Skuffende kulturbudsjett for 2026

– Statsbudsjettet for 2026 er en stor skuffelse for det brede musikkfeltet vi i Norsk Viseforum er en del av. Kuttet i de regionale kulturfondene – fra 75 til 40 millioner kroner – skjer bare ett år etter at ordningen ble opprettet, og setter et alvorlig spørsmålstegn ved regjeringens vilje til å bygge kultur nedenfra.


Kommentar fra Liv Bakke Kvinlog, daglig leder i Norsk Viseforum:

For oss som jobber med viseklubber, utøvende artister og arrangører over hele landet, var de regionale kulturfondene et etterlengtet løft. Endelig fikk vi en ordning som anerkjente og styrket det tette samspillet mellom det frivillige og det profesjonelle – på små og store scener, i bygd og by. Ordningen ga håp om mer aktivitet, bedre samarbeid og større geografisk og sjangermessig mangfold. Nå svekkes dette fundamentet før det i det hele tatt er etablert.

Kuttet rammer særlig de små klubbene, lagene og festivalene – de som bærer visekulturen fram og skaper viktige møteplasser for både etablerte og nye stemmer. Når fylkeskommunene nå får betydelig mindre midler å fordele, blir det vanskeligere å realisere konserter og prosjekter som engasjerer lokalt og bygger regional identitet.

Samtidig ser vi at Norsk kulturfond igjen ikke får en reell styrking, til tross for klare anbefalinger fra Kulturdirektoratet. Det frie musikkfeltet opplever et økende søknadstrykk, men mangler midlene som trengs for å møte aktiviteten og behovene som finnes i feltet. Det gjelder også viseartister, som ofte står utenfor de store institusjonene, men like fullt leverer høy kvalitet, nyskaping og kunstnerisk utvikling.

Regjeringen sier at de vil styrke det frie feltet og bedre kunstnernes levekår, men dette budsjettet gjør det motsatte. Det vi trenger, er ikke bare fine ord, men konkrete og forpliktende tiltak for å sikre bærekraftige rammer for både arrangører og artister.

På den positive siden er det gledelig at momskompensasjonsordningen nå foreslås fullt ut finansiert. Det gir bedre vilkår for det frivillige kulturlivet – også for våre medlemsklubber og arrangørledd som ikke er momspliktige, men som likevel bærer store kostnader. Dette er et viktig og riktig tiltak, og vi anerkjenner regjeringen for det.

Men som helhet er dette budsjettet preget av lav ambisjon på kulturens vegne. Det som trengs nå, er et tydelig løft for hele musikk-Norge – for samspillet mellom frivillighet og profesjonalitet, for lokal og regional aktivitet, og for det brede sjangermangfoldet vi vet publikum ønsker og trenger tilgang til.

Norsk Viseforum forventer at Stortinget tar ansvar og sørger for:

  • At de regionale kulturfondene videreføres med minimum 75 millioner kroner

  • At det legges en opptrappingsplan for de regionale kulturfondene fram mot 2028

  • At Norsk kulturfond styrkes vesentlig – i tråd med anbefalingene fra Kulturdirektoratet

  • At midlene prioriterer ideelle og frivillige arrangører og kunstnere i det frie feltet

Visekulturen er en bærer av språk, historie, identitet og nye stemmer. Den lever i samspillet mellom det lokale og nasjonale, mellom frivillige ildsjeler og profesjonelle kunstnere. Skal dette feltet fortsette å blomstre, må det tas politisk ansvar – nå.

JUBILEUMSKONSERT I GAMLE LOGEN 28.OKTOBER!

FOTO: STIAN ANDERSEN

Norsk viseforum nærmer seg stordag – 50 år med visemusikk og kulturliv i Norge! For å feire dette, arrangerer vi en stor jubileumskonsert på flotte Gamle Logen i Oslo den 28. oktober i år, og vi ville veldig gjerne invitere alle visevenner til storslått feiring. Gjennom konserten vil vi feire visa som sjanger.

Konserten vil bli en helaften som hyller visekunstens betydning i vårt kulturliv, med etablerte artister og unge talenter som sammen skaper en spennende og levende musikkopplevelse.

Målet er å samle mange av de viktigste stemmene fra den norske visescenen på scenen denne kvelden, og vi har mange gode navn med oss allerede.

FOTO: NINA DJÆRFF

Jan Eggum - har en karriere som spenner over flere tiår hvor han har skapt en imponerende katalog av sanger som berører hjertet og reflekterer over livets opp- og nedturer. Med hans dyptgående tekster har han oppnådd en status som en av Norges mest respekterte og kjente artister og melankolikere.

FOTO: JO MICHAEL

Maj Britt Andersen - har vært med på å forme flere generasjoners musikalske oppvekst, og hennes barneplater står som kulturelle milepæler. Samarbeidet med Geir Holmsen og Trond Brænne har resultert i et rikt univers av musikk for barn, fylt av både humor, alvor og stor musikalitet – med klassikere som Folk er rare!,, Mitt hjerte er ditt og Ballongvisa som har satt dype spor i norske hjem. Med seg denne kvelden har hun Geir Holmsen.

Tre viselegender fra nord: Kari, Lars og Ola Bremnes står for flere av de aller største viseskattene vi har i Norge. Det er en stor glede for oss å lansere at de kommer, alle tre, til vår jubileumsfeiring.

Ingrid Bjørnov – Norges humorpianistinne som kombinerer virtuositet, humor og musikalske påfunn på en helt unik måte.

Kari Svendsen, Lars Klevstrand og Steinar Ofsdal – legendene som tar oss tilbake til På Stengrunn og viser hvorfor visebølgen fortsatt lever.

Trygve Skaug – visesanger og poet som treffer rett i hjertet med sterke tekster og nær formidling.

Tuva Syvertsen - kjent fra bandet Valkyrien Allstars. Hun er en av landets fremste artister, og en vokalist med særpreg. Hun tenker utenfor boksen og har en kreativitet av de sjeldne.

Moddi + Kajsa Balto – to stemmer som fornyer visen med samisk tradisjon, politisk kraft og moderne klang.

Daniel Kvammen – låtskriver og historieforteller som tar både vise- og popmusikken inn i nye retninger med energi og nærvær.

Daniela Reyes - har vokst opp i en musikerfamilie med en mengde instrument rundt seg. I en alder av 5 år begynte hun å spille trekkspill, og siden ble det både gitar, harmonium og sang. Som 11-åring skrev hun sine første sangtekster. I dag har hun en bred musikalsk palett med bakgrunn fra flere ulike sjangere, men hennes særegenhet ligger likevel i visesjangeren.


Marie Løvås - årets spennemannvinner for kategorien vise, og fjorårets Artiststipendvinner hos oss. Dette er Norges nye store stemme, og en artist som kombinerer tradisjonell låtskriving med moderne popmusikk på det vakreste vis! 

Ragnar Olsen -  viseartist og samfunnsengasjert musiker som bringer både humor og alvor inn i visetradisjonen. Ragnar Olsen er musiker, visekunstner, oversetter og dramatiker. Han har særlig markert seg som medlem av Boknakaran og for de mange oversettelsene til nordnorsk for teaterscenen.

Låtskriverkurs med Trygve Skaug i Tromsø 1. november

Vi har gleden av å lansere at Trygve Skaug holder nytt låtskriverkurs for oss den 1. november. Denne gangen på Tvibit i Tromsø. Forrige gang Skaug holdt kurs for oss var det stappfullt, og et veldig inspirerende og godt kurs. Her må dere sikre dere plasser!

Foto: Ganesh Foto

Trygve Skaug

Skaug er låtskriver, musiker og en av Norges mestselgende poeter. Tekstene hans deles

vidt og bredt. Diktsamlingene «Følg med nå» (2019) og «Ikke slipp» (2020) er alene

trykket i over 42 000 eksemplarer. Også senere samlinger, som «Hjemmekamp» (2020),

«Opprykk» (2021), «Dikt til navngitte menn» (2022), og «Jeg har venta sånn på deg»

(2024), har blitt oppsiktsvekkende suksesser. I 2024 utga han også juleheftet «Seine

natt».

Han var vokalist i bandet St Morritz siden oppstarten i 2006, men i 2012 gikk han solo.

Etter dette har han utgitt fire egne album, inkludert «Stor gutt» (2024) og julealbumet

«Seine natt desember» (2024). I 2017 ble han nominert til Spellemannprisen for albumet

«Sanger du skal få når jeg dør». Våren 2021 deltok han i TV 2s populære program Hver

gang vi møtes. Senere samme år ble han tildelt Bjørg Vik-prisen for «... evnen til å nå ut,

treffe og gi litterære opplevelser for mange med sine dikt. Ved bruk av nye

formidlingskanaler som Instagram og andre sosiale medier, har prisvinneren fått nye

generasjoner til å lese poesi.»

