader batteriene før konsert

Dagny, Lucia og Une, som utgjør trioen ULD

Steinar Ofsdal, Kari Svendsen og Lars Klevstrand

Tuva Syvertsen og Erik Sollid

Trygve Skaug og Odd Erik Ognedal (ellemelle)

Ingrid Bjørnov

Jan Eggum

Ragnar Olsen

Daniela Reyes avsluttet konserten med ULD, Marie Løvås, Erik Sollid og Sander Nordahl

Maj Britt Andersen med Geir Holmsen og Daniela Reyes

Stipendmottakere høsten 2025

Vi er svært glade for å kunne dele at vi nå har valgt ut mottakere av årets stipender hos Norsk Viseforum.

I første omgang deler vi ut stipend gjennom tre ordninger: Visestipendet, Turnéstipendet og Plusstipendet, alle etablert for å styrke, utvikle og anerkjenne viseartister i ulike faser av kunstnerskapet.

🌿 Mottakere av Visestipendet 2025:

• Lars Hagane Lokander

• Eir Vatn Strøm

• Emma Snoen

• Gaute Einebakken

Lars Hagane Lokander med bandet Bror. Foto: Regine Westgaard

🚐 Mottakere av Turnéstipendet 2025:

• Symre

• Hanna Skjerdal

• Jakob Nordli

Jakob Nordli og bandet Leirblaa mottar turnestipend.

🌟 Mottakere av Plusstipendet 2025:

• Erik Lukashaugen

• Jørn Simen Øverli

• Odd Nordeide & Vega Lind

Odd Noreide og Vega Lind mottar Pluss-stipend!

🌟 Mottakere av støtte (økt deltakelse) 2025:

• Viseklubben Geiga
• Fyllingsdalen Viseklubb
• Trondheim låtskriverklubb
• Foreninga Kulturslottet
• Josefine Visescene

Kråkeslottfestivalen mottar både klubbstipend og frifond-midler for under 26 tiltak. Her er Eirik Vilgren og Pål Moddi Lue fra festivalledelsen.

🌟 Mottakere av frifond 2025:

• Viseklubben Geiga - Naustfestivalen
• Bergedal gård - U26 tiltak
• Viseklubben Spelt - Ungdomskonserter
• Viseklubben Spelt - Jubileumsmarkering
• Foreninga Kulturslottet - Teknikerprosjekt for unge
• Fyllingsdalen viseklubb - Absolutt Barnas Lollipop musikal • Hersleb Visekollektiv -Unge voksne og ungdom
• Trondheim låtskriverkurs - kurs
• Foreninga Kulturslottet - Kråkeslottfestivalen: Ungt Blod (for unge 6–16 år) • Josefine Visesommer

🌟 Mottakere av klubbstipend for 2025:

• Viseklubben Spelt og Ulabrand - samarbeid om konsert med Gatehouse
• Vestnorsk Viseforum - låtskrivercamp. Samarbeid i region vest.

Vi gratulerer alle mottakerne varmt, og gleder oss til å følge deres videre arbeid!

Takk også til alle som søkte, nivået var svært høyt, og vi er imponert over kvaliteten i årets søknader.

Månedens artist desember: Martin Hagfors

«Arbeid, stahet, arbeid, fokus, arbeid, lekenhet, arbeid og ydmykhet over at jeg kan holde på med det jeg gjør.»

— Martin Hagfors

Foto: Hilde Honerud

Med hundrevis av låter bak seg og et kunstnerskap som spenner fra folketoner til pop, viser Martin Hagfors en sjelden kombinasjon av lekenhet, arbeidsmoral og fryktløs utforskning. Månedens artist skriver fortsatt med samme nysgjerrighet som da han begynte, drevet av lyst, livets omveltninger og en urokkelig vilje til å følge sangene dit de vil. I sitt nye album Folk-a-dots lar han Valkyrien Allstars åpne opp materialet på nytt, og resultatet er et musikalsk møte som både røre.

Du har skrevet hundrevis av låter på tvers av sjangre, uttrykk og formater. Hva er det som driver deg til stadig å skrive nye sanger?

Å skrive sanger for meg er stort sett lystbetont og noen ganger terapeutisk. Jeg liker å rote rundt på gitaren, noen ganger på piano, skrive ned tanker, fraser, historier, få delene til passe sammen og etter hvert få et eget liv. Jeg har aldri opplevd skrivesperre, men går ofte lange perioder uten å bli ferdig med noe som helst. Ideer derimot, spiller jeg inn jevnlig. 

Noen låter blir drevet frem av følelser, nylig skrev jeg to låter umiddelbart etter et selvmord i familien. Jeg går gjennom alle låter og ideer veldig strengt i etterkant, jeg spiller inn og fremfører kun låter jeg selv liker.

Foto: Hilde Honerud

Vil du ta oss gjennom hvordan en låtskriveprosess kan se ut for deg?

Jeg har ingen mal jeg følger, i alle fall ikke bevisst og prosessen er ikke så viktig, men den rutinen jeg følger mest nå for tiden, er å spille og synge, se ut av vinduet, leke med melodilinjer, riff og igrunnen bare se hva som skjer. Kommer jeg opp med noe jeg liker, lager jeg en skisse, en demo. 

Iblant kommer jeg langt, andre ganger blir skissen liggende en stund før jeg evt. går videre med låta. 

En annen innfallsvinkel er å skrive noe jeg trenger til et album, om jeg for eksempel trenger noe up-tempo, folky, poppa osv. 

Når jeg skriver tekster for andre, lar jeg stemningen jeg oppfatter i musikken trigge tematikk. Jeg vil også at artistene får et eierskap til tekstene, og vi prater sammen om hva de ønsker å formidle, hva de har opplevd, hva de drømmer om, hva de opplever i livet, i kjærligheten osv. 

Du er aktuell med albumet Folk-a-dots, der sangene blir løftet inn i et nytt univers gjennom samarbeidet med Valkyrien Allstars-gjengen: Martin Langlie, Tuva Syvertsen og Erik Sollid. Hvordan opplevdes det å se sangene dine bli «knadd» på nytt, og var det noe i prosessen som rørte deg spesielt? 