Påmelding koster 150 kr for medlemmer, og 600 for ikke-medlemmer.
Påmeldingsavgiften inkluderer enkel servering og kaffe/snacks gjennom kursdagen.

Påmelding gjøres HER.

Medlemskap er åpent for alle og koster 400 kr i året (50 kr i året om du er under 26 år). Derfor er medlemskap og rabatt på kurs billigere totalt sett enn kursavgift for ikke-medlemmer. Vi håper du vil bli medlem i vårt fine fellesskap!

Meld deg inn her: https://viseforum.no/bli-medlem-2

Medlemskap gir tilgang på eksklusive låtskriverkurs og andre kurs, ulike stipender m.m.

Kursene er støttet av Musikkens studieforbund og Frifond.

Kurset er et samarbeid mellom oss, Nordnorsk viseforum og Musikkontoret Nord.

Nytt album fra Daniela Reyes

Vi tok en prat med albumaktuelle Daniella Reyes, som også er en av våre tidligere Artiststipend-vinnere! Albumet som kom ut fredag 26.september har allerede mottatt fantastisk respons fra pressen, og nå venter slippturne i Norge!

Gratulerer så mye med plateslipp! Hvordan vil du beskrive det nye albumet ditt? 

 "La meg bli ditt gjemmested" startet på musikkhøgskolen, som en slags masteroppgave, der jeg skulle skrive utforskende popmusikk, fremdeles med finurlige, norske tekster og nær vokal. Jeg skulle videreføre mange estetiske virkemidler fra forrige plate, som å dyrke kjernen med vokal og tekst i sentrum, ha mye variasjon og dynamikk, i tillegg har tekstene fremdeles en melankolsk nerve. Men vi har også utfordret lydbildet mer enn sist, blant annet med lengre instrumentalstrekk og et par maksimalistiske høydepunkter.

Hvilken låt må vi høre først – og hvorfor? 

Vil jo helt klart anbefale å lytte til første låt på plata først og så neste, også videre resten av albumet, hehe. Men hvis du kun har tid til én låt akkurat nå, kommer det litt an på hva du liker. Vil du ha noe koselig og fint, kanskje "På tide å dra hjem" eller "Betenkningstid", liker du svært og episk "La meg bli ditt gjemmested", noe veldig sårbart "Bare å ringe."

Hva gleder du deg mest til når platen endelig er ute?

 Jeg gleder meg masse til å spille låtene live. Da vi spilte inn første plata hadde jeg spilt låtene masse på konserter allerede, og visste hvordan de "traff" folk, eller hva lytterne responderte på. Nå er omtrent all musikken helt ny, og vi har bare så vidt spilt noen av låtene på de siste konsertene våre. Det blir spennende å se hva som fungerer, og hvordan live-versjoner vi kan få til. 



Lars, Ola og Kari Bremnes til jubileumskonserten 28. oktober i Gamle Logen

Foto: Agnete Brun

LARS, OLA OG KARI BREMNES TIL VÅR JUBILEUMSKONSERT 28.10 I GAMLE LOGEN:

Foto. Øyvind Arvola

Endelig kan vi avsløre at søsknene Bremnes skal spille under vår jubileumskonsert i Gamle Logen 28. oktober! Rift om plassene er garantert – sikre deg billetter før det er for sent. Billettlink finner du nederst i denne posten.

Tre viselegender fra nord: Kari, Lars og Ola Bremnes står for flere av de aller største viseskattene vi har i Norge. Det er en stor glede for oss å lansere at de kommer, alle tre, til vår jubileumsfeiring.

Dette blir intet mindre enn legendarisk

Foto: larsbremnes.no

Fra før har vi sluppet følgende navn:

Ingrid Bjørnov – Norges humorpianist som kombinerer virtuositet, humor og musikalske påfunn på en helt unik måte.

Kari Svendsen, Lars Klevstrand og Steinar Ofsdal – legendene som tar oss tilbake til På Stengrunn og viser hvorfor visebølgen fortsatt lever.

Trygve Skaug – visesanger og poet som treffer rett i hjertet med sterke tekster og nær formidling.

Moddi + Kajsa Balto – to stemmer som fornyer visen med samisk tradisjon, politisk kraft og moderne klang.

Daniel Kvammen – låtskriver og historieforteller som tar både vise- og popmusikken inn i nye retninger med energi og nærvær.

Det er flere nyheter på vent – flere store navn slippes etterhvert.

BILLETTSALG:

https://melodypipe.com/…/jubileumskonsert-norsk-viseforum…

Månedens artist September: Oddny

«Når det gjeld namnet, hadde eg ei oldemor som heitte Oddny Elvira.
Ho var ei kul dame! »
— Iver Strand Senneset

Foto: Charlotte Skomsøy

Med røtter fra Bremanger og ti år med musikalsk lek i et gammelt hus, har Oddny vokst seg til å bli et av landets mest spennende nye band. I høst spiller de både på By:Larm og på en allerede spådd utsolgt konsert på Parkteatret i Oslo – før de legger ut på en omfattende Norgesturné. Juryen plukket dem ut blant hele 112 innsendte bidrag til Norsk Viseforums artiststipend, og med priser som Luttprisen og Frank Hammersland-prisen i bagasjen, følger de nå i fotsporene til tidligere prisvinnere som Marie Løvås, Daniela Reyes, Julie Henrikke og Randi Oline.

La oss starte helt fra begynnelsen – hvem er Oddny, og hva er historien bak navnet?

Vi er eit band beståande av fire unge karar med opphav i gamle trivselsfylket. Særleg har vi tilknyting til Bremanger, der to av oss har vakse opp, og vi i periodar flyttar saman i eit gammalt hus for å leike med musikk. Slik har vi drive på i over ti år no, faktisk! Når det gjeld namnet, hadde eg (Iver) ei oldemor som heitte Oddny Elvira. Ho var ei kul dame! 

Dere har allerede mottatt flere priser i år (Luttprisen, Frank Hammersland-pris og vårt Artiststipend) gratulerer så mye! Hvordan oppleves det, og hva tror du slike anerkjennelser kan bety for bandets videre vei?

Aldeles kjempestas! Det er alltid kjekt når andre enn oss sjølve meiner at det vi held på med er bra! Positiv merksemd er naturlegvis gunstig på mange vis, og kronene kjem til å komme godt med når vi skal realisere planane vi har framover! Vi er høgst takksame!

Foto: Charlotte Skomsøy

Låta deres «Oktober, Bergen by» er en fantastisk vakker perle (som vi har hørt masse på, forresten) – kan du fortelle litt om historien bak låta, og hvorfor du tror den har truffet en nerve hos det norske folk?

Fest og moro er moro når ein er nokon lunde happy i utgangspunktet. Elles kan det bli trasig. Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i å vere dum og full og lei av seg sjølv, og i å glo ned i skoa sine mens ein brekker seg og tenkjer på ting ein ikkje hadde trengt å seie og gjere. Så er det jo ei god innspeling òg, då. Det gjorde vi hos den framifrå Kai Worley.

I spillelisten dere har på Spotify, Oddnys favorittar finner vi artister som Marie Løvås, Mk.gee og Bendik Brænne. Hvordan påvirker musikken du selv hører på låtskrivingen din, og hvilke musikalske forbilder står deg nærmest?

Alt vi høyrer på finn nok vegen inn i musikken vår på ein eller annan måte, utan at det er noko vi snakkar særleg mykje om mens vi held på. I byrjinga var det ei forutsetning for heile prosjektet at vi ikkje skulle tenke sjanger i det heile tatt. Vi er fire mann som alle høyrer på litt forskjellige ting, så kollektivt har vi ein god inspirasjonsbank. Sjølv høyrer eg på alt mogleg som ikkje ligg i dei vidaste ytterpunkta. Nokre særleg viktige førebilete for meg når det gjeld låtskrivinga er for tida John Hiatt og Jimmy Webb, men det forandrar seg heile tida.

Bergens Tidende har kalt dere ‘Vestlandets Odd Nordstoga’ – hvordan oppleves det å få en slik betegnelse?

Nordstoga er også eit av førebileta og har ei slags særstilling som låtsmed, vil eg seie, så å bli samanlikna med han er stas, men det framkallar også frykt og angst.

Vi gleder oss til å følge dere videre – kan du dele litt om hva som venter for Oddny fremover?

I haust er det noregsturné som gjeld. Vi skal innom små og store scener mellom Tromsø om Skien. Turnéen blir avslutta den 29. november på eit fullsett Parkteatret i Oslo. Så har vi musikk på lager, som det er på tide at vi spelar inn. Vi har råd til det no. Eg trur det blir knall! I det store og heile skal vi berre halde fram med å spele best mogleg for flest mogleg folk på flest mogleg stader. Køyrer på, vi!




Stjernespekket artiststlipp til vår jubileumskonsert 28.10

Norsk viseforum nærmer seg stordag – 50 år med visemusikk og kulturliv i Norge! For å feire dette, arrangerer vi en stor jubileumskonsert på flotte Gamle Logen i Oslo den 28. oktober i år, og vi ville veldig gjerne invitere alle visevenner til storslått feiring. Gjennom konserten vil vi feire visa som sjanger.

Foto: Agnete Brun

Konserten vil bli en helaften som hyller visekunstens betydning i vårt kulturliv, med etablerte artister og unge talenter som sammen skaper en spennende og levende musikkopplevelse.

Målet er å samle mange av de viktigste stemmene fra den norske visescenen på scenen denne kvelden, og vi har mange gode navn med oss allerede.

Første artistslipp:

✨️ Ingrid Bjørnov – Norges humorpianist som kombinerer virtuositet, humor og musikalske påfunn på en helt unik måte.

✨️ Kari Svendsen, Lars Klevstrand og Steinar Ofsdal – legendene som tar oss tilbake til På Stengrunn og viser hvorfor visebølgen fortsatt lever.

✨️ Trygve Skaug – visesanger og poet som treffer rett i hjertet med sterke tekster og nær formidling.

✨️ Moddi + Kajsa Balto – to stemmer som fornyer visen med samisk tradisjon, politisk kraft og moderne klang.

✨️ Daniel Kvammen – låtskriver og historieforteller som tar både vise- og popmusikken inn i nye retninger med energi og nærvær.

Dette er bare begynnelsen – flere store navn slippes til uka.




Billetter kjøpes HER.





Foto Daniel Kvammen: Helge Brekke
Foto Ingrid Bjørnov: Agnete Brun
Foto Svendsen, Klevstrand og Ofsdal: Ad Libitum
Foto Moddi: Jørgen Nordby

Kurs i markedsføring: Artist som merkevare

Artist som merkevare – hvordan bygge en plattform du kan stå i over tid.

Sondre Kveldsvik Askedalen har over ti år bak seg i musikkbransjen, blant annet som Head of Marketing i Universal Music Norge. Der jobbet han tett på noen av landets største artister og utviklet kampanjer som både bygde publikum og karrierer.

I dag leder han Crux Oslo, et kreativt byrå som hjelper merkevarer med å bruke noe av de samme prinsippene som artister gjør: å bygge ekte fans over tid. I foredraget deler Sondre erfaringer om hvordan du som artist kan kommunisere med følgerne dine på en måte som gir mening – og hvordan du kan bygge en solid merkevareplattform, uten å nødvendigvis jage TikTok-trender eller algoritmer.

KURSAVGIFT

Medlem av Norsk Viseforum: 100,-

(Medlemskap i Norsk Viseforum 400,-// Under 26 år 50,-)

Kurs uten medlemskap: 600,-

Det blir servering av lunch, snacks og kaffe underveis (inkl. i kursavgift).

Vel møtt!

Kurset er støttet av Musikkens studieforbund.


Månedens artist august: Inge Bremnes

«Så kom jeg i skade for å knekke armen på snowboard, og kunne ikke spille fotball på noen måneder. Heldigvis var den knekt på en sånn måte at jeg fremdeles kunne spille litt fingerspill på gitar.»
— Inge Bremnes

Foto: Paulina Kolataj

Et godt stykke utenfor sentrum, midt mellom det nærmeste vi kommer skyskrapere i Norge og betongkulissene på Økern, ligger et sted man ikke umiddelbart forbinder med musikalsk magi. Men bak en anonym dør, klemt inn mellom byggefelt og travle trafikkårer, har Inge Bremnes skrevet, produsert og spilt inn sine nyeste låter. Her, i et lite studio fylt av kaffekopper, gitarer og tekstlinjer, finner han arbeidsro midt i småbarnslivet.

Det er kanskje ikke så rart at musikken ble veien, med en oppvekst i et svært musikalsk hjem der moren også var sangpedagog. Likevel var det fotballkeeper han egentlig skulle bli – helt til en snowboard-ulykke satte ham på sidelinjen og lot gitaren ta over. Den mestringsfølelsen ble starten på et livslangt prosjekt, der alt fra nittitalls-R&B, visetradisjon og store vokalregister smelter sammen i hans helt egne uttrykk.

Denne dagen åpner han dørene for Norsk Viseforum – som med selvfølgelighet har utnevnt ham til månedens artist. Vi snakker om alt fra låtskriving, småbarnslivets logistikk og “headline”-konserter som ikke alltid treffer målgruppen, til de magiske kveldene på Parkteatret – et sted han nærmest har gjort til sitt musikalske hjem. Og vi får høre en helt ny låt som slippes 29. august – en førpremiere vi er stolte av å dele – fra en artist som står stødig i sitt eget uttrykk, og som fortsetter å vokse uten noensinne å bli utlært.

Foto: Paulina Kolataj

Vil bare starte med å si at det er skikkelig hyggelig at du vil være månedens artist hos oss i Norsk Viseforum! Du vokste, som mange kanskje vet, opp i en svært musikalsk familie. Når oppdaget du selv drivkraften til å bli musiker – og var foreldrene dine med på å oppmuntre deg videre?

Drivkraften kom egentlig ganske godt ut i tenårene for min del. Jeg skulle jo naturligvis bli profesjonell fotballkeeper, så det var jo egentlig min opprinnelige plan. I og med at jeg er vokst opp på et knøttlite sted som ikke fikk inn bredband eller parabol før jeg gikk på videregående, hadde jeg av ren kjedsomhet som barn småspilt litt på gitar og piano. Men jeg skal innrømme at jeg syntes musikk egentlig var et ganske kjedelig konsept. Så kom jeg i skade for å knekke armen på snowboard, og kunne ikke spille fotball på noen måneder. Heldigvis var den knekt på en sånn måte at jeg fremdeles kunne spille litt fingerspill på gitar. Etterhvert som ukene gikk fikk jeg mer og mer mestringsfølelse - da jeg ikke hadde noe bedre å gjøre enn å spille gitar. Og plutselig ble jeg bare rett og slett bitt av basillen. Det er liksom ingenting som slår å få til noe man har øvd på, kanskje spesielt når det kommer til musikk. Man får den gode mestringsfølelsen, kombinert med at det er en måte å uttrykke følelser på, samtidig som at det også er et kreativt utløp. Hjemme har jeg fått god backing på at jeg ville satse på musikken. Er veldig glad for at jeg aldri har blitt pusha til å drive med musikk, og har aldri kjent på noen forventninger hjemmefra om det. Jeg tror at jeg egentlig kunne gjort hva som helst så lenge det gjør meg glad, det er jeg takknemlig for. At jeg fikk lov til å finne fram til den gnisten selv tror jeg er mye av grunnen til at jeg lever av musikk i dag. 

Din nye låt «Betong» handler om småbarnslivet. Mange musikere kjenner på en frykt for at det å få barn kan være vanskelig å kombinere med jobb og et liv med mye reising. Hvordan har det å bli forelder påvirket deg som låtskriver og livet som artist?

Det har vært supertrivelig å få barn, og jeg synes det egentlig forener seg ganske godt med det musikerlivet jeg lever. Rent praktisk er jeg jo selvfølgelig veldig utilgjengelig når jeg er utilgjengelig, men til gjengjeld er jeg veldig fleksibel ellers. Det er jo grenser for hvor mye man kan farte rundt med greia si i dette lille landet før folk blir møkkandes lei, så det er jo lange perioder der jeg har mulighet til å være mye hjemme. Jeg tror også jeg har blitt mye mer effektiv som låtskriver, istedenfor å sitte og knote i timevis så begynner jeg bare å skrive. Når jeg har et visst antall timer ila en dag til å jobbe når ungen er i barnehage så har jeg sett at jeg har blitt flinkere til å faktisk prøve å bruke de timene til noe fornuftig. 

Vi fikk komme på besøk i studio på Økern. Foto: Natalie Sandtorv

Du studerte i Liverpool. Hvordan opplevde du studietiden der, og hvordan bygget du videre ditt musikalske nettverk da du kom tilbake til Norge?