Veien blir til mens jeg går. Ideen til Folk A Dots fikk jeg under arbeidet med å «samle alle eggene»:  jeg flyttet nesten all musikken min over til en ny distributør, Tiger/Diger. 28 album har det blitt etter hvert, og brorparten er hos dem nå. I prosessen med å laste opp musikken fikk jeg et stor kick av min nye frihet, noe jeg misbrukte så godt jeg kunne ve å forandre rekkefølge på gamle plater, kaste låter jeg ikke likte og så hadde jeg stor glede av å kuratere tidligere arbeid. En lang og gøyal prosess!

I alt arbeidet fant jeg et mønster av låter jeg oppfatter som folkemusikk, enten på grunn av melodiføring, eller fordi jeg ser teksten som en slags skillingsvise. 

Jeg snakket med Valkyrien Allstars, og vi ble enige om å lage en plate basert på dette materialet. Jeg spilte inn 25 enkle demoer og de fikk velge hvilke låter de ønsket å spille inn. 

Jeg ble beveget av å høre deres unike sound og tolkninger av materialet mitt, og jeg var åpen for både omstrukturering og omskrivinger av sanger. Jeg tror nok at det slapp løs den kanskje fineste sangen på plata, Linchpin. Underveis i arbeidet med akkurat denne sangen var det like før jeg kastet inn håndkleet,  jeg ble gærn av alle versjonene, men ti poeng til re-writes! 

Du har vært uvanlig generøs med materialet ditt, både overfor produsenter, arrangører og andre artister. Hva krever det av deg å gi slipp på låtene dine?

Erfaring. 

Om jeg involverer andre, ønsker jeg å høre bidragene deres, jeg vil at de skal skinne. Kompromisser gir ofte et kjønnsløst resultat,  og jeg vil lage noe hverken de eller jeg hadde klart på egen hånd. 

Akkurat denne innstillingen fikk fritt spillerom på plata Producers, Politics and Passion, der ti produsenter fikk en låt hver de kunne gjøre hva de ville med. 

Jeg skrev sangene og synger på dem alle og resultatet ble, slik jeg hører det, overraskende homogent, selv med så ulike produsenter og musikere som Anne Lise Frøkedal, Jenny Hval, Susanna, Nikolai Hængsle, Erlend Mokkelbost, Morten Qvenild, Knut Reiersrud, Knut Schreiner, Cato Thomassen og Anders Tjore.

Du har en imponerende karriere – hva vil du si er hemmeligheten bak en lang og fruktbar artistkarriere? 

Arbeid, stahet, arbeid, fokus, arbeid, lekenhet, arbeid og ydmykhet over at jeg kan holde på med det jeg gjør.

Albumcoveret til albumet Snydelig med Meg og Kameraten min fra 2017.

Hvordan har livet som artist endret seg for deg gjennom karrieren, både som låtskriver og utøver? 

Karrieren min er påvirket av alt jeg har drevet med etter videregående egentlig. Musikk og lyrikk har bestandig vært der, men veien frem til et levebrød har vært lang, veldig lang. Jeg har jobbet som pleiemedhjelper, bygningsarbeider og drosjesjåfør, jeg var lydmann i USA; en 25 åring bak spakene for artister som Astor Piazzola, Sun Ra, Tracy Chapman, Etta James, Les Paul, Bill Monroe,  Stan Getz, Mose Allison, Gil Scott Heron og mange, mange andre. Jeg var lydtekniker på Det Norske Teateret i mange år, og samarbeidet med blant andre Arne Nordheim.

Så fikk jeg publiseringskontrakt med Polygram, og litt etter litt en overgang til en inntektsgivende artistkarriere midt oppi familieliv med to snydelige barn. 

Siden har jeg hatt lange og gode samarbeid med andre, som Erik Johannessen, Lars Horntveth, Lars Håvard og Aslag Haugen, Håkon Gebhardt, og jeg har skrevet fine ting med Ellen Andrea Wang, Ida Jenshus, Øystein Greni, The National Bank og flere andre.

Hvis du måtte beskrive dette kapittelet i ditt kunstnerskap med én setning, hva ville det vært? 

Small is beautiful. 

Månedens artist November: Ingebjørg Bratland

«Ein blir aldri utlært, og det finst alltid nye ting å lære og nye vegar å gå. Eg prøver å ta vare på den kjensla av nysgjerrigheit og glede, sjølv når det krev ein del innsats.»

— Ingebjørg Bratland

Foto: Astrid Waller

Som en av landets mest markante stemmer har Ingebjørg Bratland sunget seg inn i norsk musikkliv med en sjelden kombinasjon av nærhet, fortellerevne og melodisk fingerspissfølelse. Hun startet i folkemusikken, men har gjennom årene utviklet et uttrykk som står stødig i skjæringspunktet mellom visetradisjon, pop og lyrisk formidling, alltid med det umiskjennelige Bratland-preget. Med låter som «Ingen som du», «Fordi eg elskar deg», «På avstand» og «Ljos» har hun skapt sanger og oversettelser som oppleves som viktige fortellinger, og som har fått et stort publikum til å lytte, kjenne seg igjen og bli berørt. I dette intervjuet møter vi en artist som er like mye en visesanger som popmusiker: en formidler som søker ærlighet, og som henter inspirasjon fra både uro, glede og de små øyeblikkene som setter seg fast. Hun deler tanker om arbeidet i The Voice, om samarbeidet med Odd Nordstoga, og om hvorfor røttene i folkemusikk og fortellertradisjon fortsatt er grunnmuren som gjør at hun tør å utvikle seg, utforske nytt og holde fast ved det ekte.

Når kjenner du at du har noe du må skrive om, finnes det et spesielt øyeblikk eller en følelse som setter det hele i gang?

For meg kan det kome frå mange kantar. Oftast er det ein film, ein serie, andre songar eller bøker som set i gong noko, ikkje nødvendigvis handlinga i seg sjølv, men ei stemning eller ein setning som heng seg fast. Kjensler er så mangt, og nokre gonger kjenner eg berre eit lite drag av noko. Ei uro, ei glede, eit minne, og då veit eg at det er noko eg må utforske. Ofte må ein berre setje seg ned og skrive, prøve seg fram, og sjå kvar det fører.

Du er dommer i neste sesong av The Voice, hvordan har det vært å sitte på den andre siden av scenen? Og hva har overrasket deg mest med deltakerne eller produksjonen?

Det å vera mentor i The Voice er ei heilt ny rolle for meg. Det er krevjande å skulle gje alle deltakarane gode og konstruktive tilbakemeldingar. Det er eit utruleg høgt nivå på alle som har meldt seg på i år. Det er også fascinerande å sjå og høyre kor mykje nerver har å seie for prestasjonane. Det kan like gjerne bikke til å vera ein fordel som ei ulempe. Alle i The Voice-produksjonen er svært dyktige på kvart sitt felt, med høg kompetanse innan musikk og det å lage god TV. Det er gjevande og lærerikt å få lov til å vera ein del av The Voice.

Foto: Astrid Waller

Du har gjort store prosjekter med både KORK og Odd Nordstoga. Hvordan går du frem når du skal planlegge «det neste steget» etter sånne høydepunkter?

Eg er ei som tek alle prosjekt like seriøst og gler meg over det der og då. Når det er ferdig, tenkjer eg sjeldan på korleis eg skal «toppe» det. Men med det sagt har eg alltid fleire prosjekt som ligg og surrar i tankane, og det er mykje eg framleis har på hjartet som eg ikkje har fått utforska enno. Eg vil lage musikk som både overraskar meg sjølv og treff folk på ein ekte måte. Eg ynskjer også å samarbeide med nye folk eg ikkje har jobba med før. Eg vil fortsetje å utfordre meg sjølv og prøve nye ting, både musikalsk og i måten eg fortel historiar på. Samstundes må eg ærleg innrømme at eg er ganske lite ambisiøs; eg jaktar ikkje store hitar og kjempesuksessar. Eg vil fyrst og fremst utfordre meg sjølv, leike med nye uttrykk og prøve nye ting, både musikalsk og i måten eg fortel historier på.

Du og Odd har en helt spesiell klang sammen, både musikalsk og menneskelig. Hva tror du gjør at det fungerer så godt mellom dere?

Det er klart at Odd og eg kjem frå det same, på eit vis. Me har liksom trødd i det same jordsmonnet heime i Vinje, og det har sett avtrykk i oss begge. Folkemusikken har òg alltid vore ei referanseramme for oss. Eg var jo også stor fan av Odd lenge før me byrja å jobbe saman. Eg song mykje med han ved å høyre på og digge musikken hans frå eg var seks år gamal, så det var nok ei slags musikalsk kjensle av å kjenne kvarandre frå før. Det kjennest som å koma heim når eg musiserer med Odd. Det er trygt, nært og gjenkjenneleg. Og så er Odd framleis ein eg ser opp til, både som menneske og musikar. Han er også ein god ven, ein eg stolar på. Det gjer nok at samarbeidet fungerer så godt, at det er både tillit, respekt og ei felles forståing av musikken.

Tidligere har du fortalt at du avlyste flere plateprosjekter før din platedebut. Hva lærte du av den perioden, og hvordan har det preget deg som artist?

Det var ein periode der eg var ung og usikker. Eg var på den tida, og er framleis, veldig sjølvkritisk. Men den fyrste tida, før eg hadde gjeve ut noko musikk, tvilte eg mykje på meg sjølv og på det eg heldt på med. Samstundes lærte eg mykje om kva eg eigentleg vil, og kva slags musikk som kjennest ekte for meg. Det har prega meg som artist ved at eg i dag tør å vera meir ærleg og tålmodig i prosessen. Eg har lært at det ofte er betre å vente og la noko modnast, enn å presse fram noko som ikkje heilt sit. Eg er utruleg glad og takksam for at det blei Heimafrå med Odd som blei mitt debutalbum. Eit album der folkemusikken var utgangspunktet, det er trass alt der eg starta, og det er det eg kjem frå.

Hva drømmer du om å få til fremover, er det noe du fortsatt har på hjertet som du ikke har fått gjort ennå?

Nei, eg drøymer vel berre om å få lov til å halde fram med det eg gjer. Eg er heldig som får leve av musikken. Å prøve å lage ting som kjennest ekte, og å få dele det med andre. Det er sjølvsagt tidvis litt slitsamt å heile tida drive seg sjølv framover, slik ein må som frilansmusikar. Men samtidig er det òg det fine med denne jobben: Ein blir aldri utlært, og det finst alltid nye ting å lære og nye vegar å gå. Eg prøver å ta vare på den kjensla av nysgjerrigheit og glede, sjølv når det krev ein del innsats.

Folkemusikken har vært en tydelig del av identiteten din helt fra starten. På hvilken måte preger den fortsatt hvordan du tenker og skriver musikk nå?

Folkemusikken har alltid vore som ein slags grunnmur for meg. Ho har lært meg å lytte og å vera nær det enkle og ekte, å sjå verdien i forteljingar og melodiar. Formidling er viktig i folkemusikken, og det er viktig for meg og musikken min. Når eg skriv musikk i dag, tenkjer eg ofte på det: korleis ein kan formidle kjensler og historiar på ein direkte og ærleg måte, samstundes som ein kan eksperimentere og finne si eiga stemme. Folkemusikken gjev ei slags rotfesting for meg, som gjer at eg tør å ta sjansar.

Bli klar for desember med denne nydelige fremføringen til Ingebjørg Bratland.

Søk våre stipender: Visestipendet, Turnéstipendet og Plusstipendet

Fjorårets mottakere av stipender. Foto fra oppe til venstre: Papole Khaki av Silje Askheim Eriksen, Vera Sonne, Håkon Stubberud av Henriette Fyrst.

Stipender høsten 2025

Vi har gleden av å lyse ut ulike stipender hos Norsk Viseforum i høst: Visestipendet, Turnéstipendet, og vårt tiltak for å gi en klapp på skuldra til veteranmedlemmene våre: Plusstipendet.
Alle stipendene krever personlig, direktemedlemskap hos oss (ikke via klubb).
Søknadsfrist: 17. november 2025.

Visestipendet

Norsk Viseforum deler årlig ut fire stipend à kr 10 000 til våre personmedlemmer.

Krav til søknaden:

• Gyldig personmedlemskap i Norsk Viseforum

• Stipendet skal brukes til produksjon og/eller fremføring av egen musikk

• Mottaker forplikter seg til at Norsk Viseforum kan publisere om bruken av stipendet i våre kanaler (nettside, SoMe)

• Kort statusrapport skal sendes til NVF senest 3 måneder etter prosjektslutt

👉[Les mer og søk Visestipend HER] https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSf8B01XLXuJs5r7bAQdSs5HcD55g_rc4Jw25F4GA3-varN_Cg/viewform

Plusstipendet

Plusstipendet ble opprettet i 2024, og er rettet mot medlemmer som har fylt 50 år innen utgangen av 2025. Det deles ut tre stipend à kr 10 000.