Det var fantastisk å bo et par år i Liverpool. Det er så mye som skjer der på amatørnivå når det kommer til live musikk, så det ble en arena for min del til å teste ut ting og bli flinkere til å spille konserter. Da jeg bestemte meg for å gå på LIPA så ble premisset for meg at jeg ikke skulle gjøre det halvveis, så noe av det første jeg gjorde var å oppsøke alle open mics i byen. Så de første månedene var jeg ute og spilte nesten hver dag. Det resulterte i at jeg ble booka til andre ting, så det ble masse spilling og live-erfaring i løpet av de årene jeg gikk der. Rett og slett en lekestue, og veldig fint at jeg endte opp med å dra hjem til Norge igjen, så det gjorde ingenting hvis jeg dreit meg ut. Det var også der jeg møtte bortimot alle jeg fremdeles jobber med i dag, og de har jo vært superviktige i å videre stifte bekjentskaper etter vi kom tilbake til Norge.

Hvordan har 2025 vært for deg på konsertfronten, og har du noen favorittsteder å spille?

Vi fikk barn nummer to i april, så har egentlig vært forholdsvis stille på spillefronten foruten Parkteatret i mars og en solojobb i Tromsø. Men jeg vil si at Parkteatret er en av mine favorittsteder å spille i Norge. Det var jo første stedet vi hadde konsert i Norge etter at vi hadde bodd i Liverpool et år og begynt å slippe litt musikk. Det var jo helt galskap å booke Parkteatret den gangen, vi hadde langt ifra råd eller nok fans til at det egentlig skulle la seg gjøre. Men på et eller annet vis så gikk det, og så har vi spilt der så og si hvert år siden. I fjor var første gangen vi solgte sånn ordentlig ettertrykkelig ut, og da var det jo mange sånne bransjekarakterer som mente at vi burde oppskalere til en større venue. Men vi var litt sånn nei, det er så utrolig hyggelig å spille på Parkteatret, og siden det er ti års jubileum så valgte vi heller å gjøre to konserter på en dag. 

Nylig var det en debatt i media om at Ed Sheeran spilte for mye ukjent materiale under konsertene i Oslo. Vi ser på Instagram at du også sniker inn helt nye låter i setlistene dine – hvordan opplever du publikums respons på dette, og hvordan føles det å dele helt fersk musikk live?

For min del er det en viktig del av låtskrivingen og produksjonsprosessen å teste låter live, så det må nesten folk bare finne seg i at jeg gjør noen ganger. Jeg elsker å spille nye låter live, det blir alltid litt ekstra nerve der. I tillegg så er det ingen som har hørt det før, så hvis jeg spiller feil så gjør det jo ingenting. Men det er jo absolutt en balansegang, for jeg tar aldri for gitt at folk faktisk betaler penger for å komme å høre meg spille, noe jeg fremdeles synes er et helt sjukt konsept, så jeg tenker at det går en grense for hvor mye nytt man skal spille også. Jeg passer alltid på å spille de låtene som jeg opplever at folk forventer å høre, og når vi spilte på Parkteatret så lot vi faktisk publikum i anledning jubileum stemme fram hele setlista. Men får også alltid god respons på å spille nye ting, jeg synes selv det er kult å se artister gjøre nye låter på konsert. Selv føler jeg meg litt spesiell hvis jeg får høre noe som ikke så mange andre har hørt enda, så håper de som kommer på mine konserter kanskje også tenker sånn. 

Du har hintet om at det skjer noe spennende til høsten – kan du røpe litt mer?

Masse lumske planer! Jobber med ny plate, så det kommer litt låter fra den, blant annet neste singel nå 29. august! Den skulle egentlig bli en hyggelig låt om nostalgi, men den endte opp med å bli sånn ca like trist som alt annet jeg skriver. I tillegg lager vi en liveplate av Parkteatret-konserten som vi tenker å slippe mot slutten av september. Konserten ble også filma, så det kommer nok ut masse greier derfra på Insta, TikTok, Facebook osv. Og så kommer det snart billetter til juleturné som vi skal ha i november/desember. 

Månedens artist juli: Ævestaden

Ta en dukkert i hetebølgen med Ævestaden – og dykk ned i eldgamle klanger, pakket inn i deres moderne sound.

Foto: Helen Røssum

Analogt eller digitalt? Psalmer eller pop? Natt eller dag? Det viser seg at selv de enkleste spørsmålene ikke er så lett å enes over  i trioen Ævestaden. Men kanskje er det nettopp i uenighetene — i kontrastene og nyansene — at magien oppstår. Med én fot i folkemusikkens rike arv og den andre i et stadig utforskende lydlandskap, har bandet utviklet et uttrykk som både speiler og sprenger tradisjoner. Vi tok en kjapp prat med Eir, Levina og Kenneth midt i sommerens store festivalsesong — om utvikling, mørke tekster, kreative metoder og hva som egentlig gjør Ævestaden til Ævestaden.

FEM KJAPPE MED ÆVESTADEN

Analogt eller digitalt?

Analog 2 stemmer, digitalt 1 stemme

Psalmer eller poplåter?

Psalmer 2, poplåter 1 

Improvisasjon eller partitur?

Improvisation 2, partitur 1

Natt eller dag?

Natt 2, dag 1

Regn eller stillhet?

Regn 2, stillhet 1 

Planlagt eller spontant?

Spontant

Fuglesang eller synthdrone?

Fuglesang

Foto: Helen Røssum

Dere har spilt sammen som Ævestaden i flere år nå, og uttrykket deres har utviklet seg i møtepunktet mellom tradisjon og samtid. Hvordan opplever dere at dere har forandret dere – både som musikere og som mennesker – i løpet av denne tiden?

Jag ser på det som att jag till stor del utvecklats till att bli den musiker jag är genom Ævestaden. När jag tänker tillbaka på den jag var innan Ævestaden så tänker jag inte på mig själv som en professionell musiker, det är någonting jag utvecklats till genom tiden i detta band. Det är otroligt vad mycket jag gjort för första gången tillsammans med Kenneth och Eir och hur oerhört mycket jag lärt mig genom detta projektet. Ja, Ævestaden har varit totalt avgörande för att jag blivit till den musikern jag är idag.

Jeg kjenner på det samme som Levina. Jeg var ikke en «ekte» musiker før vi startet opp Ævestaden. Vi har lært mye av hverandre og om oss selv gjennom utallige konserter på veldig forskjellige scener og festivaler i løpet av de fire årene vi har holdt på som Ævestaden. Musikalsk sett har vi utviklet oss sammen, og som enkelte utøvere, ved å stadig teste ut nye ting. Vi er ikke redd for å miste oss selv i å prøve ut nytt, da vi har en så tydelig musikalsk og tekstlig base. Tekstene har med tiden blitt mer personlige og hverdagslige, i tillegg til de mer dystre og dødsfokuserte tekstene vi alltid har fokusert på. Vi henter alle inspirasjon fra musikk vi lytter til, som naturligvis endrer seg med tiden.  

Deres forrige album var et samarbeid med bandet Kanaan. Hvordan oppsto denne idéen, og har dere opplevd å nå ut til et nytt publikum gjennom dette prosjektet?

Vi har alle seks studert på Norges Musikkhøgskole, i tillegg til at Ask og Eir er søsken. Slik var det naturlig å samarbeide. Musikalsk sett var vi alle nysgjerrige på hva dette samarbeidet kunne være, og mottakelsene har vært overveldende. Vi kan merke en forskjell i publikummet, på hvem de er. Kanaan har mange skjeggete menn med slengbukser i sin fanskare, mens Ævestadens tilhengere er av den yngre garde. Dette har vært svært givende for begge parter. 

Foto: Helen Røssum

Denne sommeren er dere ute på en imponerende turné, med konserter på noen av Skandinavias største festivaler – blant annet Roskilde og Øyafestivalen. Hva gleder dere dere mest til med sommerens konsertopplevelser?

En av konserterna vi såg mycket fram emot och som nu redan är genomförd är konserten på Fejø Feedom Festival, i Danmark vilken arrangeras av ett fantastiskt gäng människor vi haft en del att göra med tidigare genom spelstället Cap30 i Köpenhamn samt genom Freedom Tour som vi spelade på sommaren 2023. Redan innan kände vi på oss att just detta jobb skulle bli ett av de mest sommarlovsaktiga spelningarna och nu efteråt kan vi nog bekräfta att det stämde. 

Jeg er veldig glad for at vi får oppleve svært ulike konsertscener og festivaler. Vi fikk tyvstarte på Roskilde forrige uke, noe som føltes stort. Det er dette som gjør all reising og rigging verdt det - alle de opplevelsene vi får sammen på ulike steder av kloden. Det er mye framover å glede seg til. 