Formål:
Stipendet skal bidra til utvikling av mottakeren.

Eksempler på bruk:

• Kurs eller seminarer

• Konserter (holde egne eller delta på)

• Innkjøp av instrument, opptaksutstyr eller annet relevant utstyr

• Reise til visearrangement eller nettverkssamling

• Innspilling eller skriving av nytt materiale

Søknaden må inneholde:

• Kort beskrivelse av prosjektet

• Enkelt budsjett

• Kort presentasjon av søker (lenker kan inkluderes)

• Kort tekst + bilde i grei oppløsning, til publisering ved eventuell tildeling

👉 [Les mer og søk Plusstipendet HER]

https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSfQE3ESGXG4ZdybfqRCw7IZtLCrgSSbaJECwUfTng_LzgutSQ/viewform

Turnéstøtte

Norsk Viseforum deler ut fire turnéstipend à kr 10 000.

Krav til søknaden:

• Gyldig personmedlemskap i Norsk Viseforum

• Turneen må bestå av minst fire konserter

• Søknaden må inneholde beskrivelse av søker, turné og enkelt budsjett

👉 [Les mer og søk Turnéstøtte HER]

https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSf2OK2QQ6L-xpmIi48iLx56KaA1LJ8P0ccGXu1W85oM_wyoTg/viewform

Låtskriverkurs med Sondre Lerche i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim i høst

Vi har gleden av å invitere til låtskriverkurs med selveste Sondre Lerche i fire byer denne høsten: Oslo 8. november, Trondheim 15. november, Bergen 22. november. og Stavanger 29. november, Her blir det rift om plassene, og påmeldingen kan du gjøre her!

Foto: Isabell N Wedin

Sondre Lerche har siden debuten i 2001 vært en av Norges mest anerkjente artister. Han har gitt ut kritikerroste album, laget filmmusikk, turnert verden over og gjestet store TV-show i USA. Avatars Of Love (2022) ble omtalt som et av tidenes beste norske album. I 2025 fylte han Operaen med en storslått retrospektiv forestilling, hyllet av både publikum og kritikere.

Påmelding koster 250 kr for medlemmer, og 700 for ikke-medlemmer.
Påmeldingsavgiften inkluderer enkel servering og kaffe/snacks gjennom kursdagen.

Medlemskap er åpent for alle og koster 400 kr i året (50 kr i året om du er under 26 år).

Meld deg inn her: https://viseforum.no/bli-medlem-2

Medlemskap gir tilgang på eksklusive låtskriverkurs og andre kurs, ulike stipender m.m.

Kursene er støttet av Musikkens studieforbund og Frifond.

Kurset i Oslo er i Møllergata 39 i lokalene til Norsk Musikkråd fra kl. 11-16 den 8. november.

Meld deg på kurset i Oslo HER!

Kurset i Trondheim er hos Musikkbyen Trondheim den 15. novemeber kl. 12.30-17.30.

Meld deg på kurset i Trondheim HER.

Kurset i Bergen er den 22. november fra 10.30-15.30 i Fosse-stova på Litteraturhuset i Bergen:

Meld deg på kurset i Bergen HER.

Kurset i Stavanger er på Litteraturhuset i Stavanger den 29. november,

Meld deg på kurs i Stavanger her.

Norsk Viseforums støtteordninger for viseklubber

Flere av støtteordningene våre for viseklubbene har søknadsfrist 17. november: Frifond, oppstartsstøtte, samarbeidsstøtte og Økt deltakelse. Les om de ulike ordningene, og søk her.

Foto fra Kråkeslottfestivalen av Øyvind Aronsen

SAMARBEIDSSTØTTE:

Formålet med ordningen er å fremme tettere samarbeid på tvers av Norsk Viseforums medlemslag.

Arrangørklubber kan søke om støtte opp til 10 000 kr til samarbeid på tvers av arrangørklubber i Norsk Viseforum. Det er satt av 20 000 kr til dette. Arrangørklubbene er de som er konsertarrangører.

Utøverklubber kan søke om støtte opp til 5000 kr for samarbeid på tvers av utøverklubber i Norsk Viseforum. Det er satt av 10 000 kr til dette. Utøverklubber er klubbene som har fokus på samspill.

Les mer og søk HER.

OPPSTART AV VISEKLUBB:

Det å drive viseklubb er en givende og spennende mulighet, både til å bygge opp en scene, men også til å bygge opp et miljø av låtskrivere og formidlere.

Norsk Viseforum har besluttet å opprette en ny ordning for oppstart av viseklubber som er åpne for alle, men som likevel har et fokus på unge under 26 år . Fokuset på unge under 26 år har bakgrunn i sentrale støtteordninger som Frifond som er viktige finansieringskilder. 

Vi er opptatt av at visa skal videreutvikle seg, og at vi skal rekruttere inn nye ressurspersoner og klubber til det rike og mangfoldige miljøet vi har over det ganske land. Med et stort antall av ulike viseklubber bygger vi synergier og en solid og god fremtid for sjangeren som vi brenner for - visa.

For å søke om midler til oppstart av ny viseklubb:

Les mer og søk HER.

ØKT DELTAKELSE:

Formålet med ordningen er å bidra til å inkludere barn og ungdom som faller utenfor på grunn av sosial ulikhet og sosioøkonomiske årsaker, samt å holde foreldrebetalingen og aktiviteter som er kostnadsdrivende nede.
 
Midlene skal gå til lokale lag og foreninger og deres aktiviteter. Hensikten er å bidra til økt deltakelse og inkludering av barn og unge i eksisterende aktivitet.

Les mer og søk HER.

FRIFOND:

Norsk Viseforum har besluttet å fordele Frifondmidlene våre fra Frifond Organisasjon gjennom søknader fra våre medlemsklubber. Dette tar over for fordeling etter antall medlemmer under 26 år, som vi tidligere har hatt som fordelingsprinsipp. Midlene skal gå til aktivitet og prosjekter som retter seg særlig mot unge under 26 år.

Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges frivillige aktivitet og deltakelse lokalt, både gjennom frivillige organisasjoner og frittstående grupper og foreninger. Ordningen skal bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå i hele landet.

Les mer og søk HER.

Helgens låtskrivekurs i Longyearbyen og Tromsø

Denne helgen arrangerte Norsk Viseforum låtskrivekurs både i Longyearbyen og Tromsø.

God stemning med kursdeltagere og kursholder Daniel Kvammen på Svalbard! I samarbeid med Norsk Viseforum, Svalbard Adventures, Svalbard Buss og Taxi, Longyerbyen Kulturhus, Tio Monchos

For en inspirerende helg i nord.
Vi inviterte til låtskrivekurs i både Longyearbyen og Tromsø, hvor Daniel Kvammen og Trygve Skaug delte sine erfaringer som tekstforfattere og komponister.

Kursene passet både nybegynnere og viderekomne låtskrivere som ønsket nye verktøy og inspirasjon i sitt eget arbeid, og responsen var svært god.

Foto: Kaja Bremnes. Trygve Skaug i full sving i Tromsø

Vi er også glade for å se så mange unge og nysgjerrige låtskrivere som deltok. Den yngre generasjonen gir visekunsten nytt liv, og sørger for at tradisjonen fortsetter å utvikle seg, sterk, relevant og full av uttrykk.

Tusen takk til alle som bidro til en musikalsk og minnerik helg i nord.

Intervju med Ingrid Bjørnov

Ingrid Bjørnov om å skape en lang karriere

Foto: Thea Paulsrud. Administrasjonen i Norsk Viseforum med Ingrid Bjørnov. F.v. Natalie Sandtorv, Liv Bakke Kvinlog, Ingrid Bjørnov og Kaja Bremnes.

“Det er det jeg ønsker å formidle til andre som har en plan: Det er ikke sikkert den planen går inn, men det kan godt hende plan B ender med å bli en bedre løsning.” - Ingrid Bjørnov

Vi hadde den store æren av å få besøk av selveste Ingrid Bjørnov på kontoret en dag i oktober. En lunch som gled over i et intervju ført i pennen av Thea Paulsrud fra Musikkontoret. Intervjuet i sin helhet kan du lese her. Og det anbefaler vi at du gjør. For dette ble et sjeldent innblikk inn i en karriere som er like rik som den er inspirerende.

Forrige uke sto hun på scenen som en av flere bautaer på vår Jubileumskonsert på Gamle Logen i Oslo. En kveld vi sent vil glemme. Ingrid Bjørnov er også i disse dager på turne med Øystein Sunde, og på nyåret er hun klar med ny soloforestilling med premiere på Chat Noir 28.januar.

Det er ikke gitt at noen som slår gjennom i voldsom fart som 16-åring, skal kunne skape seg en livslang karriere av musikken. Men Ingrid Bjørnov har gjort det.

Hvordan har hun fått det til? Hvilke tanker har hun om fornyelse, erfaring og bransje i endring? Og, hva har blitt løsningen når lommeboka har skrantet?

I dag har Bjørnov en håndfull pågående samarbeid; i skrivende stund er hun midt i en turné med Øystein Sunde, og i innspurten opp mot eget soloshow. Det har premiere 28. januar på Chat Noir, med tittelen «Bjørnov tar det piano».

Foto: Thea Paulsrud

Mye har blitt til på veien

Gjennom karrieren har hun vært soloartist, komponist, kapellmester og arrangør for teater og TV, og i tillegg til Dollie de Luxes elleve utgivelser kan hun skimte med tre soloalbum, fem show, og fire bøker. Også må vi ikke glemme de mange andre samarbeidene, som med Bjørnovs ord er «litt mindre systematiske, men like kjære». Slik som samarbeidet med Kari Slaatsveen, eller med Kåre Conradi.

Selv mener hun at mye har blitt til på veien.

— I mitt liv kom det en sjanse da jeg var femten, og jeg hadde bare så vidt begynt på videregående, og «nei, kanskje jeg skal gjøre ferdig først og sånn», og «hadde det vært lurt?». Også tok vi den sjansen. Og de sjansene; du får aldri strukturert dem. Men jeg ville bli Benny Anderson, Benedicte Adrian og jeg ville bli ABBA, og de fleste har jo hatt et avspark via en artist de bare har elsket.

Les hele intervjuet hos Musikkontoret:

Nordisk visetreff på Särö

Fellesskap, fag og feiring!

For en inspirerende helg på Nordisk Visetreff på Särö!
Vi deltok i et tettpakket program med konserter, fagseminar, krokspill og årsmøte i Nordvisa. En helg fylt med musikk, samtaler og samarbeid på tvers av Norden.

Høydepunktet for mange var utdelingen av Svenska Vispriset 2025, som i år gikk til Maud Lindström, visesanger, låtskriver og leder for Nordiska Visskolan i Kungälv.

Juryen trekker fram hennes evne til å berøre på dypet, både som artist og som inspirator for en ny generasjon visekunstnere:

”Årets pristagare av Svenska Vispriset är en berättare och det hon berättar stannar kvar. Det är ärligt, naket, vackert. Personligt och allmänmänskligt tidlöst. Hennes klara, okonstlade stämma får direkt tillträde till lyssnarens inre och efterlämnar en ton av livets svärta och skönhet. Sedan 2018 har hon varit ledare för Nordiska Visskolan där hon med skarp blick för potential och originalitet hjälper sina elever att förädla det egna uttrycket. Vår pristagares avtryck syns i en växande skara visartister som bär traditionen vidare och samtidigt utmanar den, med humor, skärpa och personliga uttryck. Genom hennes engagemang lever visan vidare – förnyad, fördjupad och full av kraft.” – Juryn för Svenska Vispriset 

Maud Lindström slo gjennom tidlig på 2000-tallet med sine særegne og poetiske viser, kjent for sitt direkte uttrykk, sin humor og sitt mot til å sette ord på både hverdagen og samfunnet. I år, tjue år etter debutalbumet Strategivisor för kärlekskritiker, har hun gitt ut den etterlengtede oppfølgeren Du får gå.

Vi er også ekstra glade for å se så mange unge visekunstnere til stede på årets treff. Den yngre generasjonen tilfører nye perspektiver, energi og uttrykk, og er helt avgjørende for å fornye og føre visetradisjonen videre i årene som kommer.

Takk til alle deltakere og arrangører for en helg som virkelig viser hvorfor visekunsten står så sterkt i Norden! 

Velkommen til Kulturdebatten 2025

Velkommen til Kulturdebatten 2025 21.10 kl 9 på Gamle Raadhus Scene! Debatten strømmes også live.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery deltar i en samtale om statsbudsjettet, og det blir kulturpolitisk debatt med stortingspolitikere. 

Debatten kan følges via strømming HER.

Paneldeltakere:

Lubna Jaffery (Ap)

Morgan Langfeldt (FrP)

Haagen Poppe (H)

Torbjørn Bergwitz Lauen (Sp)

Hans Ole Rian (SV)

Moderator: Veslemøy Østrem, sjefredaktør i Alltinget

Tema:

Regionale kulturfond – halvert fra 2025 til 2026?

Norsk kulturfond – enda et år uten styrking?

NOU-høringen – hvordan vil dette tas tak i i 2026?

Forskrift for bruk av spillemidlene til kulturformål

Momskompensasjonsordningen

Kulturdebatten arrangeres av Arrangørforum:

Norsk jazzforum, nyMusikk, :Klassisk FolkOrg - organisasjon for folkemusikk og folkedans Norsk Viseforum Norske Kulturarrangører Norske kulturhus og Norsk Bluesunion (NBU) - Norwegian Blues Union

Skuffende kulturbudsjett for 2026

– Statsbudsjettet for 2026 er en stor skuffelse for det brede musikkfeltet vi i Norsk Viseforum er en del av. Kuttet i de regionale kulturfondene – fra 75 til 40 millioner kroner – skjer bare ett år etter at ordningen ble opprettet, og setter et alvorlig spørsmålstegn ved regjeringens vilje til å bygge kultur nedenfra.

Kommentar fra Liv Bakke Kvinlog, daglig leder i Norsk Viseforum:

For oss som jobber med viseklubber, utøvende artister og arrangører over hele landet, var de regionale kulturfondene et etterlengtet løft. Endelig fikk vi en ordning som anerkjente og styrket det tette samspillet mellom det frivillige og det profesjonelle – på små og store scener, i bygd og by. Ordningen ga håp om mer aktivitet, bedre samarbeid og større geografisk og sjangermessig mangfold. Nå svekkes dette fundamentet før det i det hele tatt er etablert.

Kuttet rammer særlig de små klubbene, lagene og festivalene – de som bærer visekulturen fram og skaper viktige møteplasser for både etablerte og nye stemmer. Når fylkeskommunene nå får betydelig mindre midler å fordele, blir det vanskeligere å realisere konserter og prosjekter som engasjerer lokalt og bygger regional identitet.

Samtidig ser vi at Norsk kulturfond igjen ikke får en reell styrking, til tross for klare anbefalinger fra Kulturdirektoratet. Det frie musikkfeltet opplever et økende søknadstrykk, men mangler midlene som trengs for å møte aktiviteten og behovene som finnes i feltet. Det gjelder også viseartister, som ofte står utenfor de store institusjonene, men like fullt leverer høy kvalitet, nyskaping og kunstnerisk utvikling.

Regjeringen sier at de vil styrke det frie feltet og bedre kunstnernes levekår, men dette budsjettet gjør det motsatte. Det vi trenger, er ikke bare fine ord, men konkrete og forpliktende tiltak for å sikre bærekraftige rammer for både arrangører og artister.

På den positive siden er det gledelig at momskompensasjonsordningen nå foreslås fullt ut finansiert. Det gir bedre vilkår for det frivillige kulturlivet – også for våre medlemsklubber og arrangørledd som ikke er momspliktige, men som likevel bærer store kostnader. Dette er et viktig og riktig tiltak, og vi anerkjenner regjeringen for det.

Men som helhet er dette budsjettet preget av lav ambisjon på kulturens vegne. Det som trengs nå, er et tydelig løft for hele musikk-Norge – for samspillet mellom frivillighet og profesjonalitet, for lokal og regional aktivitet, og for det brede sjangermangfoldet vi vet publikum ønsker og trenger tilgang til.

Norsk Viseforum forventer at Stortinget tar ansvar og sørger for:

• At de regionale kulturfondene videreføres med minimum 75 millioner kroner

• At det legges en opptrappingsplan for de regionale kulturfondene fram mot 2028

• At Norsk kulturfond styrkes vesentlig – i tråd med anbefalingene fra Kulturdirektoratet

• At midlene prioriterer ideelle og frivillige arrangører og kunstnere i det frie feltet

Visekulturen er en bærer av språk, historie, identitet og nye stemmer. Den lever i samspillet mellom det lokale og nasjonale, mellom frivillige ildsjeler og profesjonelle kunstnere. Skal dette feltet fortsette å blomstre, må det tas politisk ansvar – nå.

JUBILEUMSKONSERT I GAMLE LOGEN 28.OKTOBER!

FOTO: STIAN ANDERSEN

Norsk viseforum nærmer seg stordag – 50 år med visemusikk og kulturliv i Norge! For å feire dette, arrangerer vi en stor jubileumskonsert på flotte Gamle Logen i Oslo den 28. oktober i år, og vi ville veldig gjerne invitere alle visevenner til storslått feiring. Gjennom konserten vil vi feire visa som sjanger.

Konserten vil bli en helaften som hyller visekunstens betydning i vårt kulturliv, med etablerte artister og unge talenter som sammen skaper en spennende og levende musikkopplevelse.

Målet er å samle mange av de viktigste stemmene fra den norske visescenen på scenen denne kvelden, og vi har mange gode navn med oss allerede.

FOTO: NINA DJÆRFF

Jan Eggum - har en karriere som spenner over flere tiår hvor han har skapt en imponerende katalog av sanger som berører hjertet og reflekterer over livets opp- og nedturer. Med hans dyptgående tekster har han oppnådd en status som en av Norges mest respekterte og kjente artister og melankolikere.

FOTO: JO MICHAEL

Maj Britt Andersen - har vært med på å forme flere generasjoners musikalske oppvekst, og hennes barneplater står som kulturelle milepæler. Samarbeidet med Geir Holmsen og Trond Brænne har resultert i et rikt univers av musikk for barn, fylt av både humor, alvor og stor musikalitet – med klassikere som Folk er rare!,, Mitt hjerte er ditt og Ballongvisa som har satt dype spor i norske hjem. Med seg denne kvelden har hun Geir Holmsen.