Tekstene deres rommer både det sakrale og det eksistensielle. Hvordan arbeider dere frem det dere ønsker å formidle tekstlig?

När det gäller de traditionella låtarna är det ofta just texten vi fastnat vid och som är avgörande för att vi väljer att arrangera just de låtarna för Ævestaden. 

När det gäller de egenskrivna låtarna finns det nog tre väldigt individuella svar men för att säga något generellt har vi i Ævestaden alltid samlats kring det sorgmodiga.

Foto: Helen Røssum

Hva kan dere fortelle om det kommende albumet? På hvilke måter skiller det seg fra deres tidligere utgivelser? Har dere jobbet på en ny måte i studio denne gangen – og i så fall, hvordan?

Det finns ett sorts övergripande tema i detta album. Något dystopiskt, nästan Aniara-inspirerat. Allt går åt helvete — några av oss söker sig ut i rymden för att finna något bättre, några blir kvar. Det finns ett efteråt. Det kommer gröna blad på träden igen. Döden är, som alltid i våra album, närvarande. Ändå är det något mörkare över detta album än det tidigare. Världen är förändrad.

Vi har också utvidgat paletten av instrument ytterligare. Den här gången har vi inte låtit oss begränsas för mycket av tanken på vad som går att genomföra live (när det kommer till hur många instrument vi kan bära med oss på turné). Vi har tillåtit oss att inkludera ännu fler instrument än tidigare — bland annat tagelharpa och banjo. Dessutom har vi arbetat annorlunda med själva processen. Tidigare har vi rest bort en vecka till en studio för att spela in, men den här gången har vi arbetat i Oslo, där vi bor. Över längre tid, i ett mer vardagligt och mjukt tempo. Det har varit en väldigt behaglig arbetsform som också präglar albumets uttryck. Vi har i lugn och ro kunnat ta oss tid att testa alla våra idéer, lyssna, vila i dem en stund och testa ännu fler idéer.

Musikaliskt knyter det här albumet också an till vårt första, Ingen Mere Gråter, där vi blandade eget material med traditionella låtar. På Solen var bättre där skrev vi allt själva. Nu blandar vi återigen — både egna och traditionella låtar får plats.

Vi blir ständigt tryggare i det Ævestadenska uttrycket, vilket också gör att vi vågar utmana det mer och mer. Sedan förra trioalbumet har vi dessutom släppt två samarbetsskivor — Langt langt vekk med Kanaan och Gjennom Natten med Sigurd Ytre Arne — och genom de projekten har vi utvecklat och utvidgat vårt uttryck ytterligare. Vi har nu många produktioner och utgivelser bakom oss, både som Ævestaden, i samarbete med andra och i våra respektive andra bandprojekt (Kenneth Lien & Center of the Universe, EIR, Diket, Levina Storåkern m.fl.). Det har gått drygt fyra år sedan vårt debutalbum släpptes, och det är nästan svårt att förstå hur mycket vi har utvecklats sedan dess — inte minst genom att spela mycket live.

Dette albumet skiller seg både tematisk og musikalsk fra det vi har gjort tidligere. Der vårt forrige materiale kanskje var mer preget av hverdagslige betraktninger, vender vi nå blikket mot det store og mørke: apokalypse, forgjengelighet, eksistensiell fortapelse – men også gjenfødelse og nytt liv. Vi har gått tilbake til å bruke mer tradisjonelt materiale, som salmer og en feleslått, men med en ny lekenhet i lagene og instrumenteringen. Det er flere låter, flere instrumenter, og en enda mer utforskende tilnærming til lydbildet. Tekstene har blitt mørkere, men musikken bærer fortsatt Ævestadens særpreg: en salig blanding av eldgamle klanger og moderne sound.

Denne gangen har vi tatt i bruk mer tradisjonelt materiale. Sammenliknet med forrige album, er dette, i likhet med vårt debutalbum, litt mørkere. Tema som død og store spørsmål som handler om vår eksistens er sentrale. Musikalsk og produksjonsmessig har vi både gått for et moderne uttrykk samtidig som vi tar med det eldre vi har arvet. 

Hvordan holder dere kreativiteten levende og dynamisk som trio?

Vi fortsätter testa nya metoder för hur vi skriveroch arrangerar musiken. Och vi fortsätter genomföra samarbeten med andra artister för att på så vis bli utmanade i vårt uttryck. 

Vi er så trygge på vår egen sound at vi ikke er redd for å leke. Vi er svært lite kresne på hverandres idéer og tester dem ut i fellesskap. Vi har mye materiale liggende - låter vi har skrevet hver for oss opp igjennom og tradisjonelle sanger vi har nære - som vi stadig prøver å ta i bruk. Det er derfor ikke vanskelig å holde kreativiteten vår oppe. 


ÆVESTADEN SPILLER HER I SOMMER 

- Kanaan & Ævestaden, Roskilde Festival, DK, 3.juli

- Egersund visefestival, Egersund, NO, 5. juli

- Kanaan & Ævestaden, Trollkaukfestivalen, Dombås, NO, 12. juli​

- Urkult, Näsåker, SE, 1. aug

- Kanaan & Ævestaden, Øya, NO, 6.aug

- Telemarksfestivalen, Kroa i Bø, Bø, NO, 8. aug


Norsk viseforums jubileumskonsert i Gamle Logen i Oslo 28. oktober 

Norsk viseforum nærmer seg stordag – 50 år med visemusikk og kulturliv i Norge! For å feire dette, arrangerer vi en stor jubileumskonsert på flotte Gamle Logen i Oslo den 28. oktober i år, og vi ville veldig gjerne invitere alle visevenner til storslått feiring. Gjennom konserten vil vi feire visa som sjanger.

Konserten vil bli en helaften som hyller visekunstens betydning i vårt kulturliv, med både etablerte artister og unge talenter som sammen skaper en variert og levende musikkopplevelse.

Målet er å samle mange av de viktigste stemmene fra den norske visescenen på scenen denne kvelden, og vi har mange gode navn med oss allerede som vi snart kan offentliggjøre.

Hold av datoen allerede - vi gleder oss!

Oddny fikk årets Artiststipend!

Oddny blir overrasket med Norsk viseforums Artiststipend på Ranglerock. Foto Snorre Standish Norheim/Jærbladet.

Publikum på Ranglerock på Bryne fikk en stor overraskelse fredag 27.juni da bandet Oddny ble tildelt Norsk Viseforums artiststipend 2025. De ble overrasket på scenen rett etter konserten, av jurymedlem og kommunikasjonsrådgiver i Norsk viseforum, Natalie Sandtorv som dro i ens ærend. Stipendet har vokst seg til å bli en ganske så stor anerkjennelse blant unge artister, og bandet ble kjempeglade over nyheten!

Årets jury, bestående av Daniel Kvammen, Frida Ånnevik, Tuva Syvertsen, Natalie Sandtorv, Pål Moddi Knutsen var samstemte i sin begeistring:

“En samstemt jury lot seg berøre og begeistre av bandkollektivet Oddny, som evner både å fenge og fascinere lytteren i et tradisjonelt og likevel spennende lydlandskap. Vi kjenner umiddelbart igjen den særegne stemmen til Iver Strand Senneset, det dempede soundet og de hverdagslige betraktningene hvor store følelser males frem med små ord. En vise er så mangt: I Oddnys musikk bæres historien fram av tekster hvor det banale og det inderlige aldri går i veien for hverandre, men heller utgjør et univers som oppleves som ekte og nært. Vi både håper og tror at det norske publikum vil høre mye til Oddny i årene som kommer, og gleder oss til å følge reisen!” Jurybegrunnelsen ble ført i pennen av artist Moddi.

Årets jury bestod av f.v. Natalie Sandtorv, Daniel Kvammen, Pål Moddi Knutsen, Tuva Syvertsen, Frida Ånnevik. Daglig leder i Norsk Viseforum var også tilstedet under møtet. Foto: Kaja Bremnes

Deres egen beskrivelse av bandet:

Oddny er eit norskspråkleg alternativ visepoprock-band med røter i gamle Sogn og Fjordane. Dei slo gjennom på nasjonal NRK P1 i 2023 med låten «Oktober, Bergen by» som låg på A-lista i 20 veker. I 2024 vann Oddny Luttprisen i kategorien Årets nykommar og har seinare blitt C-lista med låten “Bittelitt” på NRK P1 og blir blitt spådd å bli ein dei største banda i Norge om 5-6 år. Dei har fått særleg merksemd for dei særeigne tekstane på dialekt og deira unike sceneframføringar. Bandet har eksistert i si noverande form sidan 2022 og består av dei fire medlemmene Iver Strand Senneset (25, vokal/gitar), Oliver Igland (26, trommer), Bartek Galek (25, bass) og Edvard Røgeberg (25, keys).