Tre viselegender fra nord: Kari, Lars og Ola Bremnes står for flere av de aller største viseskattene vi har i Norge. Det er en stor glede for oss å lansere at de kommer, alle tre, til vår jubileumsfeiring.

Ingrid Bjørnov – Norges humorpianistinne som kombinerer virtuositet, humor og musikalske påfunn på en helt unik måte.

Kari Svendsen, Lars Klevstrand og Steinar Ofsdal – legendene som tar oss tilbake til På Stengrunn og viser hvorfor visebølgen fortsatt lever.

Trygve Skaug – visesanger og poet som treffer rett i hjertet med sterke tekster og nær formidling.

Tuva Syvertsen - kjent fra bandet Valkyrien Allstars. Hun er en av landets fremste artister, og en vokalist med særpreg. Hun tenker utenfor boksen og har en kreativitet av de sjeldne.

Moddi + Kajsa Balto – to stemmer som fornyer visen med samisk tradisjon, politisk kraft og moderne klang.

Daniel Kvammen – låtskriver og historieforteller som tar både vise- og popmusikken inn i nye retninger med energi og nærvær.

Daniela Reyes - har vokst opp i en musikerfamilie med en mengde instrument rundt seg. I en alder av 5 år begynte hun å spille trekkspill, og siden ble det både gitar, harmonium og sang. Som 11-åring skrev hun sine første sangtekster. I dag har hun en bred musikalsk palett med bakgrunn fra flere ulike sjangere, men hennes særegenhet ligger likevel i visesjangeren.

Marie Løvås - årets spennemannvinner for kategorien vise, og fjorårets Artiststipendvinner hos oss. Dette er Norges nye store stemme, og en artist som kombinerer tradisjonell låtskriving med moderne popmusikk på det vakreste vis! 

Ragnar Olsen -  viseartist og samfunnsengasjert musiker som bringer både humor og alvor inn i visetradisjonen. Ragnar Olsen er musiker, visekunstner, oversetter og dramatiker. Han har særlig markert seg som medlem av Boknakaran og for de mange oversettelsene til nordnorsk for teaterscenen.

Låtskriverkurs med Trygve Skaug i Tromsø 1. november

Vi har gleden av å lansere at Trygve Skaug holder nytt låtskriverkurs for oss den 1. november. Denne gangen på Tvibit i Tromsø. Forrige gang Skaug holdt kurs for oss var det stappfullt, og et veldig inspirerende og godt kurs. Her må dere sikre dere plasser!

Foto: Ganesh Foto

Trygve Skaug

Skaug er låtskriver, musiker og en av Norges mestselgende poeter. Tekstene hans deles

vidt og bredt. Diktsamlingene «Følg med nå» (2019) og «Ikke slipp» (2020) er alene

trykket i over 42 000 eksemplarer. Også senere samlinger, som «Hjemmekamp» (2020),

«Opprykk» (2021), «Dikt til navngitte menn» (2022), og «Jeg har venta sånn på deg»

(2024), har blitt oppsiktsvekkende suksesser. I 2024 utga han også juleheftet «Seine

natt».

Han var vokalist i bandet St Morritz siden oppstarten i 2006, men i 2012 gikk han solo.

Etter dette har han utgitt fire egne album, inkludert «Stor gutt» (2024) og julealbumet

«Seine natt desember» (2024). I 2017 ble han nominert til Spellemannprisen for albumet

«Sanger du skal få når jeg dør». Våren 2021 deltok han i TV 2s populære program Hver

gang vi møtes. Senere samme år ble han tildelt Bjørg Vik-prisen for «... evnen til å nå ut,

treffe og gi litterære opplevelser for mange med sine dikt. Ved bruk av nye

formidlingskanaler som Instagram og andre sosiale medier, har prisvinneren fått nye

generasjoner til å lese poesi.»

Påmelding koster 150 kr for medlemmer, og 600 for ikke-medlemmer.
Påmeldingsavgiften inkluderer enkel servering og kaffe/snacks gjennom kursdagen.

Påmelding gjøres HER.

Medlemskap er åpent for alle og koster 400 kr i året (50 kr i året om du er under 26 år). Derfor er medlemskap og rabatt på kurs billigere totalt sett enn kursavgift for ikke-medlemmer. Vi håper du vil bli medlem i vårt fine fellesskap!

Meld deg inn her: https://viseforum.no/bli-medlem-2

Medlemskap gir tilgang på eksklusive låtskriverkurs og andre kurs, ulike stipender m.m.

Kursene er støttet av Musikkens studieforbund og Frifond.

Kurset er et samarbeid mellom oss, Nordnorsk viseforum og Musikkontoret Nord.

Nytt album fra Daniela Reyes

Vi tok en prat med albumaktuelle Daniella Reyes, som også er en av våre tidligere Artiststipend-vinnere! Albumet som kom ut fredag 26.september har allerede mottatt fantastisk respons fra pressen, og nå venter slippturne i Norge!

Gratulerer så mye med plateslipp! Hvordan vil du beskrive det nye albumet ditt? 

 "La meg bli ditt gjemmested" startet på musikkhøgskolen, som en slags masteroppgave, der jeg skulle skrive utforskende popmusikk, fremdeles med finurlige, norske tekster og nær vokal. Jeg skulle videreføre mange estetiske virkemidler fra forrige plate, som å dyrke kjernen med vokal og tekst i sentrum, ha mye variasjon og dynamikk, i tillegg har tekstene fremdeles en melankolsk nerve. Men vi har også utfordret lydbildet mer enn sist, blant annet med lengre instrumentalstrekk og et par maksimalistiske høydepunkter.

Hvilken låt må vi høre først – og hvorfor? 

Vil jo helt klart anbefale å lytte til første låt på plata først og så neste, også videre resten av albumet, hehe. Men hvis du kun har tid til én låt akkurat nå, kommer det litt an på hva du liker. Vil du ha noe koselig og fint, kanskje "På tide å dra hjem" eller "Betenkningstid", liker du svært og episk "La meg bli ditt gjemmested", noe veldig sårbart "Bare å ringe."

Hva gleder du deg mest til når platen endelig er ute?