Norsk Viseforums artiststipend tildeles hvert år en artist eller gruppe som viser hvordan visa fortsatt er aktuell og levende i samtiden. Målet er å løfte fram nye stemmer i den norske visetradisjonen.

Vi gleder oss stort til å følge Oddny i året som kommer!

Artiststipend-vinnere Oddny etter konsert på Ranglerock. Foto: Natalie Sandtorv

Årets mottaker, Oddny, får:

  • 30 000 kroner til produksjon eller formidling av egen musikk

  • Mentoroppfølging i samarbeid med MØST – Musikkontoret for Oslo, Viken og Innlandet

  • Tre konserter, booket og promotert av Norsk Viseforum

  •  Stort intervju og synlighet på våre nettsider

  •  Oppfølging og profilering gjennom hele året

    Tidligere vinnere inkluderer:
    Marie Løvaas (2024), Randi Oline (2023), Julie Henrikke (2022) og Daniela Reyes (2021).





Månedens artist juni: Julie Kleive

«Stemmen er jo et helt unikt instrument fordi den kan bære ord. Og jeg er nok historieforteller i bunn. Det som kan være frustrerende med stemmen, er at den er inni kroppen og kroppen bærer jo en sjel og en helse, og noen dager er ikke alt på lag.»
— Julie Kleive

Julie Kleive, foto: Natalie Sandtorv

Nysgjerrigheten rundt Julie Kleive har ligget og ulmet lenge – og etter en hel dag med båttur, samtaler og privatkonsert i hennes hjemlige trakter, har den vokst til dyp fascinasjon. Vi legger fra kai i Sandvika og glir sakte utover fjorden, mot det lille lokalsamfunnet Brønnøya – et sted som føles milevis unna byens støy og tempo. Her, omgitt av natur og stillhet, bor Julie Kleive. Det er her hun skriver, undrer seg og skaper sitt musikalske og tekstlige univers – på en øy hvor tiden virker å gå saktere, og hvor alt fra grønnsaksjord til gamle trebåter og korarbeid med mennesker med demens får plass i dagene.

Julie er en kunstner med dyp forankring og åpent blikk – en sjelden kombinasjon av det jordnære og det søkende. Hun er musikkterapeut, låtskriver, gjendikter og sanger, og underveis på båtturen får jeg høre både egne låter og hennes norske versjon av Joni Mitchells “All I Want”, en gjendiktning som oser av respekt og egenart. Stemmen hennes bærer ikke bare toner, men også fortellinger, tilstedeværelse og sårbarhet – formidlet med en varme som både rommer det skjøre og det modige.

At hun like gjerne kunne vært tema for en NRK-dokumentar sier kanskje sitt – men her får dere i alle fall en ærlig og nær prat med en artist som ikke bare følger sin egen rytme, men også rører ved noe større hos oss som lytter. Når jeg spør om hun vil være månedens artist, lyser hun opp – og foreslår båttur. En tur som ender med at vi nesten ikke kommer oss til land igjen. Heldigvis kommer hjelpen – og vi ler oss i land.

Først av alt – sånn helt utenom albumet, konserter og musikkprat: Hvordan har du det om dagen? Hva fyller dagene dine akkurat nå?

Takk som spør! Jeg har det flytende, sånn som jeg alltid har det når jeg har gitt slipp på noe og leter etter fortsettelsen. Jeg er det i de beste omgivelsene jeg kan tenke meg - på Brønnøya med henda i grønnsaksjorda, og med føttene i ny gammel båt. Også har jeg hatt gleden av å være vikardirigent i Oslo Demenskor denne våren. Det har vært en viktig påminnelse om musikkens kraft og hvordan den kan bidra til å ivareta identitet og samhold når livet viser seg fra sitt skjøreste. Usigelig takknemlig for den erfaringen, og påminnelsen om det gode som finnes i mennesker.

Albumet “være været være værende” kom ut i oktober 2024 og bærer tydelig preg av at du har hatt en hånd på det aller meste selv. Du er låtskriver, komponist og vokalist – men du spiller også gitar, trøorgel, piano, autoharpe, klapp og (kanskje?) klem. Hvordan påvirket det albumprosessen å ha så mange roller? 

Haha, det er mye klem i albumet. Albumprosessen ble et hjem for meg i en periode av livet hvor alt var snudd på hodet og jeg måtte lære meg å se opp ned. Den startet i kjernen, og  jeg ville skape et nært og ærlig rom, en stue, for musikken og for lytteren. Derfor tok jeg med meg Håkon Brunborg Kjenstad og Herman Wildhagen (mine vidunderlige medprodusenter) på roadtrip til Kleivehuset på Kalvåg. Det er nesten så langt vest man kommer i Norge. Vi stappa bilen full av instrumenter og opptaksutstyr, og forvandla finstua til studio, og la trio grunntakes på alt. Det kunne kanskje stoppet der, men i takt med livet kjente jeg at materialet ikke skulle låses til den opprinnelige planen. Jeg trengte å la prosessen leve og at låt-materialet skulle få utfolde seg. Herman, Håkon og jeg tilbrakte derfor flere dager gjennom sommeren i Håkons Studio Smudio i Pilestredet, og det var en prosess som i stor grad var preget av intuisjon og ja. Vi er en fleksibel og leken trio med stor respekt og entusiasme for hverandres ideer og initiativ, og det var eventyrlig å jobbe fram lagene i materialet sammen. Med tanke på rollehavet jeg har stått i, er jo det noe som har vært motivasjonen for dette albumprosjektet - å gi meg selv mulighet, tid og rom til å erfare å være førstehånds i alle prosessene som er knyttet til skapelsen, foredlingen og utgivelsen av et album. For å kunne gjøre det igjen. Og igjen. Og ikke minst holde et løfte til meg selv.  Vi lærer av alt vi gjør, og kanskje aller mest av det som krever noe av oss. 

Foto: Natalie Sandtorv

Sitat fra “Vitne” (avslutningsspor):

“Jeg har venta på det dyttet

i meg selv

som overvinner frykten for å sveve. 

Eller lykken i å sveve 

og frykten for å falle,

men veksten min sier:

Det er det som er kallet 

- å stå helt på kanten

med seg selv som sitt eneste vitne.”

Fortell litt om de musikalske inspirasjonene dine bak albumet. Var det noe du lyttet til mye underveis? Eller kom det fra helt andre steder – som bøker, samtaler, steder, stemninger?

Tuva Syvertsen kom inn i livet mitt, og ble et usigelig viktig menneske. Hun er modig, nær og bærer verden på en måte jeg beundrer og lytter til. Og så synger hun forbanna fint, og skriver som ingen andre. Og hun lytter. Jeg ble inspirert til å være modigere. Ellers var nok verden etter en tid i pandemisk stillstand plutselig veldig åpen og tilgjengelig, og jeg lot meg falle inn det havet av farger og musikk og opplevelser som finnes. Jeg leste “Min Kamp” av Knausgård. Og jeg danset utallige netter til “Undantag” av Dina Ögon. Jeg hentet vel inspirasjon i alt som handlet om hoppe ut i det. være været være værende.

Bilde fra innspillingsprosessen på Kalvåg. Foto: Ian Aannevik

Stemmen din beskrives som både varm, skjør og gjennomsiktig – en sterk formidler allerede på første forsøk. Hvordan har du selv utviklet forholdet ditt til stemmen som instrument?

Stemmen er jo et helt unikt instrument fordi den kan bære ord. Og jeg er nok historieforteller i bunn. Det som kan være frustrerende med stemmen, er at den er inni kroppen og kroppen bærer jo en sjel og en helse, og noen dager er ikke alt på lag. Jeg har imidlertid lært meg å bruke den stemmen jeg til enhver tid har tilgjengelig. Være vár mot det som er skjørt, og bruke det som bærer. Jeg har også latt stemmen min få finne plass i helt ulike musikalske rom og samarbeid, eller sjangre om du vil. Noen ganger har jeg vært frustrert over at jeg ikke har spisset den, men jeg begynner å forstå at det er sånn både jeg og den er og skal være - åpen. 

Foto: Natalie Sandtorv

Du er i ferd med å sette tydelige musikalske spor, og mange har fått øynene opp for deg det siste året. Men hvem ønsker du å være i det norske musikklandskapet? Har du et slags indre kompass eller rolle du ønsker å fylle – som artist, formidler eller noe helt annet?

Rørende betraktning. 