 Jeg gleder meg masse til å spille låtene live. Da vi spilte inn første plata hadde jeg spilt låtene masse på konserter allerede, og visste hvordan de "traff" folk, eller hva lytterne responderte på. Nå er omtrent all musikken helt ny, og vi har bare så vidt spilt noen av låtene på de siste konsertene våre. Det blir spennende å se hva som fungerer, og hvordan live-versjoner vi kan få til. 

Lars, Ola og Kari Bremnes til jubileumskonserten 28. oktober i Gamle Logen

Foto: Agnete Brun

LARS, OLA OG KARI BREMNES TIL VÅR JUBILEUMSKONSERT 28.10 I GAMLE LOGEN:

Foto. Øyvind Arvola

Endelig kan vi avsløre at søsknene Bremnes skal spille under vår jubileumskonsert i Gamle Logen 28. oktober! Rift om plassene er garantert – sikre deg billetter før det er for sent. Billettlink finner du nederst i denne posten.

Tre viselegender fra nord: Kari, Lars og Ola Bremnes står for flere av de aller største viseskattene vi har i Norge. Det er en stor glede for oss å lansere at de kommer, alle tre, til vår jubileumsfeiring.

Dette blir intet mindre enn legendarisk

Foto: larsbremnes.no

Fra før har vi sluppet følgende navn:

Ingrid Bjørnov – Norges humorpianist som kombinerer virtuositet, humor og musikalske påfunn på en helt unik måte.

Kari Svendsen, Lars Klevstrand og Steinar Ofsdal – legendene som tar oss tilbake til På Stengrunn og viser hvorfor visebølgen fortsatt lever.

Trygve Skaug – visesanger og poet som treffer rett i hjertet med sterke tekster og nær formidling.

Moddi + Kajsa Balto – to stemmer som fornyer visen med samisk tradisjon, politisk kraft og moderne klang.

Daniel Kvammen – låtskriver og historieforteller som tar både vise- og popmusikken inn i nye retninger med energi og nærvær.

Det er flere nyheter på vent – flere store navn slippes etterhvert.

BILLETTSALG:

https://melodypipe.com/…/jubileumskonsert-norsk-viseforum…

Månedens artist September: Oddny

«Når det gjeld namnet, hadde eg ei oldemor som heitte Oddny Elvira.
Ho var ei kul dame! »

— Iver Strand Senneset

Foto: Charlotte Skomsøy

Med røtter fra Bremanger og ti år med musikalsk lek i et gammelt hus, har Oddny vokst seg til å bli et av landets mest spennende nye band. I høst spiller de både på By:Larm og på en allerede spådd utsolgt konsert på Parkteatret i Oslo – før de legger ut på en omfattende Norgesturné. Juryen plukket dem ut blant hele 112 innsendte bidrag til Norsk Viseforums artiststipend, og med priser som Luttprisen og Frank Hammersland-prisen i bagasjen, følger de nå i fotsporene til tidligere prisvinnere som Marie Løvås, Daniela Reyes, Julie Henrikke og Randi Oline.

La oss starte helt fra begynnelsen – hvem er Oddny, og hva er historien bak navnet?

Vi er eit band beståande av fire unge karar med opphav i gamle trivselsfylket. Særleg har vi tilknyting til Bremanger, der to av oss har vakse opp, og vi i periodar flyttar saman i eit gammalt hus for å leike med musikk. Slik har vi drive på i over ti år no, faktisk! Når det gjeld namnet, hadde eg (Iver) ei oldemor som heitte Oddny Elvira. Ho var ei kul dame! 

Dere har allerede mottatt flere priser i år (Luttprisen, Frank Hammersland-pris og vårt Artiststipend) gratulerer så mye! Hvordan oppleves det, og hva tror du slike anerkjennelser kan bety for bandets videre vei?

Aldeles kjempestas! Det er alltid kjekt når andre enn oss sjølve meiner at det vi held på med er bra! Positiv merksemd er naturlegvis gunstig på mange vis, og kronene kjem til å komme godt med når vi skal realisere planane vi har framover! Vi er høgst takksame!

Foto: Charlotte Skomsøy

Låta deres «Oktober, Bergen by» er en fantastisk vakker perle (som vi har hørt masse på, forresten) – kan du fortelle litt om historien bak låta, og hvorfor du tror den har truffet en nerve hos det norske folk?

Fest og moro er moro når ein er nokon lunde happy i utgangspunktet. Elles kan det bli trasig. Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i å vere dum og full og lei av seg sjølv, og i å glo ned i skoa sine mens ein brekker seg og tenkjer på ting ein ikkje hadde trengt å seie og gjere. Så er det jo ei god innspeling òg, då. Det gjorde vi hos den framifrå Kai Worley.

I spillelisten dere har på Spotify, Oddnys favorittar finner vi artister som Marie Løvås, Mk.gee og Bendik Brænne. Hvordan påvirker musikken du selv hører på låtskrivingen din, og hvilke musikalske forbilder står deg nærmest?

Alt vi høyrer på finn nok vegen inn i musikken vår på ein eller annan måte, utan at det er noko vi snakkar særleg mykje om mens vi held på. I byrjinga var det ei forutsetning for heile prosjektet at vi ikkje skulle tenke sjanger i det heile tatt. Vi er fire mann som alle høyrer på litt forskjellige ting, så kollektivt har vi ein god inspirasjonsbank. Sjølv høyrer eg på alt mogleg som ikkje ligg i dei vidaste ytterpunkta. Nokre særleg viktige førebilete for meg når det gjeld låtskrivinga er for tida John Hiatt og Jimmy Webb, men det forandrar seg heile tida.

Bergens Tidende har kalt dere ‘Vestlandets Odd Nordstoga’ – hvordan oppleves det å få en slik betegnelse?

Nordstoga er også eit av førebileta og har ei slags særstilling som låtsmed, vil eg seie, så å bli samanlikna med han er stas, men det framkallar også frykt og angst.

Vi gleder oss til å følge dere videre – kan du dele litt om hva som venter for Oddny fremover?

I haust er det noregsturné som gjeld. Vi skal innom små og store scener mellom Tromsø om Skien. Turnéen blir avslutta den 29. november på eit fullsett Parkteatret i Oslo. Så har vi musikk på lager, som det er på tide at vi spelar inn. Vi har råd til det no. Eg trur det blir knall! I det store og heile skal vi berre halde fram med å spele best mogleg for flest mogleg folk på flest mogleg stader. Køyrer på, vi!