Det er store spørsmål. Og det er spørsmål jeg stiller meg selv ofte. Det å skape er et slags sjelsarbeid. Det er nakent og sårbart på et helt personlig plan, samtidig som det bærer så enorm menneskelig kraft når det møter et fellesskap. Og jeg sliter nok med meg selv i overgangen som tar det fra det personlige rommet, til det som blir og skal være et tilgjengelig og treffende produkt. Og jeg leter stadig etter motivasjonen for å gjøre det. Men jeg tror jeg har funnet et svar jeg foreløpig lever godt med: vi mennesker er dypest sett helt fullstendig like, vi bærer de samme livsundringene og følelsesmaterialet, men vi har helt ulike kontekster og forutsetninger for å forstå oss selv og vår verden. Når man skriver fra et ektefølt sted, tror jeg man vil kunne treffe et ekte sted i noen andre - og om jeg kan bidra med en formulering som bærer en nyanse som gir liv til et slags svar på et spørsmål, er det verdt å gi det fra seg.  Jeg trenger definitivt andres bidrag, og motiveres av alle som er modige nok til å bidra med formuleringer. Vi er alene, men vi er jo sammen om å være det. Jeg vil bruke musikken til å samle folk.

Helt til slutt – er det noe mer du har lyst til å si?

Fritt Palestina! 














Månedens artist mai: Silja Sol

Hjemme hos Silja Sol - der låtene får gro

«Jeg syns også det norske språket er ganske fint, selv om vi ikke har verdens rikeste ordforråd. Kanskje det er derfor jeg er så glad i å sette musikk til historiene, for å utdype og formidle enda mer enn det språket alene klarer. »
— Silja Sol

Silja Sol i stua på Grünerløkka, foto: Natalie Sandtorv

Vi er hjemme hos Silja Sol i dag – et sted som ikke bare er til for å spise middag og ta en klesvask, men et kreativt rom der musikk får gro, flyte, koke og lande. Silja er kjent for sin karakteristiske stemme, tekster med snodig snert og en evne til å gjøre det nære både vakkert og ettertenksomt. Mange oppdaget henne gjennom Aurora, som hun turnerte verden rundt med – men Silja har lenge vært en tydelig stemme i eget navn. Før vi setter oss ned for å prate, er undertegnede så heldig å få en liten privatkonsert, rett i stua. Silja spiller «Trærene» for meg – en låt som både svever og står støtt på bakken, akkurat som artisten selv.

Siden debutalbumet På hjertet (2014) som var nominert til Spellemann for beste visealbum, har hun bydd på deilig humor, og åpenhjertig sårhet fremført på bergensk dialekt. Med Ni liv vant hun Spellemannprisen i indie-kategorien, og nå er et nytt album på vei – skrevet i roligere tempo enn noen gang før.

Vi snakker om hjem, trygghet, små ritualer, store scener, og hvorfor det norske språket alltid ligger nærmest hjertet å skrive tekster på. Og ja – hvordan det føles å høre søramerikanske fans synge med på norske tekster.

Vi er hjemme hos deg i dag – hvordan påvirker hjemmet ditt kreativiteten din? Har du noen faste ritualer her når du lager musikk?

Jeg trives godt hjemme, trenger å ha en egen sone å kunne gå inn i. Et godt sted. Jeg skriver ofte om sårbare ting, og for å klare det på best mulig måte, er det viktig for meg å ha et samlet overskudd, som gjerne kommer når man føler seg trygg. Da er det lettere å leke med ordene, sette ting litt i bilder og kanskje til og med ha en liten humoristisk eller snodig vri på innholdet. 

Har alltid følt meg trygg hjemme, og da jeg bodde i Bergen med familien i som tenåring og tidlig 20-årene, var det alltid lyder og bevegelse rundt meg. Jeg likte å sitte midt i stuen og spille oppå alt det. Da kom det ofte frem veldig fine ting.

Foto: Paulina Tamara

Du er månedens artist hos Norsk Viseforum – hva betyr “visa” for deg? Har du noen favorittartister fra den norske visescenen?

Jeg vokste opp i et musikalsk hjem og ble eksponert for mye viser og musikk fra første stund. Det ble alltid sunget nattasanger på sengekanten, og deriblant Jens Gundersens «vuggevise» (vinden rider høyt mot sky) og kanske en liten salme eller to, som for eksempel «Fager kveldssol smiler». Det ligger nært hjertet med formidlingen av visesanger, som gjerne forteller en historie samtidig som du er med på en spennende reise.

Du synger på dialekt – hvorfor har det vært viktig for deg å uttrykke deg på norsk

Jeg syns også det norske språket er ganske fint, selv om vi ikke har verdens rikeste ordforråd. Kanskje det er derfor jeg er så glad i å sette musikk til historiene, for å utdype og formidle enda mer enn det språket alene klarer. Senere, da Odd Nordstoga kom med førsteplaten sin «Luring» da jeg var 14, gikk den på repeat i stuen og hele familien sang med. 

Foto: Natalie Sandtorv

Hvordan var det å reise verden rundt med Aurora? Hva lærte du som artist – og som menneske – på den reisen?

Å farte rundt med Aurora i hele verden har vært litt av et eventyr, og kanskje også en slags dannelsesreise for min egen del. Jeg fikk oppleve så mye; kulturforskjeller, spille på mange forskjellige scener, treffe og arbeide med nye folk hver dag, og kjenne på det hurtige tempoet som kreves for å turnere, man er i konstant bevegelse. Og lite hjemme. Måtte lære meg å være tålmodig, å kommunisere og å sette egne behov til side på tur. Samarbeide.

Selv om du nå synger mest på norsk, har du fortsatt mange fans internasjonalt som oppdaget deg på turnè. Hvordan føles det at folk fra hele verden fortsatt treffes av musikken din?

Da jeg gjorde support, var det stort sett med gitaren og et par av mine norske låter, og det var veldig stort og rart å spille på norsk for 5000 søramerikanere som ikke forstod hva jeg sa. Men året etter sang de med, og det var helt enormt rørende.

Foto: Mohammad Ataey

Hvordan starter du vanligvis å skrive en låt? Er det en tekstlinje, et bilde, en stemning, eller et riff?

Hehe, jeg pleier å sose en del før jeg kommer i gang, feks la det koke litt i hodet med tekstlinjer og litt stemninger og noe nynning en god stund før jeg setter meg ned og faktisk begynner å sette det i system. Jeg pleier å komme på ideer når det passer veldig dårlig, feks på bussen eller når jeg er ute å går, i middagsbesøk eller mens jeg prater med noen. Da må jeg flippe opp telefonen raskest mulig på høfligst mulig vis, og få tatt opp en melodi eller skrive ned en tekstlinje. 

Når jeg er hjemme og liksom skal «skrive-skrive», pleier jeg å rydde litt først, (det må være ryddig rundt meg ellers blir alt bare rot), sette opp gitaren og ha en kopp kaffe klar. Så går det kanskje litt tid og jeg kommer på at jeg kanskje må sette på en klesvask for eksempel, men så løsner det og jeg går inn i en sone og pusler sammen ideer, melodier og ord og kan holde på i evighet.

Hvor er du i prosessen akkurat nå – skriver du på noe nytt?

Akkurat nå har jeg vært i skriveprosess en god stund, jeg tatt meg god tid for første gang i livet, hehe, og har laget klar et nytt album som er til miksing nå. Jeg gleder meg veldig til å dele det, og planen er å slippe ny musikk til høsten allerede :D

Nordisk visefestival 2025

Den første utgaven av Nordisk visefestival er nå historie. 22.–25. mai 2025, inntok noen av de mest spennende artistene vi har vi Norden, “lille” Lillestrøm.

Festivalen ble et fyrverkeri av varme toner, sterke tekster og uforglemmelige øyeblikk. Her er noen høydepunkter – samlet i et lite reisebrev fra en stor festivalopplevelse:

Artist Tove Bøygard , foto av Mose Agesam

LES INTERVJU MED MANNEN BAK FESTIVALEN, STYRELEDER PER-ARNE BRUNVOLL.

Dag 1
Festivalen åpnet med smil og sang:
Tonje Unstad fylte rommet med latter og undring under barnekonserten – en perfekt start for de yngste publikummerne.

Artist Tonje Unstad spilte flere barnekonserter under festivalen, foto av Mose Agesam

Viseambassadørene spredte visekunsten ut i hele byen: konserter på Akershus universitetssykehus, Husebylåven, Lillestrømbibliotekene og Åpen Scene på Venus ga et mangfoldig publikum mulighet til å oppleve levende musikk i hverdagsrommet. Det var små og store magiske øyeblikk overalt.

F.v. svenske Perry Stenbäck, og finske Henrik Huldén i samspill, foto av Mose Agesam

Dag 2
Allsangen fant virkelig sitt hjem.
Fra foredrag om barneviser til kveldskonsertene – publikum sang med, lo, nikket gjenkjennende og lot seg bevege. Marie Løvås og Moddi leverte vakre toner i Lillestrøm kultursenter, og kvelden kan bare beskrives med ett ord: magisk.

Moddi med cellist Katrine Schiøtt, foto Mose Agesam

Artist og fjorårets artiststipendvinner Marie Løvaas, foto Mose Agesam

Dag 3
En dag for stemmer som berører.
Vi fikk møte legendariske Rasmus Lyberth fra Grønland, høre hans unike stemme og se dokumentaren om hans liv og kunst.

“Grønlands stemme” Rasmus Lyberth fikk stående applaus lørdag kveld, foto Mose Agesam

Samtidig ble det en levende familiedag med Skedsmo Voices, Young Voices og Tonje Unstad. Sangglede i alle generasjoner. På kvelden samlet vi oss til Allsangaften, med alle viseambassadørene.

Artist Jógvan Joensen fra Færøyene, foto Mose Agesam

Gjennom hele festivalen har vi fått høre stjerner fra hele Norden:
Perry Stenbäck, Elona Planman, Jógvan Joensen, M.C Hansen, Henrik Huldén, Tove Bøygard og Svavar Knútur delte gode historier, egne og andres låter. Publikum svarte med stillhet, jubel – og ja, enda mer allsang.

Forsangere under Allsangaften på Tellus med Ingrid Danbolt og Kaja Bremnes, foto Mose Agesam

Takk til artistene, publikum, frivillige, samarbeidspartnere og alle som gjorde dette mulig. Det er virkelig unikt at vi får samle så mange visekunstnere fra hele Norden til Lillestrøm. Sammen skapte vi noe vi kommer til å leve lenge på.

Tusen takk for en uforglemmelig helg!

Danske M.C.Hansen, foto av Mose Agesam

Fra idé til festival: Historien bak Nordisk visefestival

«At alle arrangementer er gratis – med unntak av hovedkonserten – er et bevisst valg for å nå nye publikummere.»
— Styreleder i Norsk viseforum, Per-Arne Brunvoll

Foto: Privat

Intervju med Per-Arne Brunvoll: Primus motor bak Nordisk visefestival
Etter mange år som viseforkjemper og organisasjonsmann tok Per-Arne Brunvoll initiativ til det som nå har blitt Nordisk visefestival. Inspirert av et nordisk møte i visenettverket NORDVISA, der behovet for konkret handling kom tydelig frem, satte han hjulene i gang. Som leder for festivalen og med Norsk viseforum i ryggen, har Brunvoll drevet prosjektet frem til sin første utgave – midt i hjertet av Lillestrøm. Her forteller han om ideen, prosessen og visjonen bak en festival som vil styrke fellesskapet i Norden gjennom visa som kulturbærer og uttrykksform.

Hvordan oppstod ideen til Nordisk visefestival?

Ideen om en nordisk visefestival ble født i etterkant av et møte i Kungälv, arrangert av NORDVISA – et nordisk nettverk for visemiljøet. Der ble det diskutert ulike tiltak for å styrke og synliggjøre den nordiske visekulturen, og blant mange gode innspill var det idéen om å etablere en festival som fikk størst oppslutning. Fra norsk side understreket vi – som vi ofte har gjort – at det ikke holder med gode intensjoner alene. Det kreves konkret handling dersom vi virkelig ønsker å løfte visa fram i lyset igjen.

Hvem sto bak det første initiativet, og hvordan utviklet det seg videre?

Det var Norsk viseforum som tok det første konkrete initiativet. Vi søkte – og fikk tildelt – oppstartsmidler fra Nordisk Kulturfond for å utvikle et felles prosjekt som kunne løfte både interessen for og kunnskapen om den nordiske visa, både historisk og i samtiden. Sammen med våre samarbeidspartnere i Sverige og Danmark startet vi en omfattende prosess for å sikre nødvendig finansiering og realisere festivalen.

Artisten Rasmus Lyberth fra Grønland, foto av Anders Rye

Hvorfor valgte dere Lillestrøm som festivalby?

Valget falt på Lillestrøm av flere grunner. Byen ble nylig utnevnt til Norges kulturkommune for perioden 2023–2025, noe som gir en god kulturell og geografisk ramme for festivalen. I tillegg er byen lett tilgjengelig med kollektivtransport, og Kulturkvartalet i sentrum byr på flere scener og lokaler som passer utmerket for våre arrangementer. Ikke minst har vi et solid og viktig samarbeid med Skedsmo viseklubb, som holder til i Lillestrøm og er vår lokale medarrangør.

Hva gjør denne festivalen unik sammenlignet med andre vise- eller musikkfestivaler i Norden?

Det unike med Nordisk visefestival er målsetningen om å etablere et varig nettverk blant nordiske viseartister, samtidig som vi ønsker å nå ut til et nytt og bredere publikum. Vi har invitert syv viseambassadører fra hvert av de nordiske landene, som presenterer både egne sanger og tradisjonelle viser. I tillegg er så å si alle arrangementene gratis, med unntak av hovedkonserten med Moddi og en allsangaften i kultursenteret. Det er et bevisst grep for å gjøre festivalen tilgjengelig og inkluderende.

Den danske artisten M.C.Hansen, foto av Jacob Chano

Hva håper du festivalen vil bety for visemiljøet i Norden, både for musikere og publikum?

Jeg håper festivalen kan bidra til å synliggjøre visa som en viktig kulturbærer, og samtidig styrke bevisstheten om den rollen visekulturen kan spille i å skape fellesskap og samhørighet – spesielt i en tid preget av uro og utrygghet.

Hvor viktig er det for deg at historien bak festivalen formidles til publikum og media?

Det er ikke viktig for meg personlig, men jeg tror det er verdifullt å vise at det kreves initiativ og handling for å realisere ideer. Hvis ingen tar tak, blir det bare med praten – og det organiserte visemiljøet risikerer å forsvinne i stillhet.




Nå kan du nominere kandidater til Prøysenprisene

Hvem synes du fortjener Prøysenprisene?

Nå kan du være med på å bestemme hvem som skal få Prøysenprisene – ved å nominere den kandidaten du synes fortjener det mest.


Alf Prøysens hederspriser består av Prøysenprisen, Teskjekjerringprisen og Prøysens ærespris. 

Prøysenprisen

Prøysenprisen gis for fremragende innsats innen musikk, visekunst eller diktning innenfor de genrene som forbindes med Alf Prøysen. Prisen tildeles skapende eller utøvende kunstnere, eller til oppmuntring for unge talenter.

Teskjekjerringprisen

Teskjekjerringprisen gis for fremragende innsats innen musikk, visekunst eller diktning innenfor de genrene som forbindes med Alf Prøysen, men med spesiell vektlegging på virksomhet rettet mot barn. Prisen tildeles skapende eller utøvende kunstnere, eller til oppmuntring for unge talenter.

Alf Prøysens ærespris

Juryen kan beslutte å dele ut Alf Prøysens Ærespris for langt og fortjenestefullt virke innen for de samme områdene som dekkes av de to andre prisene. Det er opp til juryen å bestemme om denne prisen skal deles ut.


Du kan se alle de tidligere vinnerne av Prøysenprisene her.


NOPA, Norsk Viseforum, Prøysenhuset og Norske Barne- og Ungdomsforfattere står for både oppnevning av juryen, og finansiering og utdeling av prisene. Prøysenhuset deltar også i arbeidet. Prisene deles ut på konserten Prøysen til byen i Kulturkirken Jakob i Oslo i november.


Send inn ditt forslag med en kort begrunnelse innen 19. mai. Nominasjonsskjema finner du her:



Foto: Rigmor Delphin

Spellemann 2025

I kveld samles vi for å feire musikken – og ikke minst de nominerte i kategorien viser. Dette er en hyllest til visekunsten, til ordene som bærer mening, og melodiene som setter seg i sjelen.

Vi i Norsk Viseforum er stolte og fulle av forventning foran kveldens begivenheter. Det er inspirerende å se hvordan visesjangeren fortsatt blomstrer, takket være dyktige artister som tør å formidle det nære, det sterke og det ærlige.

Vi gratulerer og ønsker lykke til til kveldens fire nominerte artister: Frida Ånnevik, Marie Løvås, Anna Kajander, og Lars Martin Myhre.

Her kan du se sendingen live: